Narendra Modi har vært statsminister i ti år. Han leder det hindunasjonalstiske partiet BJP, også kalt Indisk Folkeparti. India-kjennere mener at han høyst sannsynlig blir gjenvalgt. Samtidig frykter flere at Modi vil ta India i en mer udemokratisk retning.
– Om Modi får en overveldende valgseier, er jeg redd han vil tolke det som et mandat til å gjennomføre strukturelle endringer uten å bry seg så mye om at det faktisk er en stor opposisjon i landet, sier Francesca Refsum Jensenius.
Hun er professor i statsvitenskap med India som forskningsfelt.
Antropolog og India-forsker Kenneth Bo Nielsen er enig:
– Det er en risiko for at Modi vil tolke et nytt stort mandat som frie tøyler til å akselerere den politiske utviklingen i en stadig mer antidemokratisk retning.
Podcast: Om valg i India
I en episoden av podcasten Universitetsplassen fra Universitetet i Oslo forteller statsviter Francesca Refsum Jensenius og antropolog Kenneth Bo Nielsen om hvorfor vi i Norge og verden bør bry oss om valget i verdens største land. Kanskje burde Indias Trump – statsminister Narendra Modi interessere oss mer enn den amerikanske presidentkandidaten?
De snakker også om kvinnens rolle i India, om religiøse minoriteter og om kastesystemet.
Nielsen og Jensenius håper imidlertid begge at verdens største demokrati vil leve opp til sin historikk, som et land som engasjerer store deler av befolkningen i sentrale politiske spørsmål.
– Da India hadde sitt første nasjonale valg i 1951, ble det kalt et stort eksperiment, sier Jensenius.
Hun forklarer at mange trodde ikke det var mulig å få til demokrati i et land med en så stor, fattig befolkning, hvor en stor del av velgerne ikke kan lese og skrive.
– Og ved hvert valg så sier vi at dette er verdenshistoriens største valg. Det er rekord hver gang. Det er stort, og det er voldsomt. Det er alltid imponerende hvordan man mobiliserer en så stor befolkning, sier Jensenius.
– Jeg håper man får en offentlig debatt om hva India skal og vil de kommende årene, sier Nielsen.
Indiaforskerne følger i disse dager ekstra nøye med på hva som skjer i India. Valget starter 19. april og går fram til 1. juni. Det er et digert maskineri som skal til for at de nesten en milliard stemmeberettigede over 18 år skal få mulighet til å stemme.
Valget går gjennom 7 faser i Indias 543 valgkretser. Ved de siste valgene har 66–67 prosent av de stemmeberettigede benyttet stemmerettene sin. Det er en valgdeltakelse, som ifølge Jensenius og Nielsen, er relativt høy.
Statsviter Francesca Refsum Jensenius og antropolog Kenneth Bo Nielsen følger valget i India tett.(Foto: Amuund Aasbrend / UiO)
Styrtrike og fattige i Modis India
India er et land med mange kontraster. Landet har hatt en sterk økonomisk vekst. Samtidig vokser ulikheten.
– Så selv om mange har blitt løftet ut av fattigdom, er det fortsatt millioner som lever bare rett over fattigdomsgrensen. Andre er styrtrike og blant verdens rikeste, understreker Francesca Refsum Jensenius. Hun peker på at India er et nøkkelland om man er opptatt av bærekraft.
Er man interessert i å redusere fattigdom, i likestilling, i miljøvern, i kvinnehelse, i like rettigheter for barn, er India en ekstremt viktig aktør. Listen er lang, sier statsviteren.
– India med sine innbyggere representerer jo en sjettedel av verdens befolkning, så utviklingen i landet bør opplagt interessere oss. Ikke minst bør måten marginaliserte grupper behandles på, interessere oss. Om man er opptatt av det liberale demokratis stilling på globalt plan, så bør man begynne med India, sier Kenneth Bo Nielsen.
Annonse
Narendra Modi er, til tross for økende ulikheter i India, en svært populær statsminister. Han er parlamentarisk leder for BJP. De leder en koalisjon med mange mindre partier.
– Karisma er den hyppigste forklaring på populariteten hans. Modi har en helt særlig evne til, både retorisk og på en personlig måte å oppnå direkte kontakt med indere, nesten uansett bakgrunn, sier Kenneth Bo Nielsen.
India-kjenneren mener at Modi langt overgår amerikanernes Trump i populisme.
– Modi har vært med i det politiske livet siden 1970-tallet. Han har eksperimentert med egen populismestil siden år 2000. Som Trump er han en polariserende populist, men han når segmenter av befolkningen i India på en helt annen måte enn Trump gjør på hjemmebane. Modi eksemplifiserer på ikonisk vis den moderne populismen, sier Nielsen.
Francesca Refsum Jensenius er enig:
– Tar man for seg en grunnleggende definisjon av populisme, nemlig å være en av folket som går imot tradisjonelle eliter, så er Modi en langt mer overbevisende populist enn Trump, sier Jensenius.
Hun viser til en fortelling den sittende indiske statsministeren ofte tyr til fra sin egen barndom. Han forteller om da han solgte te på togstasjonen. Modi gjentar også ofte at han er av lavkaste og aldri har vært i nærheten av eliteinstitusjoner som Harvard.
– Trump assosieres nok mer med penger og damer, sier Jensenius. Hun mener at Modis prosjekt er å bygge et image som en asket og en god hindu, som en tjener av folket eller en «vaktmann», som han også ofte kaller seg.
Gandhi-dynastiets dager for lengst talte
Mange forbinder Indias politiske liv med Kongresspartiet og med ulike medlemmer av Gandhi-familien. Rahul Gandhi er den kanskje mest fremtredende politiker i opposisjonen i det forestående valget. Men verken han eller opposisjonen får særlig mye oppmerksomhet.
– Kongresspartiet er fremdeles til en viss grad en maktfaktor. Likevel glemmer vi nesten å snakke om dem. Det reflekterer nok både mediebildet og den politiske diskusjonen, sier Jensenius.
Hun viser til at Kongresspartiet var det store dominerende partiet tradisjonelt, som ikke har nådd fram de siste tiårene. Og selv om Rahul Gandhi fremdeles representerer dynastitradisjonen, så har han ikke den samme appellen som Modi. Det er Modi som får det meste av oppmerksomheten.
Annonse
Kenneth Bo Nielsen mener at mye av Modis popularitet også handler om at han har satt en dagsorden. Det gjelder å være stolt over å være inder. «Make India great again», slik Trumps slagord om USA også lyder.
– For Modi handler det å være indisk primært om å være hindu, i tillegg til å stake ut en kurs for Indias fremvoksende globale storhet og posisjon. Han fremmer en ny stolthet over å være en del av en fremvoksende, suksessfull nasjon, sier Nielsen.
Både han og Jensenius mener at dette «Make India great again»-prosjektet til en viss grad overskygger temaer som tradisjonelle «bread and butter»-saker – ting som fyller hverdagslivet til folk.
– I India snakker man ofte om at det velgere ønsker seg, er mer offentlige goder – elektrisitet, veier og vann. Og i spørreundersøkelser svarer de fleste velgerne nå at det de er mest opptatt av er utvikling og jobber, forteller Jensenius.
Men i den politiske debatten rundt nasjonale valg ser storhetstanken om India ut til å trumfe de fleste andre saker, ifølge India-forskerne. I tillegg er velgerne opptatt av effektivitet og av antikorrupsjon. Dette snakker også Modi varmt om.
Undertrykker opposisjonen og kritikere
Noen god representant for åpen politisk dialog har Modi imidlertid ikke vist seg å være.
Ifølge ferske rapporter er det en økende grad av sensur. Opposisjonen blir, ifølge Nielsen, gått etter i sømmene av domstolene for gamle synder, som så på umerkelig vis henlegges om de samme politikerne skifter partitilhørighet og tilslutter seg Modis BJP.
Tradisjonelt har, ifølge India-forskerne, den politiske debatten i India vært aktiv og frisk. Men den siste perioden har mange av de store mediehusene blitt kjøpt opp av næringsliv som er assosiert med BJP. De samme mediehusene er positive til den sittende regjeringen, mens det ikke lenger finnes mediehus som på samme måte er lojale til opposisjonen.
– Stadig flere journalister forteller at det ikke lenger er rom for å skrive ting som er negativt om regimet, og at opposisjonen ikke får plass i mediebildet, sier Jensenius.
– Hva er det som gjør at en statsminister som er så populær, tyr til undertrykking av opposisjonen?
– Det er et veldig godt spørsmål. Faktisk er noe av det jeg håper skal skje i India, om BJP og Modi vinner valget, at de blir selvsikre nok til å åpne mer for en sunn, demokratisk debatt, sier Jensenius.
Annonse
Hun mener det er viktig for et lands utvikling at man slipper til kritiske røster og ikke hindrer opposisjon, media og akademia i å bidra til å bygge i en god retning.
På sin side mener Bo-Nielsen at det ligger en kulturell misjon i måten BJP styrer på. Den fortellingen som ofte fremmes av Modi.
– Det handler om at Indias historie med hundrevis av år med først muslimsk og siden britisk overherredømme, har skapt en form for slavementalitet hos mange indere. De ser på en feilaktig måte litt opp til Vestens måte å gjøre tingene på.
Lager fiendebilder av muslimer og kristne
Kenneth Bo-Nielsen viser til at Modis kongstanke er at indisk tankegods kan levere alternative politiske løsninger. Og et alternativt kunnskapssystem.
– Så for Modi handler det ikke bare en undertrykking for å vinne valget. Det er et kulturelt prosjekt, understreker antropologen.
Dette prosjektet har gått hardt ut over de religiøse minoritetene: muslimene og de kristne – i et land der 80 prosent av befolkningen definerer seg som hinduer.
– Disse to gruppene ser man fra hindunasjonal side på som såkalte ikke-indiske minoriteter. Som utenfra-kommende religioner som ikke hører naturlig hjemme i Sør-Asia, sier Nielsen.
Han viser til at både muslimer og kristne blir brukt i hindu-nasjonalistisk konstruksjon av fiendebilder. Om muslimene heter det gjerne at de er ute etter å ta over India og at deres skjulte agenda er islamisering av India. Om de kristne heter det at de har en skjult agenda – knyttet opp mot vestlig imperialisme.
– Det er grunn til å minne om at India offisielt ble dannet som en sekulær stat i kontrast til Pakistan, som ikke ble det. Mange er nå bekymret for at det sekulære fundamentet blir stadig mer svekket under BJPs ledelse, sier Francesca Refsum Jensenius.
