De siste årene har 100.000 mennesker blitt drept og 100.000 er meldt savnet i Mexico. Likevel er den langsiktige trenden at drapsratene synker, mye takket være utdanning, skriver tre forskere. Avbildet: Skoleelever i Mexico.
De siste årene har 100.000 mennesker blitt drept og 100.000 er meldt savnet i Mexico. Likevel er den langsiktige trenden at drapsratene synker, mye takket være utdanning, skriver tre forskere. Avbildet: Skoleelever i Mexico.

Utdanning reduserte kriminalitet i Mexico. Mer velferd kan redusere volden ytterligere

KRONIKK: Nedgangen i kriminalitet i Mexico kan tilskrives at flere får mer skolegang.

Mange forskere hevder at utdanning kan redusere kriminalitet, enten ved å endre individuelle verdier eller insentiver, ved å integrere enkeltpersoner bedre i lokalsamfunn, eller ved å redusere muligheter for å delta i kriminalitet. I en ny studie finner vi sterk støtte for at utdanning kan redusere voldelig kriminalitet målt med drapstall, på grunnlag av data fra Mexico.

En stat på randen av sammenbrudd

Ved første øyekast kan det virke underlig å se på nedgang i vold i Mexico, siden landet har opplevd en omfattende bølge av vold i den såkalte narkotikakrigen, etter at regjeringen i 2006 satte inn militæret for å slå ned på narkotikahandel og dyrking.

Det er anslått at over 100.000 har blitt drept i organisert kriminalitet mellom 2007 og 2018, og mer enn 100.000 personer meldt savnet. Magasinet National Interest beskrev i 2015 Mexico som en stat på randen av sammenbrudd.

Men den langsiktige trenden i Mexico viser faktisk en dramatisk nedgang i drapsraten. Data fra Mexicos statistiske sentralbyrå (INEGI) viser en klar nedgang fra rekordhøye 67 per 100 000 innbyggere i 1940 til vel 8 i 2007.

I løpet av denne perioden økte tilgangen til utdanning dramatisk. I 1960 hadde mindre enn 40 prosent av befolkningen over 5 år i Mexico fullført ett års skolegang, men i 2015 var andelen over 96 prosent.

Obligatorisk ungdomsskole fra 1993

Det er mange andre sosiale endringer enn utdanning som kan tenkes å redusere vold og drap, inkludert økonomisk utvikling og mer effektive politiske institusjoner. Men vi kan isolere effektene av utdanning gjennom en reform i Mexico i 1993 som innførte obligatorisk utdanning på ungdomskolenivå.

Til tross for suksessen med Mexicos utdanningsreformer har narkotikakrigen brakt drapsraten tilbake til samme nivå som tidlig på 1990-tallet.

Deltakelsen i utdanning på ungdomsskolenivå økte fra 66 prosent i 1992 til 84 prosent i 2000, og mer enn halvparten av økningen fant sted i de første tre årene etter reformen. Reformen ble innført for å øke landets økonomiske konkurranseevne snarere enn for å redusere kriminalitet, og i artikkelen viser vi at nedgangen i kriminalitet ikke kan tilskrives konsekvensene av andre økonomiske reformer eller den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA).

Dramatisk global økning i utdanning

Våre funn fra Mexico gjenspeiler forskning fra høyinntektsland som viser at utdanning kan redusere kriminalitet, og viser at de samme mekanismene også ser ut til gjelde i land med mindre utviklede økonomier og uten mer etablerte demokratiske politiske institusjoner.

Data fra UNESCO viser en dramatisk global økning i utdanning siden 1970, og andre land i Latin-Amerika som Colombia, Honduras og Guatemala har sett store fall i drapsratene, selv om de ennå er høye i globalt perspektiv.

Å investere i utdanning bedrer ikke bare mulighetene for personer med mer utdanning, men kan også ha mer omfattende samfunnsmessige konsekvenser. Høy kriminalitet vil sannsynligvis avskrekke næringsvirksomhet, og utdanningspolitikk kan gi viktige positive bidrag til å øke investeringer og næringsvirksomhet gjennom lavere kriminalitet.

Narkotikakrigen brakte drapsraten tilbake

Til tross for suksessen med Mexicos utdanningsreformer har narkotikakrigen brakt drapsraten tilbake til samme nivå som tidlig på 1990-tallet (19,1 per 100.000 innbyggere i 2010). Men drapene har også endret karakter.

Det har vært en nedgang i mellommenneskelig vold og en stor økning i væpnede konfrontasjoner med eller mellom narkotikakarteller. Utdanning har begrensede muligheter til å påvirke narkotikarelatert organisert vold.

Mange latinamerikanske land har innført såkalte mano dura eller nulltoleransestrategier for å bekjempe høy kriminalitet og høye drapstall. Men å forsøke å avskrekke kriminalitet bare gjennom strengere straffer er neppe en bærekraftig strategi.

Som Tony Blair bemerket i sin berømte tale til Labours årsmøte i 1995 er det nødvendig både å være tøff mot kriminalitet så vel som mot årsakene til kriminalitet.

Begrenset velferd

Velferdstiltak for barn, helse, og arbeidsledighetsstøtte kan gi viktige bidrag til å redusere kriminalitet og vold selv under den meksikanske narkotikakrigen. Velferdsytelser i Mexico er fortsatt svært begrensede, uten noen nasjonal arbeidsledighetsforsikring, og under gjennomsnittet for andre latinamerikanske land.

Studier i OECD-land viser at programmer for barndom og mer generøse velferdsordninger som arbeidsledighetstrygd kan bidra til å redusere kriminalitet. Bedre støtte og bedre muligheter på arbeidsmarkedet kan redusere de kortsiktige materielle insentivene til å delta kriminalitet samt gjøre det mindre sosialt akseptabelt å samarbeide med organisert kriminalitet.

Studier fra Mexico viser at målrettede tiltak kan forhindre tidligere fanger fra å begå nye lovbrudd. For eksempel har den ikke-statlige organisasjonen La Cana gjort forsøk på å støtte rehabilitering av unge fanger og forhindre fremtidig voldskriminalitet gjennom opplæring for bedre muligheter på arbeidsmarkedet. Liknende tiltak kan bli satt i gang på nasjonalt nivå.

Håp

Da president Andres Manuel Lopez Obrador kom til makten in 2018, lovet han å øke velferdsytelsene og redusere fattigdommen for å stoppe vold, under slagordet abrazos no balazos (klemmer, ikke kuler). Regjeringen har så langt ikke klart å redusere den organiserte voldelige kriminaliteten; den nasjonale sikkerhetsstrategien har så langt fortsatt væpnet konfrontasjon uten større sosiale reformer.

Hvis narkotikavolden avler mer vold, så kan Mexico synes å være i en håpløs situasjon. Men våre funn om effekten av mer utdanningen og de sannsynlige virkningene av velferdsreformer gir håp om lysere fremtidsutsikter for Mexico - hvis Lopez Obrador gjør slagord om til politisk handling.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS