Manglende aksept for naturvitenskapens metoder og resultater er som regel selektiv. Når forskningsmiljøene formidler viten som kommer i konflikt med ideologier, religiøse tekster eller økonomiske interesser, vil reaksjonen gjerne manifestere seg i en alternativ fortelling.

Fortellingen omhandler da et avgrenset fagfelt innen vitenskapen, for det reises ikke tvil ved de grunnleggende kjensgjerninger innen fysikk, kjemi og biologi, slik som gravitasjonslovene, periodesystemet eller DNA-molekylet. Og skeptikerne nyter fruktene av moderne naturvitenskap og teknologi som en selvfølgelig del av sin tilværelse når de går til tannlegen, tar fly eller bruker mobilen.

Den eldste og mest kjente selektive vitenskaps-skepsisen er antidarwinismen. I nyere tid har klima- og vaksineskepsis slått rot. I en del fundamentalistiske miljøer smelter evolusjons-skepsis og klimaskepsis sammen i en dypere vitenskapsskepsis. Ja, så dyp at «fornektelse» er et mer betegnende begrep enn skepsis. Men fornektelsen er likevel selektiv

Kreasjonistisk klimabudskap

Den kreasjonistiske foreningen Skaper vil gjenreise den bokstavtro bibeltolkingen som var mer framtredende i tidligere tider. Foreningen har 101 stiftere og ble opprettet i 2016. Skaper anerkjenner verken klimavitenskapen eller evolusjonsbiologien. At en bokstavtro tolking av den bibelske skapelsesberetningen kommer i konflikt med evolusjonslæren sine geologiske tidshorisonter, er innlysende. Men standpunktet i klimaspørsmålet er ikke uten videre like innlysende.

Skaper har et klimabudskap som går ut på at CO2 er livets gass, og at utslipp neppe kan knyttes til global oppvarming. På nettsidene sine skriver de: «I og med at temperaturen altså ikke har økt de siste 20 årene så er det stadig flere som viser til andre mekanismer enn CO2».

Om olje- og gass skriver de: «Hva om Gud i sin forutviten la olje og gass i bakken? Av alle de milliarder av mennesker som i dag bor på jorden, hvor mange av dem hadde aldri eksistert dersom vi ikke begynte å bruke olje? Hadde du eksistert? Oljen og gassen har ført til en enorm velstandsøkning som savner sidestykke i historien. Den har gjort det mulig å frigjøre store mengder mennesker til å forske på f.eks. medisiner og teknologi. Dette har stor skyld i at jeg lever i dag, i tillegg til økt matvareproduksjon som gjør dagens befolkning mulig. Den har gjort det mulig for meg å møte mange i evigheten som ikke hadde vært der om ikke oljen og gassen var en del av den verden Gud har laget».

Tankegodset til Skaper har ikke oppstått i et vakuum. Innflytelsen fra USA er åpenbar. Hos evangelisk kristne i USA står både evolusjonsskepsis og klimaskepsis sterkt. Klimaskepsis er helt i tråd med den politiske orienteringen mot en markedsliberalisme som velsigner privat velstand, muliggjort gjennom høyt, materielt forbruk. Lett tilgjengelig og billig energi, i form av olje, kull og gass, har vært forutsetningen for forbruksnivået.

Forestillingen om individuell frihet med minst mulig offentlige begrensinger står også sentralt i denne kristen-konservative ideologien. Begrensninger knyttet til miljøtiltak, slik som utslippsreduksjoner, ses også på som frihetsinnskrenkende, spesielt hvis økonomisk frihet rammes. Og staten er ikke bare en regulator; den betraktes også som en sekulær institusjon, i likhet med statlige universiteter og institutter.

Pew Research Center har dokumentert denne klimaskepsisen gjennom undersøkelser. Hele 37 prosent av hvite evangelisk kristne mener at det mangler evidens for at kloden blir varmere, og bare 28 prosent tror menneskene påvirker klimaet.

Olje, kull og gass er «ment for å utnyttes»

De evangeliske strømningene har fått sitt organisatoriske uttrykk i Cornwall Alliance for the Stewardship of Creation som er en kristen, konservativ sammenslutning i USA. Alliansen forfekter at det frie markedet er den beste tilnærmingen til miljøvern, og den er kritisk til dagens miljøbevegelse. Organisasjonen artikulerer ideologien gjennom sine skrifter og sitt nettsted.

Organisasjonen har forfattet en «evangelisk erklæring om global oppvarming» som er formulert under, punkt 1 av 8 punkter. Her gjenkjenner vi også Skaper sitt tankegods.

«Vi tror at jorden og dens økosystemer - skapt av Guds intelligente design og grenseløse kraft og opprettholdt av Hans pålitelige forvaltning - er robuste, tilpasningsdyktige, selvregulerende og selvkorrigerende, ærefullt velegnet for menneskelig utfoldelse og viser Hans herlighet. Jordens klimasystem er ikke noe unntak. Den pågående globale oppvarmingen er en av mange naturlige oppvarmings- og nedkjølingssykluser i den geologiske historien» (Min oversettelse, originalen ser du her).

42 personer med naturvitenskapelig bakgrunn har skrevet under på erklæringen.

For de som tror på skapelse og ikke på geologisk evolusjon, er det naturlig å tenke at olje, kull og gass ikke tilfeldig plassert i jordskorpa, men er ment for å utnyttes.

Majoriteten blant kristne i Norge deler ikke denne oppfatningen. De orientert mot tanken om å forvalte skaperverket på en bærekraftig måte. Ødeleggende forbruk av fossilt brensel ses på som dårlig forvaltning.

Forestillingen om den skjulte agendaen.

For ordens skyld: De fleste klimaskeptikere er ikke kreasjonister, men de deler den selektive mistilliten til naturvitenskapen. Tendensen til konspiratorisk tankegang er også felles. Bak darwinismen ser mange fundamentalister en ateistisk agenda. Blant en god del klimaskeptikere lever forestillingen om at klimavitenskapen driver bevisst juks og villeding, samt skremselspropaganda for å ivareta egne interesser. I en mørkere variant av skeptisismen betraktes forskningens advarsler om global oppvarming som en sosialistisk strategi for å innføre statlig kontroll og overnasjonal styring. Mistenkeliggjøring er en mental strategi når egne påstander blir utilstrekkelige konfrontert med motpartens argumenter.

De såkalte ekkokamrene på sosiale medier har forsterket levedyktigheten til selektiv vitenskapsskepsis. Der trives også konspirasjonsteoriene som følger i kjølvannet av skepsisen.

Så lenge vitenskapen tar vare på sitt oppdrag i å formidle sin kunnskap på bred front, vil vitenskapskepsisen bli et marginalt fenomen. Skolen bør spille en viktig rolle i denne formidlingen.