Askøy kommune har gjennom mange år arbeidet systematisk for å bedre kommunens kreftomsorg gjennom hele sykdomsforløpet, men innså at tilbudet for rehabilitering etter kreftsykdom var mangelfullt. Forskere og fagfolk har derfor samarbeidet om en ny modell for kommunal kreftrehabilitering.

I modellen ble kreftrehabilitering tilknyttet kommunens allerede eksisterende Frisklivssentral. (En kommunal helsetjeneste som fremmer sykdomsforebygging og sunn livsstil, red.anm.) Der får kreftoverlevere tilbud om grupperehabilitering over 12 uker med oppmøte to ganger ukentlig. Deltakerne setter seg individuelle og konkrete mål for rehabiliteringsperioden sammen med fagpersonell, får fysisk trening, undervisning i aktuelle emner som trening, ernæring, fatigue/utmattelse og rettigheter. De får også individuell oppfølging av mål og egne utfordringer og treffe andre i samme situasjon.

Kreftbehandlingen har en pris

Kreft er en av våre mest alvorlige og utbredte sykdommer med rundt 35 000 nye tilfeller årlig. Tidlig diagnose og en sammensatt og persontilpasset kreftbehandling har gitt en stor økning i overlevelse. Rundt 74 prosent lever 5 år etter diagnose og ca. 484 000 nordmenn lever med eller har overlevd kreft.

Suksesshistorien har imidlertid en bekymringsfull bakside. Kreftbehandlingen er ofte intensiv og langvarig, der mange kreftoverlevere får betydelige kortvarige, vedvarende, eller livslange fysiske, mentale og sosiale senvirkninger. Noen senskader er livstruende, som tilbakefall, ny kreftsykdom eller utvikling av kroniske sykdommer. Andre fysiske og psykososiale senskader kan i sterk grad påvirke helse og livskvalitet, både på kort og lang sikt. Redusert arbeidskapasitet, nerveskader, nedsatt hukommelse og konsentrasjon, seksuelle problemer, angst/depresjon, er bare noen av disse.

Mange føler seg overlatt til seg selv

Tross betydelige senvirkninger blir disse ofte stående udiagnostisert og ubehandlet. Resultatet kan bli redusert helse, livskvalitet eller uførhet. Kreftoverlevere rapporterer om begrenset informasjon om senskader, lite forberedelse til og oppfølging etter kreftbehandlingen, samt manglende kunnskap og forståelse fra helsevesenet om deres utfordringer. Høy overlevelse vitner om gode og forskningsbaserte behandlinger, men paradokset er at det finnes ingen tilsvarende forskningsbaserte metoder for å bygge pasientene opp igjen etter kreftbehandlingen.

Mange kreftpasienter føler seg sykest ved avslutningen av behandlingen, der oppfølgingstilbudet er begrenset til korte sykehuskontroller med søkelys på tilbakefall. Følgelig opplever mange kreftpasienter seg overlatt til seg selv etter behandling, der de får begrenset informasjon, kunnskap og tilbud om rehabilitering. Konsekvensene av dette kan utvikle seg til et stort folkehelseproblem.

Lovfestet rett til rehabilitering

Nordmenn har lovfestet rett til rehabilitering, og rehabilitering er et satsningsområde i Nasjonal kreftstrategi 2018-2022. Kreftrehabilitering er likevel ikke en naturlig del av behandlingsforløpet og er svært mangelfullt beskrevet i pakkeforløpene for kreft. Dette medfører et tilfeldig, oppstykket og personavhengig rehabiliteringstilbud til kreftoverlevere.

Majoriteten av eksisterende tilbud om kreftrehabilitering og forskning på området, både nasjonalt og internasjonalt, er tilknyttet spesialisthelsetjenesten. Tall fra Helsedirektoratet viser dessuten en bekymringsfull utvikling med nedgang i rehabilitering i spesialisthelsetjenesten uten tilsvarende kommunal økning.

Ifølge forskriften skal rehabilitering fortrinnsvis skje i pasientens nærmiljø. Men både erfaring og forskning viser at kommunal kreftrehabilitering oftest er fraværende eller tilfeldig, personavhengig, lite kunnskapsbasert og består hovedsakelig av enkelttiltak pasientene må finne fram til selv.

Gode resultater for Askøymodellen

Vi har testet og evaluert Askøymodellen for kommunal kreftrehabilitering over tre år med 61 deltakere. Modellen er evaluert gjennom fysiske tester, ulike spørreskjema og gruppeintervjuer.

Evalueringen viser lovende resultater:

Deltagerne økte sin fysiske kapasitet, hadde meget god måloppnåelse og rapporterte om økt livskvalitet og redusert fatigue/utmattelse. Gjennom gruppeintervjuene rapporterte de at rehabiliteringen hadde gitt dem økt mestring og forståelse for egen situasjon, økt overskudd og struktur i hverdagen. Den hadde også gitt dem håp for framtiden. Deltakere understreket betydningen av et kommunalt tilbud der de samtidig måtte forholde seg til sitt hverdagsliv.

Basert på de gode resultatene, er modellen nå satt i fast drift i Askøy kommunes Frisklivssentral – og vi forsker videre på dataene fra prosjektet.

Askøymodellen som nasjonalt pakkeforløp

Prosjektet viser at Askøymodellen for kommunal kreftrehabilitering har en gjennomførbar struktur, et innhold tilpasset kreftoverleveres komplekse utfordringer, og er meget godt evaluert av deltakerne. Lokal kreftrehabilitering knyttet opp mot kreftoverleveres hverdagsliv er i tråd med norsk lovverk og nasjonale kreftstrategi. Det å knytte kreftrehabilitering til en Frisklivssentral med en tverrfaglig kompetanse som allerede finnes, gir kreftoverlevere en økt mulighet for systematisk rehabilitering i lokalmiljøet, tuftet på helsefremming og «det friske livet» – og ikke på sykdom.

Myndighetene har i økende grad anerkjent kreftoverleveres utfordringer etter endt kreftbehandling, og de arbeider nå med «Kreftpakkeforløpet hjem». Vi mener at Askøymodellen kan være en god modell for kommunal kreftrehabilitering som er lett overførbar til både store og små kommuner. Vi oppfordrer derfor Helseministeren til å vurdere å ta Askøymodellen inn i «Kreftpakkeforløpet hjem». Vi understreker behovet for å bevilge midler til forskning på kommunal kreftrehabilitering for å hjelpe kreftoverlevere til et best mulig liv etter kreftbehandlingen.

Rapporten fra det treårige prosjektet kan du lese på Universitetet i Bergens nettside.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap