For to-tre år siden skrev jeg to kronikker om ulike vindundermidler mot leddsmerter, «Levasan» og «FlexRepair», og fedme, «Verbisan». Markedsføringen av alle disse produktene inneholdt en spektakulær ansamling av former for fusk og fanteri.

Falske forskere, oppdiktede forskningsinstitutt og ikke-eksisterende tidsskrifter var smurt sammen i en lapskaus av fremmedord, godt krydret med eksotiske urter og strålende fornøyde kunder fra steder som Molde og Jørpeland.

Det er ikke vanskelig å finne lignende eksempler på hensynsløs bruk av løgn og bedrag for å markedsføre et produkt. Det oppsiktsvekkende var at disse svindelannonsene opptrådte i norske aviser som ellers pleier å ha et visst minimumskrav til redelighet og sannhetsgehalt i det de tilbyr leserne sine.

Både Nettavisen og Dagbladet hadde sluppet disse annonsørene til på sine nettsider. I etterkant kom begge med forsikringer om at de skal sette strengere krav til de som kjøper annonseplass hos dem. I Dagbladet sitt tilsvar skrev de:

«I Aller [som eier Dagbladet] føler vi oss trygge på at vi med Google i ryggen, som gjør enorme investeringer i arbeidet med å forbedre teknologien som skal gjenkjenne og stoppe ulovlige og useriøse aktører og som har over 1000 dedikerte personer ansatt til dette arbeidet, har bygget den beste grunnmuren som finnes.»

Så hva har skjedd?

Filtrene som skal beskytte oss mot de verste skurkene på dette markedet lekker som en sil, og svindlerne har åpenbart ekspandert til nye og enda mer respektable kanaler enn Nettavisen og Dagbladet.

Uten å lete eller anstrenge meg nevneverdig har norske aviser det siste året servert meg en lang rekke nye eksempler som følger nøyaktig det samme mønsteret jeg har beskrevet tidligere.

Det eneste jeg trenger å gjøre når jeg får slike annonser i fanget er å bruke Googles egne søkeverktøy for å dokumentere hvor omfattende og grov svindelen er. Dette er altså noe Google selv, med sine 1000 dedikerte ansatte, åpenbart ikke har evnet å gjøre.

Ny skavank og nye tilbud

For tre år siden hadde jeg vondt i en hofte da Levasan – vidunderkremen mot leddsmerter – begynte å dukke opp som annonser i nettavisene mine. Siden den gang har jeg skrantet enda mer, og fått såpass nedsatt hørsel at jeg har anskaffet meg høreapparat. Dette har sannsynligvis algoritmene der ute også fått med seg, og for noen måneder siden fant jeg denne annonsen på toppen av fronten til Dagbladet.no:

Da jeg klikket på denne annonsen kom jeg til en nettside med klar tale: «Høreapparat er bortkastede penger!». I tillegg vekker høreapparatet «skam og ubehag», det lager «irriterende pipelyder» og verst av alt: Det er grunnen til at man får «infeksjoner som forverrer hørselstap».

Heldigvis har nordmannen professor Kjell Bratland utviklet «en naturlig makromolekylær formel» og som ligger bak produktet «Relixen Oil» – på tilbud til 897 kr per flaske hvis man bestiller lynraskt.

Over 14 000 brukere har i løpet av 14 dager fått «regenerert hørselscellene», og har allerede kastet høreapparatene sine. Vi får hilse på en av dem, Jon Malm (72) fra Bergen, som ifølge ham selv var «stokk døv». Nå, etter å ha dryppet oljen i ørene sine i noen uker fryder han seg over å kunne høre trærne rasle og fuglene synge i parken igjen.

Jon Malm heter for øvrig Ján Martinský i Slovakia, hvor han promoterer et produkt med navnet «Nutresin – Herbapure Ear». I Italia opptrer han som Livio Ferri, kjent for en mirakuløs helbredelse av et alvorlig skulderproblem, naturlig nok ved hjelp av helt andre midler enn Relixen Oil.

En ny annonse for Relixen Oil dukket i januar opp på tv2.no. Her er det ikke lett å skjønne hva som er artikkel og hva som er svindelannonse. Det er også vanskelig å vite om sammenstillingen av de to er tilfeldig. Hvem er det algoritmene har peilet seg ut her? Er det hørselssvekkede meg, døve Sanne eller alle de andre som hører dårlig og er interessert i å lære om hvordan Sanne har løst en ekstrem variant av problemet?

Et mangfoldig powerpointbilde

Hvis du gjør Google-søk basert på andre bilder fra nettsiden til Relixen Oil får du flere overraskelser. Eksempelet under fant jeg igjen i en lang rekke varianter, og hvor eneste forskjell er at øret på powerpointen er byttet ut med en annen kroppsdel.

De fire nederste bildene er utdrag av trefflista for et omvendt bildesøk basert på det øverste bildet.

Dette dreier seg om nye annonser som bruker de samme teknikkene: Et sammensurium av løgn og bedrag og manipulerte bilder. Da jeg klikket videre på trefflista ovenfor fant jeg en svenskspråklig artig variant av svindelen: potensmiddelet Drivelan Ultra. Her er det et annet apparat som vekker «skam og ubehag» og til slutt blir kastet, nemlig svenskenes penispumper.

Igjen er det 14 000 fornøyde kunder, og det at de alle er fornøyde er kanskje ikke så rart når 98 prosent av dem fikk ereksjon etter fire sekunder, og hver gang varte den 45 minutter (+/- 3 min).

En gammel kjenning fra Langesund

På Eurosport.no dukket det i forrige måned opp en gammel kjenning: et bilde og en tekst som begge er helt identisk med en av annonsene som ble brukt i markedsføringen av Levasan for tre år siden, den gang formidlet gjennom Nettavisen.

Det nye middelet mot leddsmerter heter denne gangen Ariavin. Her er det professor Lasse Rønningen som har oppdaget vidundermiddelet som pussig nok - i likhet med både øredråpene og potensmiddelet Drivelan Ultra – også er basert på en «makromolekylær formel». Denne gangen er det ikke døde hørselsceller eller slappe peniser, men brusk som vekkes opp til nytt liv.

Avsløringen av Levasan har altså bare ryddet plass til et nytt produkt med nytt navn. Når svindlerne ikke engang har giddet å bytte ut bildet og det ambisiøse løftet om eliminering av leddsmerter på 7 sekunder, sier det noe om hvor stor respekt de har for det dedikerte kontrollapparatet.

Fra sykdom og skavanker til språk

Svindlerne forsøker ikke bare å profittere på mine og andres skavanker, men også på våre drømmer – for eksempel om å lære oss ett eller flere nye språk med så lite anstrengelse som mulig. Dette bildet av Johanne fra Hokksund snublet jeg over på Dagsavisen.no i fjor høst:

Rundt samme tiden dukket disse tre opp på ulike sider på Dagbladet.no:

Alle disse annonsene ledet til en nettside så full av løgn og bedrag at det skal godt gjøres å finne noe som helst som er sant der. Her har svindlerne virkelig slått på stortromma, for mannen bak den nye språklæringsmetoden, nevrolingvisten og multipolyglotten professor Tom Erik Dahle, skal ha blitt nominert til Nobelprisen for sin oppdagelse.

Onani med enda en overraskelse

I 2010 skrev jeg en kronikk på forskning.no om et helt annet tema, nemlig runking blant namibiske børsteekorn. I utgangspunktet er kanskje dette et litt sært tema, men tro meg, det hele dreide seg egentlig om det mest grunnleggende prinsipp for vitenskapelig virksomhet: jakten på sannhet og kvalitetssikring av kunnskap.

Ni år senere besøkte jeg igjen den gamle kronikken min, og fikk til min store bestyrtelse Johanne fra Hokksund rett i fleisen!:

Når svindlerne klarer å få innpass selv på forskning.no – her inne hvor du leser akkurat nå – hvor er det da de ikke er?

Digitale gribber

Det er god grunn til å anta at jeg utsettes for flere svindelannonser enn andre. Mine kroppslige skavanker har sannsynligvis blitt fanget opp av algoritmer som så benytter denne informasjonen til å eksponere meg for svindelprodukter. De digitale gribbene har med andre ord begynt å sirkle rundt meg, og norske nettaviser er åpenbart ikke noe trygt sted å oppholde seg.

Det finnes imidlertid en annen og kanskje enda mindre hyggelig forklaring på at akkurat jeg kan være ekstra utsatt for svindelforsøk formidlet gjennom annonser i norske aviser.

Jeg har aldri gitt uttrykk, for eksempel gjennom et Google-søk, for noen ønske om å lære noe nytt språk. Likevel ble jeg gjennom flere måneder forfulgt av disse menneskene med de rare brillene og med multipolyglotten professor Tom Erik Dahle lurkende i bakgrunnen.

Her er det nok også en mulighet for at algoritmene er spesielt ivrig etter å nå akkurat meg, rett og slett fordi de har klassifisert meg som lettlurt eller dum. Jeg har brukt timer og dager inne på nettsider som markedsfører svindelprodukter av ulike slag. For tre år fanget kanskje algoritmene opp at jeg til og med kjøpte en tube med Levasan for 697 kroner – riktignok ene og alene for å ha informasjonen om adresser og betalingskanaler klar hvis økokrim eller forbrukerombudet skulle ringe.

Det ligger en hjerterå kynisme bak det å aktivt bruke andres lidelse for å lure penger fra dem. Men det er en enda eklere tanke om gribbene systematisk identifiserer og sikter seg inn på de mest naive og lettlurte blant oss. Det nifse bakteppet her er at dette er en teknikk med et klart potensial for å markedsføre andre typer løgn og bedrag overfor mennesker som ikke bare har kjøpekraft, men også stemmerett og det lille som skal til av kompetanse for å dra i gang en Facebook-side hvor løgnene kan dyrkes og spres videre.

Les svaret fra Google: – Vi fjerner årlig mer enn 2,3 milliarder annonser som bryter med retningslinjene våre.