– Under planleggingen av Ydalir-prosjektet i Elverum støter vi stadig på utfordringer. Blant annet at visjonen sikter høyere enn det som dagens lov- og regelverk gir rom for, skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjon: Tegn_3)
– Under planleggingen av Ydalir-prosjektet i Elverum støter vi stadig på utfordringer. Blant annet at visjonen sikter høyere enn det som dagens lov- og regelverk gir rom for, skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjon: Tegn_3)

Hvordan skal vi bygge bærekraftige områder når lovverket begrenser mulighetene?

KRONIKK: Kommuner opplever at det ikke er rett fram å omsette visjoner om miljøvennlige nabolag i praksis. Nytenkning rundt utvikling av byer og nabolag i en tid hvor klimagassreduksjon bør stå høyt på den nasjonale og internasjonale agendaen, trenger moralsk, politisk og juridisk støtte.

Publisert

I pilotområdet Ydalir bydel i Elverum skal det bygges 800 boliger i løpet av de neste 15 årene, og det er allerede bygget en skole for 300 elever og en barnehage for 120 barn. Ydalir skal utvikles med høye ambisjoner innen energi og reduksjon av klimagassutslipp.

Dette viser seg å være en krevende oppgave på flere plan.

Ved forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) utvikler vi løsninger for å skape gode nabolag som skal redusere miljøpåvirkning. I Elverum og i mange andre byer, samarbeider forskere fra NTNU og SINTEF med næringslivet og kommuner for å sette ideer ut i praksis gjennom reelle prosjekter.

Under planleggingen av prosjektet i Elverum støter vi stadig på utfordringer. Blant annet at visjonen sikter høyere enn det som dagens lov- og regelverk gir rom for. Dermed har kommunen begrensede virkemidler til å gjøre visjonen til virkelighet.

Innovative løsninger kan utfordre bestemmelser i lovverket

Når teorier som utvikles av forskere møter den virkelige verden i byggeprosjekter kan det fort dukke opp utfordringer. Det er ikke uvanlig at innovative idéer kan utfordre bestemmelser i gjeldende lovverk. Det ligger i lovverkets natur å være konservativ og ivareta dokumenterte og fungerende løsninger. Derfor kan det være vanskelig å få gjennomslag for å teste ut nyskapende løsninger hvor konsekvensene ikke er dokumentert.

I Ydalir-prosjektet ser vi dette i praksis. Det kommunalt eide Elverum Vekst er den største grunneieren i Ydalir, og kan ved tomtesalg sette krav til utbyggere gjennom privatrettslige avtaler. Utfordringen oppstår når andre grunneiere i området ikke vil tilslutte seg de samme kravene.

Fordi kommunen som planmyndighet ikke har anledning til å stille strengere krav i reguleringsplaner enn byggteknisk forskrift, har man ingen juridisk mulighet til å få utbyggeren til å følge ambisjonene for bydelen. Resultatet kan dermed bli at deler av pilotområdet utvikles som et hvilket som helst annet boligområde i Norge.

FME ZEN

ZEN står for The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities. ZEN ble etablert i 2017 som et forskningssenter for miljøvennlig energi finansiert av Norges Forskningsråd og 32 partnere, både offentlige, private og interesseorganisasjoner. Senteret går over 8 år. Fakultet for arkitektur og design ved NTNU er vert for senteret og leder det i samarbeid med SINTEF Byggforsk og SINTEF Energi. ZEN har 9 områder som skal utvikles til miljøvennlige nabolag med lavest mulig klimagassutslipp.

Les mer om forskningssenteret her.

Ydalir skole og barnehage i 2019 (Foto fra Byggekamera.no, Betongmast Hæhre)
Ydalir skole og barnehage i 2019 (Foto fra Byggekamera.no, Betongmast Hæhre)

Hvordan støtte innovative forsøk?

Bygg- og anleggsbransjen står for store deler av klimagassutslippene i verden og i Norge. Det er et sårt behov for å komme fram til nytenkning når det gjelder hvordan vi skal bygge, ombygge og bruke våre byer og tettsteder. Det er av nasjonal interesse.

Kommuner som vil vise vei til lavutslippssamfunnet til tross for merarbeidet dette innebærer, bør vi heie på i hele Norge.

Vi har behov for virkemidler og mulighet for dispensasjon fra lov- og regelverk til de som vil realisere visjoner for framtidens nabolag. Innovative forsøk vil ikke lykkes hvis vi utelukkende holder oss innenfor de dokumenterte løsningene fastlagt i regelverket. Vi trenger mer bevisst politisk støtte og støtte til gjennomføring av innovative prosjekter for å lære for framtiden.