- Uavhengig av hvor man står i innvandringsdebatten og i spørsmålet om tilbakekall av oppholdstillatelser, er uklar saksgang og lang ventetid uheldig i disse sakene. (Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix)
- Uavhengig av hvor man står i innvandringsdebatten og i spørsmålet om tilbakekall av oppholdstillatelser, er uklar saksgang og lang ventetid uheldig i disse sakene. (Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix)

Asylpraksis truer integreringen

KRONIKK: Den lange ventetiden i saker hvor UDI vurderer å trekke tilbake oppholdstillatelse, og usikkerheten som prosessen medfører, gir seg utslag i dårligere livskvalitet og bråstopp i integreringen.

Publisert

UDI har de siste årene opprettet flere enn 8000 saker hvor de vurderer å trekke tilbake oppholdstillatelsen til flyktninger og andre migranter. De vanligste årsakene er at det er oppgitt uriktige eller udokumenterbare opplysninger i søknadsprosessen, eller at forholdene i hjemlandet er endret slik at norske myndigheter mener at de ikke lenger har behov for beskyttelse, og kan reise hjem.

Mange av disse tilbakekallssakene har imidlertid blitt hengende uten avklaring. I noen tilfeller har det tatt flere år å behandle dem. En ny forskningsrapport som vi publiserer i dag viser hva denne prosessen medfører for de som blir berørt. Den lange ventetiden, og usikkerheten som prosessen medfører, gir seg utslag i dårligere livskvalitet og bråstopp i integreringen.

Økt bruk av tilbakekall

Under flyktningkrisen i 2015 ankom et rekordhøyt antall asylsøkere til Norge. Fra avisforsider og kommentarfelt møtte politikerne krav om å ta kontroll over situasjonen. Et bredt politisk flertall vedtok en rekke tiltak for å gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere.

Økt bruk av tilbakekall av oppholdstillatelser var ett av tiltakene. En sentral del av dette var at de som får asyl i Norge kan miste denne statusen hvis det blir trygt i hjemlandet før de har rukket å få permanent opphold. Dette markerte et politisk linjeskift, og medfører en ny usikkerhet for de som får asyl. Så langt er blant annet 1100 somaliere i Norge omfattet av dette linjeskiftet.

Somalierne er en av gruppene med utenlandsk bakgrunn som er mest berørt av tilbakekallspolitikken. En annen er afghanere. Til sammen er det opprettet mer enn 3000 tilbakekallssaker mot personer med bakgrunn fra disse to landene siden 2017. Men mange av sakene er blitt hengende i systemet, og i så mye som 75 prosent av dem var det ikke gjort et endelig vedtak i desember 2018. I sakene som var behandlet, endte kun et fåtall med at oppholdstillatelsen faktisk ble tilbakekalt. Og flertallet av de berørte ventet videre. Men hva skjer mens de venter på svar?

Ventetid i uvisshet

På oppdrag fra UDI har vi intervjuet somaliere og afghanere som er berørt av tilbakekallspolitikken. Hvordan oppleves det å bli varslet om at man står i fare for å miste oppholdstillatelsen, eller å faktisk miste den? Hvordan takler disse menneskene at framtidsutsiktene med ett blir usikre? Hvilke konsekvenser får tilbakekall for integreringen?

Flere av informantene forteller at ventetiden i uvisshet har ført med seg mentale og fysiske plager. Det ble vanskeligere for dem å skaffe seg jobb, og i flere tilfeller førte situasjonen til sosial tilbaketrekking og redusert kontakt med storsamfunnet.

Mange av informantene var også usikre på hvorfor de risikerte å miste oppholdstillatelsen. De hadde ikke oversikt over hvordan saken deres ble behandlet, og visste ikke hva de kunne forvente underveis eller hva som var det sannsynlige utfallet av saken. Vår forskning viser at mange i de berørte miljøene blandet sammen tilbakekallssaker hvor årsaken var uriktige opplysninger i søknadsprosessen og sakene hvor landet de flyktet fra nå blir vurdert som trygt. Grunnen var at det mulige utfallet var det samme: De risikerte alle å miste oppholdstillatelsen i Norge.

Direkte konsekvenser for integrering

Denne usikkerheten henger blant annet sammen med at det ikke finnes noe klart system for varsling om at en tilbakekallingssak er opprettet. Noen fikk et forhåndsvarsel i posten, andre ble kontaktet direkte av politiet i forbindelse med saken, mens atter andre ante at noe var «feil» fordi søknader om for eksempel reisedokumenter var satt på vent.

Tilbakekallsprosessen hadde også direkte konsekvenser for integreringsinnsatsen, ifølge våre informanter. Flere opplevde at usikkerheten rundt fremtiden i Norge reduserte motivasjonen for å fullføre kurs og skolegang, og førte til mindre innsats for å komme i arbeid. I det somaliske miljøet ble det rapportert om at tilbakekall førte til stigmatisering, fordi folk ville unngå de som risikerte å miste tillatelsen.

Ayaan, en somalisk kvinne i 30-årene som hadde vært i Norge i 7 år, fortalte dette om hverdagslivet sitt:

Jeg hadde som mål å fullføre grunnskolen […] og dette har påvirket konsentrasjonsevnen min […] så det er synd. Jeg drømte om å få en fast jobb, men nå er jeg mindre motivert for å søke jobber […] det er tøft. Og jeg hadde en ambisjon om å få et førerkort, men det er vanskelig uten oppholdstillatelse.

Uklar saksgang og lang ventetid

Det er gjort et politisk vedtak om å prioritere tilbakekallssaker for å sikre at det er de riktige menneskene som får beskyttelse i Norge, og for å sende et restriktivt signal til andre som vurderer å komme hit. Uavhengig av hvor man står i innvandringsdebatten og i spørsmålet om tilbakekall av oppholdstillatelser, er uklar saksgang og lang ventetid uheldig i disse sakene. I rapporten peker vi på behovet for:

  • · Raskere saksbehandling, som krever økte ressurser.
  • · Klare retningslinjer for hvordan UDI og politiet kommuniserer med de som blir berørt av tilbakekall.

Når en tilbakekallssak først er opprettet, bør de berørte få tydeligere beskjed om hva som skjer, og få en avklaring så raskt som mulig. På grunn av begrensede ressurser og kompleksiteten i sakene, tar saksbehandlingen ofte for lang tid. Personene det angår blir dermed «hengende» i systemet, og integreringen blir satt på vent. Ofte ender de til sist med å få bli i landet, likevel. Desto viktigere er det med rask avklaring og klar kommunikasjon. Usikkerhet og forsinket integrering er ingen tjent med.