Nylig behandlet Stortinget regjeringens «klimamelding», som staker ut en kurs mot et Norge med radikalt lavere utslipp av klimagasser. En helhetlig plan er et viktig første steg, men Norges klimapolitiske ansvar er større enn det meldingen gir uttrykk for. Meldingen vil sikkert komme tilbake til Stortinget på nytt i tiden framover.

Regjeringens klimamelding til Stortinget dokumenterer ønsket om en seriøs og kunnskapsbasert innsats, fra alle samfunnssektorer, for å komme fram til tiltak som samlet sett vil kunne føre Norge fram mot klimamålene vi har satt oss. Tonen i meldingen er optimistisk og legger til grunn at «Noreg skal gå føre med eit godt eksempel heime og vere ein pådrivar for klimaarbeid internasjonalt.» Slik den ble behandlet i Stortinget, er den å betrakte som en plan for det videre arbeid i Storting og regjering – og ellers i samfunnet.

Norge som petroleumseksportør og konsumvareimportør

I den senere tid har både Norge og andre europeiske land hatt en viss reduksjon i CO2-utslippene – ganske mye i land som Storbritannia, mer moderat i Norge. Et viktig bidrag til nedgangen er imidlertid at industrien er flagget ut, slik at den utslippsintensive delen av produksjonen er lokalisert for eksempel i Kina og blir rapportert som nasjonale – og økende - industriutslipp der.

Norge bør bruke sin posisjon som petroleumsleverandør og forbruksimportør til å drive fram internasjonalt samarbeid om hvordan produksjon av olje, gass og kull skal bygges ned for å være i samsvar med Paris-avtalens målsettinger.

Arealbruk for fornybar energi

Energipolitikken er et avgjørende element i omleggingen av klimautslippene. Det meste av dagens forbruk av olje og gass er knyttet til energiproduksjon i en eller annen form, for eksempel som elektrisitet. Full overgang til fornybar energiproduksjon i løpet av 20-30 år er avgjørende for å nå klimamålene. Og det vil kreve meget store landområder.

Basert på erfaringstall fra Fosen vindkraftpark, vil vindkraft på land årlig kunne produsere 1 TWh på et areal på 30 km2. Havvind krever noenlunde tilsvarende areal. Solparker gir i gjennomsnitt 1 TWh på et solcelleareal på 13 km2. Om vi skal kunne dekke 140 TWh – dagens produksjon fra vannkraft – med vindturbiner, vil det derfor kreve vindmølleparker på rundt 4000 km2, eller størrelsen på det som tidligere var Østfold fylke. Tett befolkete land har helt enkelt ikke areal tilgjengelig for tilnærmelsesvis å kunne dekke sitt energibehov fra fornybare kilder. Storbritannia må eksempelvis redusere sin energibruk med 40 prosent om forsyningene skal komme fra vindkraft på innenlands arealer med lav økologisk sårbarhet.

Større utfordringer enn tidligere antatt fra et klima i endring

Videre viser ny faglig forståelse av klimaendringene at det kan være vanskeligere enn vi tidligere har antatt å tilpasse oss de nye forholdene. Klimaendringenes faktiske konsekvenser for samfunnet – klimarisikoen vi løper – blir stadig innskjerpet av fagfolk. Dette gjelder ikke minst for mat- og energiproduksjonen, og for disponeringen av landarealene. Vi kan alt ha passert kritiske terskelverdier i klimautviklingen, som gjør at utviklingen ikke lar seg stoppe eller reversere, selv om global oppvarming flater ut.

Det er faglig grunnlag for å anta at alvoret kan være enda større enn det som er alminnelig erkjent og antatt i nasjonale og internasjonale klimapolitiske diskusjoner og forhandlinger. Det kan se ut til at forsterkende tilbakekoblinger med økt fare for irreversible forandringer utløses etter hvert som klimaforandringene øker, og at slike mekanismer blant annet påvirker fordelingen av CO2 mellom atmosfæren, havet og landjorden.

Sammenhengen med tap av biodiversitet

Videre berører klimameldingen bare så vidt at klima og biodiversitet henger nøye sammen i naturen. Reduksjon i biologisk mangfold, og dermed også de viktigste økosystemfunksjonene (deriblant det økologiske systems dynamikk og robusthet), er en voksende trussel også for menneskehetens overlevelsesevne.

For eksempel vil anslagsvis halvparten av jordbruksland og skogsarealer globalt måtte tas i bruk for å dekke 20 prosent av dagens globale energiforbruk fra biomasse i stedet for i hovedsak fra fossile brensler.

Dette er tall som på en dramatisk måte viser koblingen mellom klimaendringene og tap av biologisk mangfold og produksjonsareal for matvarer og andre økosystemtjenester vi er avhengig av.

Omfattende omstillinger for samfunn og hver enkelt av oss

Avslutningsvis bør det framheves at samfunnsrisikoen knyttet til klimaendringene understrekes i for liten grad i klimameldingen. Det trengs omfattende omstilling som vil berøre oss alle i løpet av meget kort tid – ti år er lenge i denne sammenheng.

Samfunnet som helhet må være velfungerende for at hver og en av oss nå – og framover – skal kunne leve et godt liv i bedre balanse med den naturen vi både er en del av og avhengig av.

Mislykkes omstillingen, vil de negative konsekvensene kunne bli store for fellesskapets stabilitet og livsgrunnlaget for den enkelte av oss.

LES OGSÅ:

Norge kunne nådd sitt klimamål for 2030 allerede i 2022

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap