
Trange kjønnsroller skaper forvirring
KRONIKK: Drakampen mellom biologi og sosiale forhold har skapt forvirring rundt kjønn og kjønnsroller. Trange sosiale forventninger gjør problemet enda verre.
Forskning viser at menn og kvinner av naturen er skapt forskjellige, men det finnes et spekter av variasjoner innenfor begge kjønnskategorier. Samfunnets normer og forventninger til kjønn begrenser dette mangfoldet, og skaper i stedet trange kjønnsroller som bidrar til forvirring omkring kjønnsidentitet.
Biologiens romslighet
I fosterstadiet foregår det en kjønnsdifferensiering av hjernen, som har betydning for senere kjønnsrolle-atferd. Det betyr at adferden har en biologisk komponent, og er med på å forme individuelle personlighetstrekk og preferanser.
Kjønnsbegrepet er godt forstått i biologien. Vi finner ingen debatt om at hannkjønn og hunkjønn er det samme. Det finnes imidlertid et spekter av personlighetstrekk innenfor begge kjønnskategorier, hvor mannlige og kvinnelige trekk overlapper med hverandre.
Samtidig finnes det også klare forskjeller, hvor hannkjønn og hunkjønn i gjennomsnitt er ganske forskjellige fra hverandre. Dette kommer blant annet tydelig frem gjennom flere studier som fant at kjønnsforskjeller i personlighet er større i mer likestilte land. Dette resultatet kan ikke forklares uten å se kjønn i lys av biologiske forhold. Dersom mennesker får friere valgmuligheter, blir de iboende ulikhetene mellom kvinner og menn mer synliggjort.
Snevre sosiale normer
Samfunnets normer og forventninger til kjønn påvirker tankemønstre, følelser og atferd, og skaper på den måten også en normativ standard som mennesker vurderer egen kjønnsopplevelse opp imot.
At vi nå ser en betydelig økning av barn og unge som ikke identifiserer seg ut fra sitt biologiske kjønn, tyder kanskje på et samfunnsskapt fenomen, hvor trange normer og forventninger knyttet til kjønn ikke evner å favne det rike mangfoldet av personlighetstrekk som finnes innenfor begge kjønnskategorier.
For eksempel kan en kvinne med mannlige personlighetstrekk oppleve å ha en mannlig kjønnsidentitet, fordi samfunnets normer og forventninger til kjønn ikke rommer hennes erfaringer innenfor kjønnskategorien «kvinne». Dette kan føre til såkalt kjønnsdysfori, hvor en kjenner et sterkt ubehag ved at biologisk kjønn ikke samsvarer med opplevd kjønnsidentitet.

Samfunnet må tenke nytt
I stedet for å opprettholde trange kjønnsstereotypier, er det på tide at samfunnet tenker nytt om kjønnsroller. Gjennom å fastholde to-kjønnsmodellen som rammeverk for vår forståelse av kjønn – og samtidig anerkjenne at det finnes et spekter av variasjonen innenfor begge kjønnskategorier – vil en kunne favne det rike mangfoldet av individer som finnes i samfunnet.
Slik bevarer vi naturens orden, og skaper mulighetsrom for alle typer jenter og gutter, menn og kvinner.