Hjemmekontor er fortsatt et lovløst område, skriver kronikkforfatterne.
Hjemmekontor er fortsatt et lovløst område, skriver kronikkforfatterne.

Får du erstatning hvis du faller ned trappa på hjemmekontoret?

KRONIKK: Hybride arbeidsformer er den nye normalen, men viktige spørsmål om rettigheter på hjemmekontoret er uavklarte.

For to år siden ble hjemmekontor plutselig svært aktuelt for en stor andel av norske arbeidstakere. Hjemmearbeid viste seg raskt å være mer enn en praktisk løsning i en krisesituasjon. Det er også en arbeidsform med mange fordeler, som blant annet gir større fleksibilitet og autonomi for arbeidstakerne med hensyn til når og hvor arbeidet skal utføres. For arbeidstakere med lang arbeidsreise gir det også betydelig mer fritid i hverdagen.

Men hjemmearbeid har også noen ulemper. Det kan innebære at arbeidet spiser seg inn i arbeidstakers fritid og familieliv. En hastemail fra arbeidsgiver søndag formiddag kan hindre arbeidstaker å disponere helgen slik hen selv ønsker det. I tillegg er viktige spørsmål knyttet til yrkesskade svakt regulert i lovgivningen.

Arbeidstidsregler gjelder ikke alle

Regjeringen har nylig vedtatt en endring i den 20 år gamle hjemmekontorforskriften. Endringen trer i kraft fra 1. juli i år. Hovedpoenget med den reviderte forskriften er at de samme arbeidstidsregler gjør seg gjeldende på hjemmekontor som på den ordinære arbeidsplassen. Men hva innebærer det at arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler gjelder? Kan man som arbeidstaker nekte å være tilgjengelig for arbeidsgivers henvendelser utenfor avtalt arbeidstid?

Det er uforståelig at reglene i forbindelse med hjemmekontor ikke har vært klargjort.

Den nye forskriften innskjerper hva som kan avtales av arbeidstider mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Muligheten til å inngå avtaler er den samme som for arbeid på kontoret, innenfor arbeidsmiljølovens kapittel om arbeidstid. Arbeidstakere som omfattes av arbeidstidskapitlet og hjemmearbeidsforskriften, vil altså bare kunne pålegges arbeid innenfor avtalt arbeidstid og lovens grenser for dette. Blant annet stilles krav om sammenhengende ukentlig fritid og søndagsfri. Disse arbeidstakerne trenger altså ikke være tilgjengelige for arbeidsoppgaver utenfor avtalt arbeidstid.

Men ikke alle arbeidstakere faller inn under lovens arbeidstidsregler. Unntak gjelder blant annet for arbeidstakere i det som heter «særlig uavhengig» stilling. Ideelt sett kan disse jobbe når det passer dem og tilpasse arbeidstiden til arbeidsoppgavene. Men i realiteten brukes unntaket ofte for ganske ordinære stillinger med stor arbeidsmengde og mye tidspress. Økt bruk av hjemmekontor med større gråsoner mellom fritid og arbeidstid kan spise enda mer av disse arbeidstakernes fritid. Her hjelper ikke hjemmekontorforskriften.

Rett til å koble fra

I flere europeiske land er det det siste tiåret blitt vedtatt lovregler som gir arbeidstakere en eksplisitt rett til å ikke svare på henvendelser fra arbeidsgiver utenfor arbeidstid. Denne rettigheten er kjent som «the right to disconnect» eller retten til å koble seg fra. Europaparlamentet vedtok i 2021 en anbefaling om EU-regulering på dette området for å styrke arbeidstakernes rettigheter i et digitalisert arbeidsliv.

Norge er langt fremme med digitalisering og bruk av hjemmekontor, men på dette rettslige området har ikke Norge vært noe foregangsland. Endringene i hjemmekontorforskriften vil heller ikke fullt ut løse dette problemet. Her kan Norge selv vedta en lovendring som klart fastslår retten til frakobling. Det er ingen grunn til at vi skal måtte avvente EU-regler.

Uavklart om yrkesskadedekning

Tidligere arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fremhevet i sin tid at hjemmekontor ikke skal være et lovløst område. Men det kan stilles spørsmål ved om den vedtatte forskriften virkelig har endret dette. I arbeidet med hjemmekontorforskriften, har departementet bevisst ikke gått nærmere inn på regelverket for yrkesskade.

Grensen mellom yrkesskader (med høyere økonomisk dekning) og fritidsskader (med lavere dekning) er særlig uklar ved ulykker i forbindelse med hjemmearbeid. Forsikringsbransjen har også vært restriktiv med hensyn å godkjenne skader som oppstår på hjemmekontor som yrkesskader. Statistisk sett skjer jo de fleste ulykker nettopp i hjemmet.

Arbeidstaker er yrkesskadedekket så lenge hen er i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden. Når en arbeider hjemme er hjemmekontoret arbeidsstedet. Men dette utgangspunktet løser langt fra alle spørsmål. Hjemmet er jo også – nettopp – et hjem, hvor man i tillegg til å arbeide driver med andre, private aktiviteter. Her kan det lett oppstå grensetilfeller på grunn av gråsonene mellom arbeidstid og fritid ved hjemmekontor.

Går man for å lage seg en kaffe i pausen på teams-møtet og faller i trappen er dette sannsynligvis innenfor dekningen. Men var formålet med turen å sette på vaskemaskinen kan det stille seg annerledes. Det sier seg selv at dette reiser vanskelige bevisspørsmål.

Hva løser forskriften og hva gjenstår?

Ved reformen av hjemmekontorforskriften har departementet konsentrert seg om spørsmål som gjelder arbeidstid. Prinsipielt er det positiv at endringen i forskriften bidrar til at regelverket for jobb på kontoret og hjemmekontoret blir likere. Men er en lik behandling virkelig veien å gå?

Vi savner en økt bevissthet om at hybride arbeidsformer (med kombinasjon av jobb på kontor og hjemmekontor) ikke er unntak, men den nye normalen. Lovgiver burde derfor gått dypere inn i de særegne spørsmålene som oppstår om arbeidstid på hjemmekontoret, og tydeligere avklart spørsmål knyttet til frakobling, arbeidsmiljø og yrkesskade.

Med tanke på de alvorlige, livslange konsekvenser en yrkesskade kan ha, er justering av arbeidstid peanuts. Det er uforståelig at reglene i forbindelse med hjemmekontor ikke har vært klargjort. I dag er risiko og kostnader ved hjemmekontor knyttet til arbeidsutstyr, dekning av utgifter og skade forskjøvet til arbeidstakeren eller til et uregulert rettslig tomrom.

Forarbeidene til den nye hjemmekontorforskriften viser til et allerede igangsatt nytt forskningsprosjekt som «eventuelt [vil] kunne synliggjøre behov for ytterligere endringer på lengre sik». I påvente av bedre regulering bør den hybride arbeidstakeren passe på ikke å falle over leketøy hjemme på vei til å…. hente noen peanuts.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS