Kvinnedagen 8. mars er en dag for å markere fremskritt i likestillingen, men også for å synliggjøre hvor det fortsatt er behov for å bedre kvinners rettigheter.

Behovet er tydelig i medisinsk forskning, hvor kvinnehelse stadig er nedprioritert. Det foreligger store systematiske feil som potensielt kan gi fatale konsekvenser. Det gjelder ikke bare forskning på tilstander som oftest eller kun forekommer hos kvinner, men også på de store folkesykdommene våre, som hjerte- og karsykdom.

Det har vært en generell oppfatning at grunnleggende biologiske prosesser er like for begge kjønn, men vi vet nå at dette ikke alltid er tilfelle. Hjerte- og karsykdom er den viktigste årsaken til død for kvinner verden over, men i hjerteforskningen er brorparten av alle forskningsfunn basert på studier i menn og de fleste dyrestudier gjøres utelukkende på hanndyr.

Det medfører en stor risiko for følgefeil når resultatene overføres til å også gjelde for kvinner.

Vi må starte med musene

Eksperimentell forskning, der forskningsdyr som mus, rotter og gris spiller en sentral rolle, danner kunnskapsgrunnlaget for kliniske studier som utføres på mennesker. Som i klinisk forskning, har hanndyr i alle år vært fortrukket i eksperimentell medisinsk forskning, også i hjerteforskningen.

Mange har vært bekymret for at hormonelle svingninger i hunnmus skal påvirke forskningsresultatene, og dette har blitt brukt som et argument for å kun studere hanndyr. Det har nok også vært et praktisk og økonomisk spørsmål, der bruk av kun ett kjønn betyr mer overkommelig arbeidsmengde og reduserte analysekostnader.

Fordi det generelt er behov for å generere vitenskapelige funn med høy nyhetsverdi, på kort tid, vil måten forskning finansieres på også være med på å drive denne nedprioriteringen av kjønn som variabel. Dersom ikke kjønnsforskjeller undersøkes og kartlegges i grunnforskningen, vil man heller ikke designe studier som fokuserer på kjønnsforskjeller i klinisk forskning.

Kvinner er underrepresentert i hjerteforskningen

Den gjennomsnittlige andelen kvinnelige deltagere i kliniske studier på hjerte- og karsykdommer er bare 25 prosent (1).

I tillegg er det et stort problem at selv om kvinner inkluderes, er det sjeldent at man analyser kjønnsulikheter i forskningsdataene. En gjennomgang av studier fra årene 2009-2019 viser nettopp dette, at flere kvinner inkluderes, men at kjønnsforskjeller ikke analyseres (2).

Kvinnehelserapporten, som nylig ble presentert av Kvinnehelseutvalget på oppdrag fra Regjeringen, viser at dette også er et problem i Norge (3). På denne måten går mye verdifull kunnskap tapt og verdien av forskningsstudiene synker, sett fra et likestillingsperspektiv.

Sentralt for hjertehelse er at kvinner kan reagere annerledes på visse hjertemedisiner og kan få andre bivirkninger enn menn (4). Generelt er få av retningslinjene vi har for medisinsk behandling basert på forskning som tar hensyn til kjønn, og de er i hovedsak basert på forskning på menn.

Håp om en bedre fremtid

Kvinnehelseutvalget peker på viktige mangler i forskningen på kvinnehelse. De presiserer at begge kjønn som norm bør inkluderes i all forskning med relevans for menn og kvinner, inkludert grunnforskning og laboratorieforskning. Dette er et viktig steg i riktig retning.

I Norge har flere organisasjoner som finansierer forskning, slik som Norges forskningsråd, hatt spesielt fokus på kvinnehelse de siste årene, og krever nå at forskerne redegjør for hvordan de tar hensyn til kjønn i analysene. I 2023 har Forskningsrådet også en egen utlysning av forskningsmidler øremerket til kvinnehelseforskning.

I 2020 ble det opprettet et «Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner». Kardiolog og forsker, Eva Gerdts, tilknyttet dette senteret, fikk i fjor Nasjonalforeningen for folkehelsen sin forskningspris for sin forskning på kvinnehjerter. Dette gir håp for fremtiden.

Ny forskning viser oss stadig forbløffende kjønnsforskjeller i kroppens biologiske prosesser. Dette er essensiell kunnskap som vi trenger for å kunne tilby optimal behandling av sykdom, for både menn og kvinner.

Alle forfattere har i flere år forsket på de biologiske mekanismene for utvikling av hjerte- og karsykdommer ved Institutt for indremedisinsk forskning ved Rikshospitalet

Referanser:

1. Vogel B, et al. The Lancet women and cardiovascular disease Commission: reducing the global burden by 2030. Lancet. 2021 Jun 19;397(10292):2385-2438.

2. Woitowich NC et al. A 10-year follow-up study of sex inclusion in the biological sciences.Elife.2020

3. «Den store forskjellen – om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse», NOU 2023:5 Helse- og omsorgsdepartementet

4. Rødland, AM. Hva vet vi om kvinners helse? Rapport fra forprosjektet til kvinnehelseportalen.no

5. FDA. Gender Studies in Product Development: Historical Overview

Videre lesning:

Shansky R.M. & Murphy AZ. Considering sex as a biological variable will require a global shift in science culture. Nature neuroscience. 2021.

LES OGSÅ:

Partnervold kan være en av årsakene til kvinners høyere sykefravær

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap