I Norge går hvert år 2,2 millioner sauer og lam på utmarksbeite og disse produserer ca 4 millioner kilo ull. Norsk kvit sau (NKS) med hvit ull er den vanligste sauerasen og utgjør over 70 prosent av alle sauer i Norge.

Men er du klar over at omtrent 75 prosent av all den ullen som produseres i Norge, ikke brukes i norsk industri? Og at en del sauebønder får så dårlig betalt for ullen at de heller brenner, kaster eller graver den ned i stedet for å levere den? Særlig gjelder det de sauebøndene som har de tradisjonelle norske sauerasene gammelnorsk sau, grå trøndersau og gammelnorsk spælsau med naturlig farget ull.

Norsk ull blir vegg-til-vegg-tepper i England

Naturlig farget ull er altså veldig mye dårligere betalt enn hvit ull. Derfor opplever gjerne disse sauebøndene at regnskapet går i minus fordi betalingen for ullen er så lav at den ikke dekker kostnaden med å få klippet sauene.

Det meste av norsk ull, rundt 90 prosent, samles inn og klassifiseres etter et system kalt norsk ullstandard, som deler inn ullen etter ulike kvaliteter. Blant annet blir sauerase eller ulltype (crossbred, spæl, pelsull), farge og tykkelse på ullfibrene vurdert.

Selv om andelen ull vi bruker innenlands har gått opp, så eksporterer vi likevel tre fjerdedeler av ullen fra norske sauer. Samtidig importerer vi ull fra blant annet New Zealand, Australia og Sør-Amerika. Hva skjer med all den ullen som ikke brukes i Norge? Den blir omsatt på verdensmarkedet og mye brukes til gulvtepper, blant annet til vegg-til-vegger-tepper i England.

Å finne bruksområder og etablere industri også for naturlig farget og nedklassifisert ull må til for at også denne ressursen skal verdsettes og skape verdi hos både ullmottak og bonden.

Kan ull få nye bruksområder?

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ønsker å sette fokus på den ressursen som ligger i norsk ull. Ull er et biologisk nedbrytbart produkt fra grønne ressurser, som har potensial til å være en del av bærekraftige løsninger i fremtiden.

Situasjonen i dag er at ullkvaliteter som ikke får tilskudd, er en utgiftspost for bonden og resten av verdikjeden. Fordi det koster mer å få den levert enn det betales så velger gjerne bonden å brenne, kaste eller grave ned noe av ullen.

Det er tidligere utført en del kartlegginger og undersøkelser på dette feltet. Noen ullkvaliteter kan anvendes på nye områder, for eksempel kan ull brukes som vekstmedium og erstatte eller supplere torv. Ull kan også være aktuell som jorddekke og brukes i stedet for plast i blant annet plantepotter og til kompostdekke.

Forsker på verdifull ull

Listen over muligheter er lang og vi i NIBIO jobber i samarbeid med bransjeaktøren Animalia og Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) med å lage en oversikt over disse mulighetene i forskningsprosjektet VerdifULL.

NIBIO er nå i gang med et nytt prosjekt kalt Innlandsull, finansiert av Statsforvalteren i Innlandet. I dette prosjektet vi vil undersøke muligheter knyttet til økt verdiskaping av ull i fjellandbruket i Innlandet.

Ressursen er der og vi må se på hvordan den kan bli verdifull for både bonden og verdikjeden. Vi vil undersøke hvilken interesse, muligheter og hindringer det er for økt videreforedling og nye anvendelser, og hvor godt egnet slik ull er som for eksempel vekstmedium.

Naturlig farget ull, god som gull?

Vi håper at vårt arbeid kan bidra til at mer av ullen som produseres i Norge når både norske innbyggere og turister og bidrar til å skape verdier. Heldigvis finnes det noen som ser muligheter der andre ser problemer. Hillesvåg ullvarefabrikk like nord for Bergen lager garn av farget ull fra både pelssau og fra gammelnorsk sau, også kalt villsau. De så på de vakre grå tonene som en mulighet, ikke som en feil.

Mye av ullen reiser kort – mange av sauebøndene holder til på Vestlandet. Fabrikken tenkte nytt og det har ført til et stort oppsving for spinneriet.

Kanskje er naturlig farget ull en parallell til de små potetene, som en gang ble sett på som grisemat, men som du i dag finner på de fineste restauranttallerkener. Ull, selv om den er grå, kan likevel være god som gull.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap