– De fleste ungdommer i Afrika ønsker å gå ut av landbruket fordi de forbinder det med mye slit og dårlig lønnsomhet. Mekanisering og digitalisering er derfor viktig for å gjøre landbruk mer attraktivt for ungdommen, mener Jens B. Aune.
– De fleste ungdommer i Afrika ønsker å gå ut av landbruket fordi de forbinder det med mye slit og dårlig lønnsomhet. Mekanisering og digitalisering er derfor viktig for å gjøre landbruk mer attraktivt for ungdommen, mener Jens B. Aune.

Ungdom i Afrika vil heller til byen enn å jobbe på foreldrenes jorder

KRONIKK: Det er helt avgjørende at ungdommen ser landbruket som en lønnsom og attraktiv arbeidsplass. Maskiner kan være løsningen.

En ungdom fra landsbygda i Mali og en norsk odelsjente har mye til felles. Begge vet ikke om de vil overta foreldrenes livsverk. Byen lokker, med skole, jobber og mindre slit. Velger de å bli bønder, er det lite fritid, mye arbeid for lav lønn.

De fleste ungdommer i Afrika ønsker å gå ut av landbruket fordi de forbinder det med mye slit og dårlig lønnsomhet. Mekanisering og digitalisering er derfor viktig for å gjøre landbruk mer attraktivt for ungdommen. Dersom landbruket skal utvikles på kontinentet, er det helt avgjørende at ungdommen ser det som en lønnsom og attraktiv arbeidsplass.

Afrikansk jordbruk foregår som før. Bøndene har i liten grad tatt i bruk arbeidsbesparende metoder. 65 prosent av energiinnsatsen er menneskelig arbeidskraft. Alt arbeidet, fra såing til maling av kornet, gjøres hovedsakelig for hånd. For å så korn på en gjennomsnittlig gård i Mali må bøndene bøye seg ned til bakken omtrent 100.000 ganger.

Store aktører som Verdensbanken, FNs landbruksorganisasjon og mange internasjonale bistandsorganisasjoner har investert betydelig midler i landbruket i Afrika, men fokuset har vært på å øke avlingene. De har ikke prioritert teknologiutvikling for å redusere behovet for arbeidskraft i særlig grad siden 1990-årene.

– Vi har utviklet såmaskiner som sår og gjødsler i en operasjon, og som også kan brukes til å fjerne ugras. Disse maskinene sammen med bedre gjødsling har økt avlingene opptil 100 prosent, samtidig som arbeidskraftbehovet reduseres med 75 prosent, skriver Aune.
– Vi har utviklet såmaskiner som sår og gjødsler i en operasjon, og som også kan brukes til å fjerne ugras. Disse maskinene sammen med bedre gjødsling har økt avlingene opptil 100 prosent, samtidig som arbeidskraftbehovet reduseres med 75 prosent, skriver Aune.

Større avlinger med mindre arbeidskraft

Forskning- og utvikling for å øke avlingene er fremdeles viktig. Selvforsyningsgraden for korn i Afrika vil være på cirka 30 prosent i 2050 med dagens avlingsnivå og uendret arealbruk. Mekanisering og digitalisering av jordbruket er viktig for å øke avlingene fordi dette sikrer at arbeidet blir gjort til optimalt tidspunkt og med riktig planteavstand og gjødselmengde. Dette er også god klimatilpasning. Det er behov for maskiner for å bearbeide jorda, så, vatne, fjerne ugras, høste, treske, male korn og til å transportere varene. Men bøndene har lite tilgang på kapital og de tjener lite, derfor er det viktig å mekanisere på en riktig og smart måte.

Prosjekter i Niger og Mali, finansiert av det norske Utenriksdepartement, har tatt tak i denne problemstillingen. Bak dette arbeidet står Norges-miljø og biovitenskapelige Universitet (NMBU), CARE og nasjonale landbruksforskningsinstitusjoner i Niger og Mali. Vårt fokus har vært på å utvikle jordbruksmetoder som både øker avlingene og reduser behovet for arbeidskraft.

Vi har utviklet såmaskiner som sår og gjødsler i en operasjon, og som også kan brukes til å fjerne ugras. Disse maskinene sammen med bedre gjødsling har økt avlingene opptil 100 prosent, samtidig som arbeidskraftbehovet reduseres med 75 prosent. Såmaskinene som brukes, produseres av lokale smeder. Reparasjoner skjer lokalt, til en lav pris.

Mali og Niger er i dag preget av mye vold og politisk uro. Dette skyldes blant annet angrep fra islamistiske grupper med tilknytning til al-Qaida og Boko Haram. Nylig ble også presidenten i Mali avsatt gjennom et militært statskupp. Til tross for denne uroen has likevel over 50 prosent av bøndene i prosjektområdene tatt i bruk de nye metodene.

Bøndene har mye mer teknologisk kompetanse

Selv om jordbruket i Afrika hovedsakelig er basert på menneskelig arbeidskraft, skyter likevel den teknologiske utvikling fart selv på landsbygda. Dette gjelder særlig innen telekommunikasjon og transport. Bøndene har nå smarttelefoner og sosiale medier Whatsapp brukes. Det gjør det enklere å nå ut med landbruksveiledning og værvarsel til bøndene. Små kinesiske motorsykler har også kommet til landsbygda, og de blir reparert av lokale mekanikere. Bøndene har mye mer teknologisk kompetanse enn for noen tiår siden. Det gir nye muligheter for å mekanisering av landbruket.

Kina og Indias inntog på det afrikanske markedet har også redusert prisen på landbruksutstyr. Men det importerte utstyret er ikke alltid tilpasset lokale forhold og reparasjon kan også være vanskelig. Større lokal produksjon av landbruksutstyr vil gi mange fordeler.

Hvordan mekanisere?

Det er ikke enkelt å mekanisere jordbruket i Afrika. Det som finnes av dyrket areal på hver gård, er ofte for lite for å forsvare investering i motorisert utstyr. Tilgangen på kapital er også vanskelig.

En måte å løse dette på er at en eller flere bønder kjøper utstyr og tilbyr andre bønder mekaniserte arbeidsoperasjoner mot betaling. Slik kan kjøp av maskiner forsvares. Dette er også en modell som brukes i Norge.

Mer bruk av trekkdyr som okse og esel kan også redusere arbeidskraftbehovet i Afrika, og trekkdyr kan brukes blant annet for å trekke såmaskiner. Men behovet for trekkdyr er ofte størst i starten av vekstsesongen. Da er tilgangen til fôr av god kvalitet dårlig. Men en traktor gir mange flere muligheter enn et trekkdyr. Kraftuttaket på traktoren kan drive vannpumper, treskeverk, halmkutter, møller og olje-presser for jordnøtter.

Vil gi økte utslipp, men det er mulig å redusere energibehovet

Økt bruk av motorisert energi gir økte klimagassutslipp, men bruk av fornybar energi og særlig solenergi er på frammarsj. Tilgang til elektrisitet på landsbygda vil gi nye muligheter og elektriske traktorer er under utvikling. Mekanisering av jordbruket kan bli billigere hvis vi klarer å redusere energibehovet. Den mest energikrevende arbeidsoperasjonen er pløying av jorda ned til 20 centimeters dybde. Mange steder, og særlig i sør-Amerika, går bøndene over til enklere jordarbeiding for å spare energi og redusere jorderosjon. Det har også blitt vanligere å så uten at jorda blir pløyd først. I Sør-Amerika har dette blitt en dominerende form for jordbruk. Bøndene sår uten pløying, bruker halmdekke og dyrker flere planteslag.

Det er alltid for lite arbeidskraft i afrikansk jordbruk når arbeidskrevende oppgaver som såing, ugrasrenhold og innhøsting skal utføres. Mekanisering kan redusere disse arbeidskrevende oppgavene og samtidig øke lønnsomheten. Det vil også gjøre landbruket mer robust mot klimaendringer.

Den afrikanske bonden jobber med krum rygg. Det er derfor behov for en teknologiutvikling som reduserer slitet og bedrer lønnsomheten. Dette vil på sikt gjøre det attraktivt for unge mennesker å investere i jordbruket i Afrika slik at produktiviteten økes og det blir produsert nok mat. Dette vil også redusere tilstrømningen til byene, og kanskje også ønsket om å krysse Middelhavet.

Powered by Labrador CMS