– Det er spesielt mye jern (og protein) i belgvekster som linser, bønner og soya. Inntaket av disse blant nordmenn flest har vært ganske lavt, mens veganere og vegetarianere spises belgvekster på daglig basis, skriver kronikkforfatterne.
– Det er spesielt mye jern (og protein) i belgvekster som linser, bønner og soya. Inntaket av disse blant nordmenn flest har vært ganske lavt, mens veganere og vegetarianere spises belgvekster på daglig basis, skriver kronikkforfatterne.

Helsefarlig myte om kjøtt og jernmangel

KRONIKK: Vegetarianere og veganere, som det blir stadig flere av, risikerer å bli avfeid med argumenter som «du spiser jo ikke kjøtt, klart får du jernmangel».

Publisert

Myten om at kjøtt er viktig for å unngå jernmangel spres i dag både av helsemyndighetene våre og store aktører som Nycomed . Mange risikerer forsinket diagnostikk og behandling hvis man tillegger kjøttinntaket for stor betydning. Kosthold, spesielt kosthold uten kjøtt, er sjeldent årsak til jernmangel hos voksne i den vestlige verden.

I sin artikkel «Slik unngår du jernmangel» nevner legemiddelselskapet Nycomed vegetarianere, variert kosthold og kjøtt flere ganger, mens sykdom som årsak til jernmangel er glemt.

Også norske helsemyndigheter bidrar til mytespredning når de i en artikkel på helsenorge.no med overskriften «Jernmangelanemi» nevner «For lite jern i kosten» som en av «de vanligste årsakene». De som «ikke spiser noe kjøtt eller animalske produkter» har ifølge artikkelen «større risiko for å bli blodfattige». Også når det gjelder behandling så skal kjøttinntak, og ikke underliggende sykdom, ha en mye større betydning.

Hvor mange av dem som har kraftige menstruasjoner, blødende magesår eller kreft, kan unngå jernmangel bare de spiser mye nok kjøtt?

«Du spiser jo ikke kjøtt, klart får du jernmangel»

Jernmangel er, selv i et land som Norge, fortsatt et utbredt fenomen. Dette har lite å gjøre med hvor mye kjøtt man spiser. Unormalt stort tap av jern, som ved for store menstruasjoner og magesår, og økt behov for jern, som hos gravide og barn, er de vanligste årsakene til jernmangel. Nettsiden Norsk helseinformatikk skriver følgende (noe som underbygges av flere kilder):

  • «Jernmangel skyldes som oftest kraftige menstruasjonsblødninger eller blødninger fra magetarm-kanalen.»
  • ·«Jernmangel oppstår når kroppens jernbehov overstiger jernopptaket fra kosten.»
  • ·«Dårlig kosthold og manglende opptak av jern i tarmen er sjelden alene en tilstrekkelig årsak til jernmangelanemi.»

Kvinner med unormalt store menstruasjoner kan gå glipp av lett tilgjengelig, enkel og effektiv behandling hvis man fokuserer for mye på kjøtt og kosthold. Hos eldre mennesker kan fokus og satsing på kjøtt skygge over de reelle underliggende årsakene som tarmkreft eller blødende magesår. Vegetarianere og veganere, som det blir stadig flere av, risikerer å bli avfeid med argumenter som «du spiser jo ikke kjøtt, klart får du jernmangel».

Ikke realistisk å kompensere for økt jernbehov med kjøtt

Å fremme kjøtt som viktig i behandling og forebygging av jernmangel er absurd, fordi det er ikke realistisk å kompensere for økt jerntap eller økt jernbehov med kjøtt. Tabletter med jerntilskudd som anbefales daglig i flere uker ved behandling av jernmangel inneholder mellom 27 og 100 milligram jern. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen anbefaler, som forebygging av jernmangel, tilskudd av 40 – 60 milligram jern daglig til gravide med ferritinverdier lavere enn 70 mikrogram per liter.

Dette tilsvarer flere kilo kjøtt per dag, fordi 100 gram kjøtt inneholder mellom 0,7 og 3,3 milligram jern.

Jernformen som finnes i kjøtt og fisk, hemjern, tas riktig nok bedre opp i tarmen enn ikke-hemjern, jernformen i planter og høydose-kosttilskudd. Samtidig påvirkes opptaket av ikke-hemjern av individets jernstatus, og ved lave jernlagre øker jernopptaket fra kosten betraktelig. I hvor stor grad et suboptimalt inntak av jern med kosten, som noen befolkningsgrupper har, er alene årsaken til jernmangel er derfor usikkert.

Jernmangel er ikke hyppigere hos vegetarianere enn hos altetere. Selv om jernlagrene, eller ferritinnivåer, er lavere hos vegetarianere enn hos kjøttspisere, er disse innenfor referanseområdet. Dette bør ikke forveksles med jernmangel eller anemi. I dag rettes det uforholdsmessig stort fokus på eventuelle mangler av næringsstoffer i vegetarisk kosthold. Hadde det vært like stort fokus på helseskadene ved dagens høye kjøttinntak, noe omtrent halvparten nordmenn har, hadde nordmenn sannsynligvis vært mye friskere.

Et kosthold uten kjøtt kan fint dekke behovet for jern. I motsetning til hva mange tror, er det ikke kjøtt men plantekost som er den fremste kilden til jern i det norske kostholdet. Ifølge Norsk legemiddelhåndbok kommer 30 – 35 prosent av jerninntaket i et vanlig norsk kosthold, fra korn og kornvarer. Frukt, bær, poteter og grønnsaker bidrar med 20–22 prosent, mens kjøtt, blod og innmat bidrar kun med ca. 20 prosent av det totale jerninntaket. I tillegg er det spesielt mye jern (og protein) i belgvekster som linser, bønner og soya. Inntaket av disse blant nordmenn flest har vært ganske lavt, mens veganere og vegetarianere spises belgvekster på daglig basis.

Måtte spist 1,5 kilo kylling hver dag

Ifølge den offentlige matvaretabellen.no er det en god del mer jern i korn, belgvekster og nøtter enn det er i kjøtt og kjøttprodukter. Det er mellom 0,7 og 3 milligram jern per 100 gram kjøtt – like mye som i en skive grovt brød. En porsjon havregrøt gir 1,7 milligram jern. Kylling, kalkun og svin, som er kjøtt-typen nordmenn spiser mest av, inneholder minst jern, omtrent 1 milligram per 100 gram kjøtt. Dagsbehovet for jern for en kvinne som har menstruasjoner er 15 milligram jern per dag.

Hvis kjøtt var den eneste kilden til jern i kosten, måtte en kvinne spist 1,5 kilo kylling- eller svinekjøtt per dag eller mellom et halvt og ett kilo storfekjøtt.

Hvordan slike kjøttmyter har oppstått, kan vi bare lure på. I en nylig Halloween-artikkel tillater Nortura (norsk kjøttbransje) seg å fleipe med at de som spiser lite rødt kjøtt ligner bleke zombier og vampyrer. Vi som er utdannet innen helse, medisin og ernæring, samt helsemyndigheter og legemiddelselskaper bør ikke ta dette på alvor.