Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Nettet er viktig for oss, enten det er for å finne kakeoppskrifter, bestille togbillett eller sjekke nyheter og sosiale medier. Eller finne ny forskning, en kjæreste eller søke barnehageplass.

180.000 mennesker har synshemming

Det er en menneskerett å ha tilgang på korrekt informasjon og det er en forutsetning for et levende demokrati. Da er det viktig at lover og forskrifter for tilgjengelighet på offentlige nettsider følges. Men i Norge er ikke kommunale nettsider for alle, for eksempel hvis du har hørselshemming, synsnedsettelse eller motorisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vet ikke nøyaktig hvor mange mennesker som har slik funksjonsnedsettelse, fordi andelen varierer ut ifra hva slags definisjoner som benyttes. Ofte brukes tallene 15-18 prosent av befolkningen. Blant annet er det er cirka tusen blinde, og 180.000 mennesker har så svekket syn at de har vansker med å utføre daglige gjøremål.

Lovbrudd står i kø

Når Digitaliseringsdirektoratet kontrollerer IKT-tilgjengeligheten i kommunene, er det med bakgrunn i likestillings- og diskrimineringsloven. Og ikke uventet: Lovbruddene er mange.

Vi har sjekket tilgjengeligheten ved samtlige av landets kommunale nettsider. Kort oppsummert: Du er ikke garantert å få informasjon hvor det er stemmelokaler 11. september i kommune 1, lese sakslista til kommunestyremøtet i kommune 2 eller kunne sende inn søknadsskjema om å sette opp et tilbygg på huset sitt i kommune 3.

Tre nivå for tilgjengelighet

Vi skal straks forklare hvordan og hvorfor det svikter. Men først et lite bakteppe:

Webtilgjengelighet betyr en inkluderende praksis. Det vil si at webinnhold, altså det du finner på en nettside, skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av evner og funksjonshemninger. Retningslinjene fra W3C (World Wide Web Consortium) er anerkjent som en viktig målestokk for å vurdere tilgjengeligheten til nettsteder og for å vurdere brudd på retningslinjene.

Disse retningslinjene har tre nivå: A, AA og AAA. Nivå A er minstekravet for tilgjengelighet, AAA det høyeste.

Mange land har utviklet sin egen lovgivning basert på W3C-retningslinjene for å sikre tilgjengelige nettsteder, og som offentlige og/eller private organisasjoner skal følge. I Norge vi har hatt lovgivning siden 2013 som krever at alle organisasjoner som driver med offentlige oppgaver skal tilpasser sine nettsteder og nettjenester til nivå AA.

Bryter i snitt 40 punkter

Det betyr at blant annet kommunene skal følge Tilgjengelighetserklæringen. Den skal bidra til at virksomheten setter seg inn i kravene og har et bevisst forhold til om en følger regelverket eller ikke. 

Vår studie viser at ingen av kommunenes nettsider oppfyller et akseptabelt nivå av overholdelse for tilgjengelighet. Nettsidene bryter i gjennomsnitt 40 sjekkpunkter. Mange av feilene er på nivå A, som er minimumsnivået for oppfyllelse av sjekkpunkter.

De vanligste feilene er svært lav kontrast i tekst og illustrasjoner, ingen overskrift, tom link eller knapp som det skulle klikkes på for mer informasjon, ufullstendig eller komplisert språk og mangel på alternativ tekst – altså ikke mulig å få spilt av tekst på et lydspor.

Svikter oftest i Viken-kommuner

Vi testet nettstedene for tilgjengelighet og WCAG-samsvar (mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelig og robusthet). Testene ble gjort i 2022.

Vi ville finne ut:

• Hvor mange av kommunenes nettsteder er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne?
• Hva er de vanligste bruddene på kravene til nettilgjengelighet på kommunale nettsteder?
• Hvilke WCAG-krav er brutt på hvert nettsted som må fikses?
• Hva er forholdet mellom antall innbyggere i kommunene og tilgjengeligheten på nettstedet?

Ingen fylkeskommunale eller kommunale nettsider var feilfrie:

1-29 feil: 89 prosent

30-59 feil: 6 prosent

60-89 feil: 3 prosent

90 eller flere feil: 2 prosent.

Flest feil finner vi i kommunene i Viken fylke. Deretter følger kommunene i Vestfold og Telemark, Innlandet, Trøndelag, Agder, Nordland, Rogaland, Vestland, Oslo og Møre og Romsdal.

Mindre kommuner har generelt noen flere feil enn store kommune.

Lag en felles mal for nettsider

Årsaken til det svikter er mange: Ofte bytte av ansatte som har ansvar for nettsider, manglende kunnskap om IKT og design og for lite bevissthet om universell utforming.

Dette må møtes med systematiske tiltak. Fra vårt ståsted som forskere og undervisere innen design mener vi det trengs bedre teknisk opplæring. Det er også behov for økt bevisstgjøring rundt håndhevelse av lover, og kunnskapen om design og koding må styrkes.

Den gode nyheten er at det ikke behøver å være så komplisert å lage brukbare løsninger for alle, uten at kommunene må satse på spesialdesign. Skal Norge leve opp til forventingene til FN om «å ikke etterlate noen», kan kommunene lage en felles webmal som oppfyller tilgjengelighetsretningslinjer. Dette vil rydde av vegen de fleste problemene rundt teknologi, drift og vedlikehold som i dag hindrer god tilgjengelighet.

les også

Synsproblemer bidrar til utenfor­skap og klasseskille i skolen