Når menn dreper sine kvinnelige partnere, er det som regel etter en lang prosess: først stormende forelskelse og så ekstrem kontroll fra mannens side. (Illustrasjonsbilde: Daniel Jedzura, Shutterstock, NTB scanpix)

Drapsmenn går gjennom åtte faser før de myrder sin partner eller eks-partner, ifølge ny forskning

Stalking av tidligere kjærester og kontrollerende atferd bør få varsellampene til å blinke.

Når menn dreper sine partnere eller eks-partnere, har de ofte vært ekstremt kontrollerende. Og udåden er som regel mye bedre planlagt enn tidligere antatt.

Det viser en ny britisk studie som har sett nærmere på hva som hendte fram mot 372 kvinnedrap i England fra 2012 til 2015. Resultatene er publisert i tidsskriftet Violence Against Women.

En av de som står bak studien er Jane Monckton Smith, førsteamanuensis i kriminologi ved University of Gloucestershire. Hun har identifisert et veldig klart handlingsmønster i åtte trinn som typisk går forut for menns drap på kvinner de har hatt et intimt forhold til. Det er for eksempel vanlig at forholdene veldig raskt blir seriøse, med bryllup eller barn, før mannen forsøker å kontrollere kvinnen.

Ved å lære av erfaringene fra tidligere mord er det altså mulig å peke ut hvilke typer parforhold som kan være farlig for kvinner. Smith håper at politifolk, helsepersonale og myndigheter kan ha dette i bakhodet når de møter kvinner.

– Åttetrinnsmodellen kan brukes i samspill med andre former for risikovurdering. Den kan bidra med en ekstra dimensjon når fagpersoner og ofre skal bestemme hva de skal gjøre, konkluderer Smith.

De 8 trinnene mot mord

Kriminologen har fokusert på det forskerne kaller Intimate Partner Femicide – altså kvinnemord begått av en partner.

Hun så nærmere på perioden 2012 til 2015, da det i England ble begått 372 slike drap. Smith samlet inn informasjonen via hjemmesiden Counting Dead Women. Den registrerer medieomtale av mord på kvinner i Storbritannia.

På bakgrunn av fellestrekk i forhistoriene til mordene kom Smith fram til følgende åtte trinn menn gjennomgår slike drap:

1. Mannen har tidligere vært kontrollerende eller voldelig overfor partnere, eller forfulgt kvinner.

2. Det går raskt når de to møter hverandre. Mannen viser kvinnen mye oppmerksomhet og får henne til å forplikte seg, og forholdet blir seriøst veldig fort. Han kan for eksempel flytte inn til henne på den kvelden de møtes. Eller det kan gå ganske kort tid før de to skal ha barn. Noen ganger gifter de seg etter få måneder. Offerets familie påpeker ofte at ting går uvanlig raskt.

3. Forholdet blir preget av mannens kontrollbehov. Forut for alle 372 mordene var mannen svært kontrollerende. Noen ganger var han voldelig. I noen tilfeller overvåket og forfulgte mannen kvinnen fordi han mente hun var utro.

4. Mannen opplever at makten hans over kvinnen er truet. Det kan for eksempel være at myndighetene griper inn og sørger for separasjon. Men det kan også være at kvinnen truer med å forlate mannen. Noen ganger er det ingen egentlig grunn.

5. Mannens ønske om å kontrollere kvinnen blir trappet opp. Det ser ut til å være et forsøk på å gjenopprette kontroll eller status. For å oppnå det kan han bruke en rekke taktikker. For eksempel å tigge om tilgivelse, gråte, true med vold, være voldelig, forfølge kvinnen eller true med å begå selvmord. Denne fasen kan være kort eller lang.

6. Tanken om mord oppstår. Tanken om drapet oppstår når mannen opplever at tapet av kontroll og status blir akutt. Typisk føler mannen at han er det virkelige offeret, og at kvinnen og/eller systemet behandler ham urettferdig.

7. Mannen planlegger mordet. Han kan sette seg inn i ulike måter å begå drap på. Han kan skaffe seg våpen. Hvis han planlegger å begå selvmord også, kan han bruke krefter på juridiske forhold som testamente. Han kan vurdere hvordan han kan kvitte seg med liket. Noen ganger har det blitt funnet veldig detaljerte planer. Samtidig holder mannen øye med offeret, og han kan planlegge hvordan han kan sørge for å bli alene med henne. For eksempel under påskudd av å skulle hente noe hos henne.

8. Mannen begår drapet. Det kan bli begått på mange måter. Noen ganger blir vitner eller barn også drept. Han kan forsøke å skjule mordet, men noen ganger tilstår han med en gang. Det kan også være at mannen tar sitt eget liv.

– Drapene blir begått på mange måter. Men trinnene som leder opp til handlingen, er nokså konsistent, konstaterer Jane Monckton Smith.

Færre mord å undersøke i Danmark

I perioden 2009 til 2011 var det ifølge politiet i Danmark 36 drap i nære relasjoner. 30 var menn som drepte kvinnelige partnere eller tidligere partnere.

Det framgår av den eneste studien av fenomenet i Danmark, rapporten «Forebyggelse af drab og dødelig vold i nære relationer», fra 2016. Studien ble til på initiativ fra Nell Rasmussen, med økonomisk støtte fra Trygfonden.

Rasmussen synes at den britiske studien er veldig interessant. Blant annet fordi den er basert på en stor datamengde.

Materialet fra Danmark var for lite til å trekke lignende konklusjoner.

– Men det er en betydelig likhet i den danske og den engelske studien, mener Rasmussen.

VG har kartlagt samtlige partnerdrap i Norge siden 2000. I perioden er 150 kvinner og 18 menn drept av sine partnere.

Kontrollbehov er en viktig faktor

Både den engelske og den danske forskningen tyder på at mennene har vært svært kontrollerende.

Men Nell Rasmussen mener at problemet ikke er like utbredt i Danmark. Selv om de to landene ligner, er det også visse kulturelle forskjeller.

– I England er det mer tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Mannen har større behov for å opprettholde kontrollen. Det er ikke like vanlig i Danmark, sier Rasmussen.

De åtte trinnene kan være nyttige

Nell Rasmussen forteller at det er forskjeller på det britiske og det danske datamaterialet. Blant annet er ikke politirapportene like detaljerte. Det gjør det det enda vanskeligere å trekke sikre paralleller.

– Vi har ikke grunnlag for å avgjøre om det samme forløpet gjelder i Danmark, sier Rasmussen.

Modellen kan imidlertid brukes i videre forskning.

– Det er så mange indikatorer på at tilnærmingen til Jane Monckton Smith er nyttig. Så får vi se hvor langt vi kan komme med de danske dataene, sier Rasmussen.

Seniorforsker: Fornuftig forskning

Mai Heide Ottosen, som er seniorforsker ved danske VIVE – Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd, forsker på foreldre som dreper barna sine. Hun forteller at hun bruker en tilsvarende tilnærming som i den engelske studien.

– Smith ser på hva som karakteriserer disse dødsfallene, og det kan brukes til å vurdere risiko. Det lar oss si: Hvis en kvinne ser visse tegn, så er det best at hun kommer seg ut av forholdet, sier Ottosen.

Hun understreker at kvinner har grunn til å ta dette på alvor.

– Man kan ikke konkludere med at stalking av tidligere kjærester, eller noe andre av trinnene, nødvendigvis ender med at en kvinne blir drept. Men de kan være en advarsel, sier Ottosen.

– Jeg har sett flere eksempler på kvinner i forhold som starter med stormende forelskelse og senere utvikler seg til kontrollerende atferd. Kvinner i slike forhold kan ha god grunn til å oppsøke et krisesenter, sier Ottosen.

Det finnes andre risikomodeller

Ottosen forteller at det allerede finnes tilsvarende redskaper. Politiet bruker det når de skal vurdere om kvinner er i fare.

I skandinaviske land bruker politiet redskapet SARA (Spousal Assault Risk Assesment Guide). Og i USA og Canada bruker man DA-LE (Danger Assessment for Law Enforcement).

Jane Monckton Smith kommer med et tredje alternativ.

Etterlyser forskning på kontrollbehov

Den engelske rettsmedisineren som står bak de åtte trinnene, mener det trengs ytterligere forskning. Hun mener det kan være relevant å undersøke hvordan britiske leger, sykepleiere og sosialarbeidere kan bli flinkere til å identifisere kontrollerende menn:

– Det kunne være interessant å utvikle programmer som fokuserer på kontroll. Og vi trenger forskning på hvordan ofre kan forlate slike parforhold på en trygg måte.

Referanse:

J. Monckton-­Smith: «Intimate Partner Femicide: using Foucauldian analysis to track an eight stage relationship progression to homicide», Violence Against Women (2019), DOI: 10.1177/1077801219863876

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS