Noe av formålet med å lage NRK-serien «Ett feitt liv» var, ifølge Ronny Brede Aase, å belyse hvor forvirrende det kan være å navigere i jungelen av kostråd. Det har de klart, men en uheldig bieffekt er at de også har skapt en del forvirring. TV-serien har nemlig ført til en del reaksjoner blant fagfolk som reagerer på misvisende påstander som fremlegges i programmet, som omtalt i Aftenposten. I tillegg ligger det nå en ny sak ute på NRKs nettsider med tittelen «Flere store studier: Klar sammenheng mellom fedme og lettbrus». Saken gir et feilaktig bilde av forskningen som foreligger når det gjelder lettbrus og fedme­ – og slår bena under den misvisende tittelen.

I denne kronikken vil vi først kort beskrive noen fenomener i forskning som er viktige å forstå for å tolke publiserte resultater rundt lettbrus og fedme, før vi vil problematisere noen av påstandene i NRKs artikkel.

De som drikker lettbrus er mer overvektige, men hvorfor?

I saken hevdes det at «ernæringseksperter» toner ned sammenhengen mellom lettbrus og fedme grunnet et fenomen kalt «revers kausalitet», som er en svært vanlig feilkilde i store befolkningsstudier der man undersøker ulike sammenhenger mellom eksempelvis kosthold og helse.

Disse observasjonsstudiene undersøker assosiasjoner, altså om to fenomener henger sammen statistisk. For eksempel at de som drikker mye lettbrus også er mer overvektige. Her kan man anta at lettbrusen er årsaken til overvekten, men det kan også være motsatt, at folk som er overvektige i større grad bytter fra sukkerholdig til lettbrus. Det er dette som menes med revers kausalitet. For å si noe om årsakssammenheng i forskning må eksponering (lettbrusdrikking) oppstå før utfallet (fedme).

Revers kausalitet oppstår når utfallet som i dette eksempelet, overvekt eller fedme, er årsaken til lettbrusdrikking. Dette kan i stor grad skyldes den sterke sammenheng mellom lettbrusdrikking og intensjonen om å gå ned i vekt, som omtalt i en artikkel i Nutrition and Diabetes. Men hvorvidt man lykkes med vektnedgang kommer an på kostholdet for øvrig også, ikke bare lettbrusdrikking. Det er dermed kanskje ikke så oppsiktsvekkende at man observerer en sammenheng mellom lettbrus og fedme i denne typen studier.

Lettbrus er et godt verktøy å ha

For å kunne trekke sterke konklusjoner om årsakssammenhengen mellom lettbrusdrikking og fedme må man gjøre studier der personer tilfeldig eksempelvis velges ut til å drikke sukkerholdig brus, lettbrus eller vann. Deretter sammenligner man grad av overvekt eller fedme innad i disse gruppene etter en viss tid.

I en slik type studie kan revers kausalitet umulig oppstå, ettersom eksponeringen for sukkerholdig brus, lettbrus eller vann forekommer før eventuell overvekt eller fedme oppstår.

Det er gjort mange studier av denne typen som undersøker effekten av lettbrusdrikking på overvekt og fedme i vekttapsøyemed. Resultatene går sterkt i retning av at lettbrus er et godt verktøy å ha i kassen når man skal ned i vekt, spesielt dersom det erstatter sukkerholdig brus, ifølge en artikkel i The American Journal of Clinical Nutrition

Store svakheter i studiene NRK bruker som grunnlag

I saken til NRK hevdes det at flere studier som undersøker om det er en direkte årsak mellom lettbrus og fedme viser at det er større sannsynlighet for fedme hos mennesker som drikker mye lettbrus. En skulle da tro at disse påstandene bygger på nettopp slike studier som er beskrevet i avsnittet over. Men studiene som NRK og deres eksperter lener seg på, er preget av store svakheter, noe som fører til at budskapet i saken blir misvisende.

I en av studiene, i Journal of American Geriatrics Society, er gjentatte øyeblikksbilder tatt av en populasjon over tid. Der hevdes det at den delen av befolkningen som drakk mest lettbrus på et senere tidspunkt hadde sterkest utvikling i overvekt og fedme. Problemet er at ved studiestart var hele 87 prosent av deltakerne som drakk mest lettbrus allerede overvektige eller hadde fedme. Forskerne hadde ingen oversikt over kostholdet til disse deltakerne for øvrig, men med tanke på at en så stor del av denne gruppen hadde overvekt og fedme ved studiestart, er det nærliggende å anta at livsstilen ikke var den beste. Dette er en betydelig feilkilde som kan ha påvirket resultatene.

Videre viser NRK i sin sak til en annen stor befolkningsundersøkelse i Journal of the American College of Cardiology, som er av bedre kvalitet. Også denne er beheftet med de samme svakhetene som nevnt over på grunn av måten undersøkelsen er utformet på. Til sist trekkes det frem en studie som observerer en sammenheng mellom lettbrusdrikking hos mor og overvekt hos barn etter ett år i Jama Pediatrics. Denne studien har også betydelige svakheter, deriblant at en høyere andel mødre som drakk mye lettbrus under graviditeten introduserte fast føde på et tidligere stadium (før barnet var fire måneder gammelt) enn mødre som drakk lite lettbrus under graviditeten. Det nevnes derimot ingenting om hvilken type eller hvor mye fast føde som ble introdusert for barnet. Dette er helt sentralt for å tolke om overvekt hos barnet skyldes lettbrusdrikking hos mor under graviditet eller andre forhold som barnets kosthold eller familiens generelle livsstil.

Kosthold, ikke lettbrus som fører til fedme

Vi reagerer sterkt på at NRK i sin sak skyver disse studiene foran seg som eksempler på studier som undersøker en direkte sammenheng mellom lettbrus og fedme. Det finnes nemlig mange klinisk kontrollerte forsøk (som denne i The American Journal of Clinical Nutrition, store samlestudier (som denne i International Journal of Obesity) og konsensusartikler (som denne i Nutritions Research Reviews) som nokså entydig viser at lettbrus isolert sett ikke fører til fedme.

Dersom man bytter ut sukkerholdig brus med lettbrus vil man derimot kunne forvente å gå ned i vekt, gitt at man holder resten av kostholdet konstant. Det skal nevnes at vi vet at noen kompenserer for dette byttet med et noe høyere inntak av energi fra annen mat, men ikke nok til å kompensere for det de sparte på å kutte sukkeret i brusen.

Poenget vårt står fortsatt ved lag. Det er ikke lettbrusen som fører til fedme. Det er det kostholdet for øvrig som gjør.

Det er selvfølgelig mye vi ikke vet

Samtidig imøtekommer vi selvsagt påstander om at det er mye vi ikke vet. I vitenskapens interesse skal det eksempelvis nevnes at noen store befolkningsstudier ikke klarer å tilskrive alle de observerte effektene til revers kausalitet. Det betyr at det kan være andre umålte variabler som også er med å påvirke denne sammenhengen, eller at lettbrusdrikking har en reell effekt på utvikling av overvekt og fedme. Et sterkt argument mot sistnevnte er likevel at i studier der lettbrusdrikking er kontrollert, er det en overveldende bevis for at lettbrus ikke fører til fedme, men tvert imot kan være et godt alternativ til sukkerholdig brus. Det må også nevnes at selv om det er mye vi ikke vet, så betyr ikke det at vi bør forkaste data av høy kvalitet som allerede foreligger.

LES OGSÅ:

Hvorfor spiser du mer når du egentlig er stappmett?

POPULÆRVITENSKAP: Syv av ti nordmenn lider av overvekt og fedme. Hvordan kan appetitten gjøre det med oss? Svaret ligger i hjernen, mens løsningen ligger et annet sted.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap