Det å få slengt en slimete, seig væske fra kjeften til en annen rett i trynet, er kvalmt og ydmykende. En opplevelse jeg ikke unner noen. Likevel har jeg erfart det på jobb. Antall spyttetilfeller mot fengselsbetjenter er økende.

Situasjonen i Kriminalomsorgen er alvorlig. Dårlig bemanning har ført til mindre aktivisering av innsatte, som igjen har gitt utslag i flere tilfeller av vold og trusler. Tryggheten synker og stresset øker. Det er forståelig at utslitte betjenter ønsker å beskytte seg mot spytt.

Spørsmålet er bare om de blir lurt, når departementet nå har innvilget spyttemaske.

Et humant tvangstiltak. Slik omtales masken. I ulike TV- og avisoppslag har utvalgte fengselsansatte og medlemmer av regjeringen testet masken. Den beskrives som klam, men grei å puste gjennom. Så vidt meg bekjent, har samtlige tatt masken på seg selv, i trygge omgivelser uten å bli påført stress. Virkeligheten er ganske annerledes.

Under øvelse var min kollega nær ved å besvime, da han ble lagt i mageleie og fikk masken tredd over hodet. Han er fysisk og psykisk frisk og godt vant med bryteøvelser.

Regjeringen har brutt utredningsplikten

Når nye tvangsmidler vurderes, er departementet pliktig til å innhente medisinsk og helsefaglig informasjon for å kunne avveie skadeomfanget av trusselen, opp mot de fysiske og psykiske skadevirkningene ved bruk av tvangsmidlet. Det er ikke gjort.

I prop.134 L bruker de nærmest politidirektoratet som en autoritativ helsefaglig instans, og hevder at de ikke er kjent med at masken har forårsaket skade. De mener spytting ikke kan ansees som så alvorlig at vilkårene for å kunne benytte de strengeste tvangsmidlene oppfylles. Derfor foreslår de å senke terskelen for bruk av spyttemaske, som potensielt sett kan ta livet av folk, og kaller det et mindre inngripende tvangstiltak på linje med håndjern.

Konsekvensene kan bli fatale

Omtrent samtlige innsatte i norske fengsler har psykiske utfordringer og et forhøyet stressnivå. Pust, puls, muskeltonus og hjerterate påvirkes derfor raskere enn hos andre. Det å få en maske tredd over munn og nese mens kroppen er i beredskap, vil raskt kunne føre til desperasjon, pustebesvær, svimmelhet, kvelningsfornemmelser, brystsmerter og i verste fall hjertestans. Flere internasjonale forskningsrapporter gjengitt blant annet i Journal of Forensic and Legal Medicine i 2019 og International Forensic Expert Group i 2011, viser et stort omfang av mulige skadevirkninger, i tillegg til de ovennevnte. Dersom innsatte har væske som slim, blod eller oppkast i munnen når masken påføres, forhøyes risikoen for kvelning.

Departementet har også valgt å ignorere det faktum at masken alltid vil bli brukt sammen med håndjern. Det for å unngå at innsatte fjerner masken. Skadepotensialet forverres ytterligere ved tilleggsbruk av håndjern, bodycuff eller pepperspray. En kombinasjon av spyttemaske og beinlås, mageleie og fremoverlent posisjon med press på mellomgulvet, vil redusere lungefunksjonen, som igjen kan gi store skader og i verste fall død innen få minutter.

Mennesker med underliggende medisinske sykdommer, spesielt hjerte- eller lungesykdommer, samt hematologiske og nevrologisk utfordringer, vil forverres ved bruk av masken. Sist med ikke minst kan den psykiske helsen forverres. Spesielt nevnes personer med klaustrofobi, angst, post-traumatisk stress og traumeerfaringer. Ettervirkningene vil kunne vare flere år etter hendelsen.

Forskning peker samtidig på at ansatte som blir utsatt for nedverdigende handlinger, som å få spytt eller avføring i ansiktet, ofte får et forhøyet affektnivå i situasjonen.

Det kan utfordre oppmerksomhetsnivået til den ansatte og dermed evnen til å observere og ha kontroll på innsattes medisinske tilstand inni masken. Mennesker som ikke får puste, får panikk og gjør motstand. Naturlig nok svares ofte motstand med økt bruk av fysisk makt. Utfallet kan bli fatalt.

Masken er overflødig

Etter seksten år i lukket fengsel er jeg godt kjent med de ulike scenarioene enkelte mener at masken burde benyttes. Personlig har til gode å høre ett eneste argument som beviser at masken er nødvendig. Ved planlagte transporteringer av innsatte mellom avdelinger eller fengsler, vil det være naturlig at ansatte selv bruker verneutstyr. I situasjoner hvor innsatte spytter, legges vedkommende ned med fysisk makt. Skaden har allerede skjedd og masken vil være overflødig. Argumentene om frykt for gjentagende spytting ved eventuell overføring til sikkerhetscelle, vil svares ut med grepsteknikker som også innebærer kontroll på innsattes hode.

Hvor ble det av kravet om at tvangsmidler må være nødvendig og forholdsmessig? Jeg er ikke imot tvangsmidler, men de må ha en funksjon.

Regjeringen kaster ansatte foran bussen

Regjeringen har fratatt fengselsbetjentene nødvendig informasjon, både for å kunne vurdere masken ut fra et riktig kunnskapsgrunnlag og for å vite hvor alvorlig skade de potensielt sett kan risikere å påføre et annet menneske. Hvem er det som eventuelt vil bli etterforsket og tiltalt dersom en innsatt blir skadet eller mister livet? Jo, fengselsbetjentene. I mars drepte politiet i USA en psykisk syk mann ved bruk av spyttemaske og håndjern. Det finnes mange tilfeller. I Norge er vi godt kjent med Obiora-saken som ga dødelig utfall ved mageleie, selv uten maske.

Kriminalomsorgen er i søkelyset. Den norske stat ble i år dømt for brudd på menneskerettighetene grunnet nedverdigende behandling ved kroppsvisitasjon i ett fengsel, mens starten inngikk i et rettsforlik etter ulovlig bruk av belteseng i ett annet. Hva har vi lært? Ingenting. Vi svarer nærmest med enda et tvangsmiddel som kan føre til flere brudd!

Vi trenger en liten revolusjon

Mens Kriminalomsorgen hviler på sitt gamle rykte om å være verdens beste kriminalomsorg, har helse- og omsorgssektoren fått en tvangsbegrensningslov som skal hindre unødvendig bruk av tvang. Vi tviholder fortsatt på den eldgamle moralismen om at straff virker avskrekkende. Det til tross for at den ikke har rot i den faglige virkeligheten. Psykolog Hedvig Montgomery har sagt at straff fungerer for den som straffer. En opplevelse av å ha gjort noe. Kan dette være den egentlige begrunnelsen for spyttemasken?

For mennesket som utsettes for straff, er den alltid skadelig. Straff gir en avmaktsfølelse som er ødeleggende og fører til det motsatte av tillit. Slik drepes de trygge relasjonene mellom ansatte og innsatte, som er helt avgjørende for at læring og utvikling kan skje.

Siste ord er ikke sagt. Avklaringene som nå gjenstår, er å fastsette når og på hvem masken kan benyttes. Ansatte stilles overfor vanskelige vurderinger som kan gå på bekostning av menneskers liv og helse.