Norske helseregistre er viden kjent fordi de er så komplette og har så høy kvalitet. Dataene herfra er ettertraktede, og bruken er utstrakt, både i forskning og blant de som skal ta beslutninger som angår helsesektoren.

På kreftfeltet har vi likevel lenge hatt en betydelig mangel og et stort savn: Vi har visst lite eller ingenting om dem som får medikamentell kreftbehandling, som ny og avansert immunterapi, men også mer tradisjonell kjemoterapi. Hvem er de? Hvor i landet bor de? Hvor gamle er de? Og hvordan går det med dem etter behandlingen?

Tiden har kommet!

Dette har det så langt ikke vært mulig å si noe særlig innsiktsfullt om. Gjennom pressen dukker det stadig opp historier om kreftpasienter som har fått livet forlenget, og kanskje til og med blitt kreftfrie etter behandling med nye kreftmedisiner. Vi kan også lese historier om alvorlig syke mennesker som ikke får behandling fra det offentlige, men som velger å gå til drastiske steg for å finansiere behandling selv.

Selv om det etter hvert har blitt mange slike enkelthistorier, er de likevel ikke egnet til å tegne det komplette bildet av tilbudet som kreftpasienter i Norge får.

Men nå har endelig tiden kommet: de viktige dataene om medikamentell kreftbehandling i Norge er omsider på plass i Kreftregisteret!

Første gang i Norge

Det måtte et omfattende og unikt prosjekt til for å få dette på plass. Prosjektet INSPIRE (INcreaSe PharmaceutIcal REporting) har vært helt avgjørende i arbeidet.

Alle vi som har bidratt for å få det til spretter nå den digitale champagnen sammen, i visshet om at dette kan bidra til mer kunnskap, en god og likeverdig fordeling av kreftmedikamenter, og at vi enda raskere kan innføre nye behandlingsalternativer i den norske helsetjenesten.

INSPIRE er et unikt samarbeid mellom Kreftregisteret, INVEN2, Legemiddelindustrien (LMI), 12 legemiddelfirmaer, Kreftforeningen og alle de fire regionale helseforetakene. Så vidt vi vet er dette det første eksemplet i Norge på at et så bredt samarbeid er blitt formalisert for å løse et konkret problem på helsefeltet. Vi har med dette gitt oss i kast med særs ubrøytet mark, men samarbeidet har heldigvis vist seg å bli svært vellykket.

De første resultatene

Vi kan nå presentere de aller første, tidlige funnene om bruk av kreftmedikamenter for pasienter med lungekreft. Blant annet ser vi at om lag 20 prosent av alle pasientene med lungekreft nå får immunterapi mot sin sykdom, og at de fleste som får slik behandling har sykdom i avansert stadium. I tiden framover kommer også flere analyser, blant annet for å se på overlevelsen hos disse.

Mye av årsaken til at Kreftregisteret tidligere ikke har hatt en slik oversikt, er at det i praksis ikke har vært mulig å få fatt i denne informasjonen i på en fornuftig måte. Kreftregisteret kunne i teorien krevd at personell på sykehusene skulle rapportert informasjonen manuelt, men det ville vært tidkrevende og lite hensiktsmessig – og særlig hvis det er mulig å få drahjelp fra digitaliserte fagsystemer.

Det er mulig, viser det seg, men etter hvert ble det også tydelig at dette er enda mer komplisert enn ventet. Til gjengjeld har prosjektet også løst mye mer enn vi turte å håpe på. INSPIRE gikk fra å være en pilot for innsamling av data til faktisk å resultere i en etablert, langsiktig løsning for uttrekk av medikamentelle data fra sykehusenes fagsystemer til Kreftregisteret.

Dette har vært mulig takket være sterk støtte på alle nivåer, samt den økonomiske rammen fra firmaene og fra Kreftforeningen.

Kan gi norske pasienter tidlig tilgang til nye kreftmedikamenter

Kliniske studier er viktige, og en forutsetning for at nye medikamenter skal komme på markedet. Likevel er det begrensninger i hvor mye det er mulig å avdekke gjennom kliniske studier, med sine nøye utvalgte deltakere. Mer kunnskap om hvordan medikamenter virker kommer først når sammensatte pasientgrupper i «den virkelige verdenen» får dem, og immunterapi er en så ung gren av medisinen at det fortsatt er mye vi ikke vet.

Samtidig er det sjelden at det er mulig å følge opp og overvåke bruk og effekt like nøye som vi nå blir i stand til å gjøre i Norge. Denne kartleggingen kan være interessant for internasjonale legemiddelselskaper, og Norge kan bli godt egnet for såkalte «Real World»-studier. I så fall kan det komme norske pasienter til gode, i form av ekstra tidlig tilgang til lovende, nye kreftmedikamenter.

Medikamenter og data må utnyttes til fulle

Presisjonsmedisin innebærer at behandlingen skal tilpasses hver pasient og pasientens sykdom. Da bør vi også rigge oss sånn at et system som tar beslutninger på gruppenivå, ikke forhindrer at pasienter får en behandling de kunne hatt god nytte av.

Presisjonsmedisinen gjør det imidlertid utfordrende å utføre de store kliniske studiene, hvor man kunne trekke relativt gode konklusjoner om langtidseffekter ut fra studieresultatene. Med stadig færre pasienter i en studiegruppe, står myndighetene overfor mye usikkerhet når de skal ta beslutninger om å innføre nye kreftlegemidler. Her vil myndighetene få en mulighet til å innføre legemidlene, med en betingelse om blant annet innhenting av data fra virkeligheten.

Kanskje kommer da «real world data» til å vise at noen medikamenter ikke har like god effekt som antydet i kliniske studier. Det kan i så fall medføre at retningslinjer justeres, og at tilgangen til medikamentene strammes inn. Ingen er tjent med at pasienter får behandling de ikke har nytte av – aller minst pasienten selv.

Vi står fortsatt bare på terskelen av en helt ny verden av immunterapi og medikamenter mot kreft. Nå er håpet vårt at både medikamentene og dataene om dem blir utnyttet til fulle, og til det beste for både dagens og morgendagens pasienter, så vel som for samfunnet totalt sett.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap