Det er flere imponerende utsikter fra byen Alto Hospicio i Chile.

På den ene siden kan du se ned på havnebyen Iquique ved Stillehavet. På den andre siden ligger Atacamaørkenen – verdens tørreste ikke-polare ørken – med Andesfjellene i bakgrunnen.

Men uansett hvilken retning de om lag 110.000 innbyggerne i Alto Hospicio speider i, er det nesten alltid noe som mangler: en mørk, regntung sky.

I Atacama-regionen faller det bare om lag 1 millimeter nedbør i året, noe som betyr at de ofte svært fattige innbyggerne har begrenset tilgang til drikkevann.

Den chilenske forskeren Virginia Camper Gamberini, som arbeider ved Universidad Mayor i Chile, håper å endre på dette med en enkel teknologisk løsning: tåkefangere.

Så mye vann kan høstes

Ifølge hennes nyeste forskning er det mulig å hente ut betydelige mengder vann fra tåken som beveger seg fra Andesfjellene og inn over ørkenen – såkalt «tåkehøsting».

– Med praktiske eksperimenter og modeller har vi vist at det er teoretisk mulig å samle opp til fem liter vann per kvadratmeter nett på tåkefangeren per dag, sier hun via en videolink fra kontoret sitt i Chile til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.

– Det løser ikke alle utfordringer med rent vann. Men det er en begynnelse. Og vi har mer forskning på vei som kan hjelpe myndighetene med å ta det i bruk. 

Men selv om de lokale forskerne ser muligheter i teknologien, er det mye større og mer lavthengende frukter å høste hvis man ønsker å løse det globale problemet med vannmangel, mener dansk professor.

Mange hjem uten vann

Det er ikke bare den knusktørre ørkenen som utgjør et problem for vannforsyningen i Alto Hospicio.

– Byen har vokst ut av Iquique som et slumområde, og mange steder mangler det infrastruktur, sier Gamberini.

– Det finnes ingen grønne områder, og mange må gå ut for å hente vann som hentes med lastebiler. Det er problemer med kriminalitet og sykdom.

Det anslås at 10.000 av innbyggerne bor i områder uten tilgang til vann i huset.

Og mye av vannet som området mottar, brukes til industri – særlig gruvedrift, som er en viktig del av Chiles økonomi.

Tåkehøsting kan i teorien skaffe nok drikkevann

Virginia Carter Gamberini og hennes kolleger fra Chile og Belgia satte seg derfor som mål se om de kunne gjøre bruk av en ekstra, fornybar vannkilde: tåken som svever over det tørre, høytliggende landet.

– Teknikken er ikke ny. Den har blitt testet i små landsbyer og av enkelthusstander. Men det nye er at vi ser på potensialet i stor skala, for å forsyne større byer, forklarer hun.

Gjennom forsøk med å sette opp små tåkefangere og utvikle datamodeller som samler inn værdata, har forskerne i en ny studie beregnet potensialet for å forsyne Alto Hospicio med vann.

De mener tåkefangere på til sammen 17.000 kvadratmeter i de høytliggende områdene utenfor byen i teorien kan forsyne byen med 300.000 liter vann i uken. Det er nok til å dekke byens drikkevannsbehov.

Men dette er et teoretisk eksempel og vil kreve omfattende rørledninger ned til byen, vanntanker og vedlikehold.

– Vi tror ikke at dette kan løse alle problemer med vannmangel. Men forhåpentligvis kan det bidra i flere lokalsamfunn, sier Gamberini.

Tåkehøsting står langt nede på løsningslisten

Jens Christian Refsgaard har viet store deler av sitt yrkesaktive liv til å forske på vannforsyning og måter å løse den globale mangelen på rent vann på. Han er professor emeritus på Hydrologisk institutt ved De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS).

Og tåkehøsting er ikke noe som har vært – eller er – på radaren hans, sier han.

– Som case-studie er det interessant å lese, og kan kanskje brukes noen steder, selv om det ikke er dokumentert i praksis ennå, sier han.

– Men Roma ble ikke bygget på én dag, så det kan være at det kan bli mer enn bare teori. Det krever imidlertid de rette vindforholdene, den rette høyden og det rette klimaet, så det er relativt få steder der det kan være relevant.

Ifølge studien finnes lignende tåkeforhold i områder på Den arabiske halvøy, Kanariøyene, deler av vestkysten av Afrika og land som Filippinene, Guatemala og Colombia.

Vannet fra tåkehøsting er ifølge Refsgaard det man kan kalle «sekundært vann» – det vil si vann som finnes andre steder enn i grunnvannet.

Det kan sammenlignes med takvann, altså fra regn, som man kan bruke til å vanne hagen eller til sisternen på toalettet, ifølge Refsgaard.

– Det har blitt tatt i bruk her hjemme, og vi kommer til å se mer av det de kommende tiårene, sier han.

– Men vann fra tåkehøsting er langt nede på listen over løsninger jeg presenterer når jeg er ute og holder foredrag om utfordringene med rent vann i verden.

Den beste løsningen er noe helt annet

Å gjenvinne avløpsvann er også noe man kan prøve å bli bedre til, påpeker Refsgaard. Det er imidlertid noe helt annet som topper listen hans:

– Vi må rett og slett spare på vannet. Det er den billigste og mest effektive løsningen. Det er helt greit å se på tilgangen på vann, slik de gjør i studien, men det er etterspørselen vi må jobbe mest med globalt. Vi bruker enorme mengder vann, spesielt til landbruk og industri, forklarer professoren.

– Og det er lettere sagt enn gjort å få kontroll på det. To tredeler av verdens vannforbruk går til vanning i landbruket, og det handler jo om global matsikkerhet.

En av utfordringene mange steder er at vannet er billig og relativt uregulert, ifølge Refsgaard:

– Det mangler insentiver til å finne løsninger som reduserer vannforbruket både i landbruket og i husholdningene. Så det krever regulering. Det har vi i Danmark, der vannforbruket er redusert med rundt 40 prosent siden 1980.

– Men kan fattige områder, der det er mindre tilgang på vann, også bare spare på det, slik vi kan?

– Når det er veldig lite vann tilgjengelig, er det kanskje enda viktigere å spare på det, for da er det ofte veldig dyrt å produsere vannet.

Jobber med et tåkekart

Virginia Camper Gamberini er enig i at tåkehøsting ikke er avgjørende globalt.

Men hun tror likevel på potensialet i Chile, hvis noen er villige til å bruke ressurser på å skape infrastrukturen og vedlikeholde den.

– Målet mitt er å vise lokale beslutningstakere potensialet som ligger i tåkehøsting. Og dette er bare første skritt, sier hun om studien.

– Akkurat nå jobber vi med et tåkekart som viser data for hele Chile: alle de stedene der tåkefangere kan bidra til å skaffe rent vann til lokalsamfunnet. Kartet vil bli lansert i mai, og alle kan få tilgang til det, både private selskaper og lokale myndigheter.

Kartet bruker datamodellene fra den nye studien til å forutsi hvor vind, høyde over havet og tåketetthet er gunstig for vannhøsting.

– Når det er oppe og går, kan vi eventuelt begynne å overføre det til andre land også.

Men hun vil fortsette å konsentrere seg om Alto Hospicio:

– Jeg samler inn spørreskjemaer fra innbyggerne og spør dem hva de vil bruke alt dette tåkevannet til. Drømmer de for eksempel om grønne områder i byen eller rent drikkevann i skolene?

– Hva drømmer du som forsker om å oppnå med disse prosjektene?

– Min store drøm er at forskningen min kan føre til en nasjonal strategi for å høste tåkevann. Hvis lokale myndigheter prioriterer infrastrukturen for dette, tror jeg vi kan gi rent vann til mange mennesker i de tørreste områdene.

Referanse:

Virginia Carter mfl.: Unlocking the fog: assessing fog collection potential and need as a complementary water resource in arid urban lands–the Alto Hospicio, Chile case. Front. Environ. Sci., 2025. Doi.org/10.3389/fenvs.2025.1537058

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Rike bruker ekstremt mye vann. Det rammer fattige

Nå rammes flere av tørke som varer i flere år

Opptatt av teknologi?

Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på