Det er veldig lett å tenke at mennesker som har opplevd krig og traumer, slik som flyktningene fra Ukraina, er i en veldig sårbar situasjon og dermed trenger all hjelp de kan få. Dette vil ofte bare være en del av bildet, men ikke nødvendigvis det modus hjelpeapparatet og vi andre skal bli værende i.

De fleste flyktningene fra Ukraina har nok ikke fått med seg mange materielle verdier, men de kom med noe som kanskje er mer verdt.

De kom med et håp for fremtiden, et ønske om å fortsette utdanningen sin eller med arbeidserfaring. De gir uttrykk for et sterkt ønske om å bidra i samfunnet. De som har blitt intervjuet i media sier dette aller først, og understreker det gjerne. De har ofte mye kompetanse og egenskaper som kan gi dem styrke og også komme det norske samfunnet til gode.

Det er denne styrken og viljen til å ta del i samfunnet som mottaksapparatet må handle ut fra i sin planlegging og implementering.

Ikke passive mottakere

Det er viktig at flyktninger fra Ukraina ikke behandles som passive mottaker av hjelp.

Vår forskning i positiv utvikling blant ungdommer og unge voksne viser at dette ikke vil bidra til aktiv interaksjon med samfunnet de er en del av. En tilpasning mellom deres styrker og muligheter samt ressurser som tilbys av samfunnet, vil være det som er utslagsgivende. Det er dette som kan bidra til at den enkelte får den støtten hun trenger og kan bidra i samfunnet.

Forskningen vår viser at dette gjelder både for flyktninger i en minoritetssituasjon eller når vi har undersøkt hvordan norsk ungdom som sliter psykisk kan støttes. En slik tilnærming skaper en situasjon der det blir lettere for de unge å bearbeide ulike utfordringer.

Bedre tilpasning til hele bildet

Tilpasningen mellom flyktningenes styrker og egenskaper og de ressurser det norske samfunn kan tilby, betyr at flyktningenes stemmer blir hørt.

Det kan ellers fort bli en fruktløs enveiskommunikasjon. En slik felle må mottaksapparatet unngå, i både utdanningssystemet og storsamfunnet.

Blant flyktninger fra Ukraina finnes det mange dyktige ungdommer og vokser som kan tas med i mottaksapparatets planlegging og implementering. Dette vil være helt nødvendig.

Psykisk støtte for mestring

En del av deres psykiske vansker vil trenge behandling. Forskningen vår viser likevel at en opplevelse av at andre verdsetter styrken deres og tar denne med i støtten som gis, øker sjansen for at de vil kunne håndtere utfordringene på en effektiv måte. At deres egenskaper og meninger også teller med i opplegget kan utgjøre betydning for mestring og trivsel.

Denne innfallsvinkelen er aktuell for flyktninger fra Ukraina, og et forskningsfunn mottaksapparatet bør og kan gjøre seg nytte av.

Flyktningene vil selvsagt ha traumer som må bearbeides. Men om vi samtidig endrer holdning fra «stakkars deg» til «jeg ser at du har mange ressurser», vil de kunne ha mye å tilby det norske samfunnet.

Det vil kunne hjelpe dem ikke bare til å overleve i forhold til krigen og traumene de har, men også til å trives bedre.

Gode løsninger i et flerkulturelt Norge

Flyktninger fra Ukraina er ikke den eneste flykningsgruppen som har kommet til Norge. Norge kan ikke lenger omtales som et homogent samfunn, ikke nå eller i fremtiden. Det betyr at Norge kommer til å trenge mennesker med ulike bakgrunn for å løse samfunnsutfordringene. Da er det viktig at et harmonisk samarbeid skapes mellom de ulike gruppene av befolkningen.

Funn fra vår forskning viser at ungdommer og unge voksner liker å være i kontakt med andre ungdommer med ulik etnisk bakgrunn og kultur. Det er disse ungdommene som sammen vil bidra i samfunnet vårt.

Det multikulturelle samfunnet er kommet for å bli. Da trenger vi at alle, uansett hvor vi kommer fra, og at vi får bidra med det vi har. Dette kan kun skje når vi erkjenner hverandres styrker og egenskaper.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap