I kjølvannet av det amerikanske presidentvalget i 2016 og Brexit har vi sett en økning av såkalte faktasjekkere verden over.

I en tid preget av post-sannhet argumenterer faktasjekkerne for at det finnes en felles virkelighet og et sett med fakta som vi alle kan enes om. Deres jobb er ikke å evaluere meninger eller følelser, men å opplyse folket om hva og hvem de kan stole på blant deres politikere, i sosiale medier og i nyhetsmedia.

Hva mener vi med «fake news»?

Begrepet «fake news» har svært mange betydninger. Det har blitt benyttet for å beskrive hvordan fremmede makter – slik som Russland – har forsøkt å påvirke nasjonale valg i USA og Frankrike. Det har blitt brukt på saker som er laget for å generere klikk for å få en økonomisk vinning – slik som unge arbeidsledige tenåringer i en liten by i Makedonia spesialiserte seg på. Det har blitt brukt for å snakke om parodi og satire slik som The Onion, og tabloidjournalistikk basert på kjendissladder.

«Fake news» har også blitt brukt av politikere for å stemple nyhetsredaksjoner og andre politikere negativt – slik som president Trump gjorde med CNN. Enhver sak som er laget for å utfordre sterk hegemonisk tankegang har også blitt forsøkt stemplet som «fake news».

Faktasjekk i Norge og Frankrike

I 2017 var det stortingsvalg i Norge og presidentvalg i Frankrike. I forkant av disse to valgene ble det lansert to faktasjekkprosjekter – Faktisk og CrossCheck. I utgangspunktet fremstod Faktisk og CrossCheck som to ganske like eksempler på faktasjekkere.

Begge prosjektene var såkalte samarbeidsprosjekter hvor flere redaksjoner gikk sammen for å faktasjekke politiske uttalelser og påstander i sosiale medier. VG, Dagbladet, NRK og TV 2 samarbeidet i Norge, mens 37 nyhetsredaksjoner, inkludert Libération, Le Monde, Agence France-Presse og France Médias Monde, samarbeidet i Frankrike. De hadde begge som oppdrag å avsløre uriktige påstander og slå ned på falske nyheter i sosiale medier i ukene frem mot valget – stortingsvalget i Norge og presidentvalget i Frankrike.

Samtidig viser det seg å være store forskjeller på hvordan Faktisk og CrossCheck utførte faktasjekk i forkant av og under valgene. Faktisk hadde en egen redaksjon, mens journalistene involvert i CrossCheck samarbeidet om å faktasjekke saker over nett. Mens Faktisk vurderte sine saker på en skala fra «Faktisk helt sant» til «Faktisk helt feil», valgte CrossCheck å markere sine saker som enten «sanne» eller «falske», med en tilleggsbeskrivelse av de falske nyhetene – var de for eksempel fabrikkerte, villedende eller satire?

Svekket troverdighet i Norge og renvasket for falske nyheter i Frankrike

De politikerne som opptrådte i flest av faktasjekker var også de som lå an til å vinne valget i Norge og Frankrike. I Norge var det Frp, Høyre og Arbeiderpartiet som ble faktasjekket mest. I Frankrike var det Emmanuel Macron fra partiet En Marche! og Marine Le Pen som representerte National Front. En sentral forskjell på de to faktasjekkerne var at Faktisk (i hvert fall av forkant av Stortingsvalget) faktasjekket politikernes egne påstander og uttalelser, mens CrossCheck fokuserte på påstander og uttalelser om de politiske kandidatene i sosiale medier.

Mange saker merket som «Faktisk helt feil» hos Faktisk var med på å svekke norske politikeres troverdighet, mens tilsvarende «falske» saker om Macron og Le Pen hos CrossCheck bidro til å renvaske dem for falske nyheter som sirkulerte online. Etter valget annonserte president Macron en ny lov for å bekjempe falske nyheter og beskytte demokratiet.

Denne sammenligningen viser at at faktasjekkprosessen ikke foregår i et vakuum, men hele tiden er knyttet til den politiske og journalistiske konteksten hvor den foretas.

Reuters Digital News Report fra 2018 viser at tilliten til nyhetsmedia er lav både i Norge og Frankrike. Svekket tillit i Norge er imidlertid knyttet til politisk ståsted, hvor de høyreorienterte og mest innvandringskritiske uttrykker størst mistillit.

I Frankrike er mistilliten i større grad knyttet til sosiale mediers spredning av falske nyheter og villedende informasjon. Den samme studien viser også at mange er bekymret for falske nyheter både i Norge og Frankrike. Hos nordmenn handler denne bekymringen mer om dårlig journalistikk, click-bait og partisk nyhetsdekning, enn rent oppdiktede historier.

Hvordan vil de faktasjekke i fremtiden?

CrossCheck la ned sitt arbeid etter at presidentvalget i Frankrike var over, mens Faktisk fortsatt er i drift. Den norske faktasjekkeren kan få en sentral rolle også under høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Det vil bli interessant å se om Faktisk fortsetter sin faktasjekk av påstander og uttalelser primært fra politikere og politiske partier, eller om de i større grad vil ta for seg saker som sirkulerer i sosiale medier.

En økende polarisering og røffere debattklima, knyttet til blant annet bompenger og klima, olje og vei, tilsier at vi også her i Norge vil møte mer villedende og mindre reflektert informasjon på nett i forkant av høstens valg.