I januar publiserte Fremmedspråksenteret sin årlige oversikt over elevers valg av språkfag på ungdomstrinnet. Antall elever som velger fag som fransk, spansk og tysk har aldri vært lavere siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006. I en verden der USA er i krise og Storbritannia ute av EU, gir det grunn til bekymring.

Det norske samfunnet trenger fremmedspråk

Det er helt legitimt at noen elever ikke ønsker å ha fremmedspråk på timeplanen. Vi har alle ulike interesser. Men Norge som samfunn trenger folk med kompetanse i fremmedspråk (definert som språk utover norsk og engelsk). Det er derfor en politisk oppgave å legge til rette for at ungdom kan skaffe seg et grunnlag i språk som fransk, spansk og tysk her i landet, og at opplæringen som tilbys, er god.

Fremmedspråk trengs i mange deler av norsk arbeidsliv. Eksportnæringen må kunne kommunisere med potensielle kunder i utlandet. Mediene trenger journalister som kan rapportere fra våre europeiske naboland. Kultursektoren trenger folk som kan oversette og formidle litteratur og andre kulturuttrykk. Når koronaen en gang er over og ferielivet normaliseres, vil turistnæringen igjen trenge folk som kan yte service til tilreisende gjester.

Engelsk er ikke det eneste viktige verdensspråket

Utover å dekke slike konkrete behov, gjør brede språkkunnskaper at vi som samfunn og individer får tilgang til et større spekter av forestillinger om verden. Vi blir i stand til å innta ulike perspektiv og mer nyanserte holdninger. I vårt globaliserte og flerkulturelle samfunn er det en kompetanse som er så essensiell at dens verdi knapt kan beskrives. For å dekke samfunnets behov for kandidater med internasjonal erfaring og interkulturell forståelse, ønsker regjeringen at flere studenter skal ta deler av utdanningen sin i utlandet, og at flere skal studere i ikke-engelskspråklige land.

Behovet for å orientere oss mot flere språk enn engelsk blir ikke mindre av et USA i krise og Storbritannia ute av EU. Tysk og fransk er nå de viktigste språkene i EU. På verdensbasis er fransk med sine 300 millioner brukere det femte mest utbredte språket, og vil ifølge beregninger fra L’observatoire de la langue française avansere til andre eller tredje plass fram mot 2050. Likevel er fransk det desidert minste av de tre store fremmedspråkene i norsk skole. Bare 12,5 prosent av elevene på 8. trinn leser faget, mens 24 prosent har tysk og 37 prosent spansk. En stadig utvidelse av alternative fagtilbud gjør at flere elever velger vekk fremmedspråk. Ca. 10 prosent av elevene faller fra underveis og bytter til andre fag.

For å bedre situasjonen for fransk og de andre fremmedspråkene, er det nødvendig å styrke både tilbudet og opplæringen.

Tilbudet må utvides - særlig i fransk

På ungdomstrinnet bør konkurransen med andre fag begrenses, og fransk bør inn på flere skoler. Mange ungdomsskoler – særlig i distriktene – tilbyr ikke fransk, enten fordi det er vanskelig å få tak i kvalifisert personell eller fordi det er for få elever i forhold til de mange valgmulighetene som finnes. Problemet forsterkes av at mange videregående skoler ikke tilbyr begynneropplæring (nivå 1) i fransk, men kun nivå 2, som er for dem som allerede har hatt fransk på ungdomsskolen. Mange elever får dermed aldri noe tilbud om fransk i løpet av sin utdanning. Konsekvensen er svakt rekrutteringsgrunnlag for fransk som universitetsfag.

I videregående skole er det et problem at fremmedspråk normalt ikke tilbys på yrkesfaglige utdanningsprogram. I dag gjennomfører elever på utdanningsprogram salg, service og reiseliv utdanningen uten å møte andre språk enn engelsk. Det er knapt til å tro. Tyskland og Frankrike er blant våre viktigste handelspartnere. Når det gjelder reiselivet, viser en undersøkelse gjennomført av Innovasjon Norge at den største turistgruppen i Norge er tysktalende. Franskmenn, italienere og spanjoler følger høyt på listen. Heller ikke på utdanningsprogram restaurant og matfag er det tilbud om fransk eller andre fremmedspråk, til tross for at fagspråket disse elevene skal tilegne seg, i stor grad består av franske ord og uttrykk. Lied-utvalget har foreslått å innføre tilbud om fremmedspråk på enkelte yrkesfaglige program, noe som vil være et skritt i riktig retning for å øke språkkompetansen i sektorer med høy internasjonal aktivitet.

Å undervise fremmedspråk er krevende

Opplæringen som tilbys i fremmedspråk må være faglig solid og motiverende, slik at flere elever oppnår det nødvendige grunnlaget for videre språkstudier og blir motiverte til å fortsette med språklæring på egen hånd.

Å undervise i fremmedspråk er krevende. Lærerne fortjener gode etter- og videreutdanningstilbud. I de nye læreplanene som er innført med Fagfornyelsen 2020, er kommunikasjon løftet frem som selve kjernen i fremmedspråkfaget. Dagligdags muntlig språkbruk og hverdagskultur står særlig sentralt. En studie og en fersk masteroppgave fra UiO, viser imidlertid at dette er lite fremtredende emner i universitetsutdanningen. Mange lærere har derfor behov for faglig oppdatering for å kunne undervise i tråd med den nye læreplanen.

Det finnes i dag flere gode tilbud, blant annet gjennom Kompetanse for kvalitet. Disse kursene legger vekt på ferdighetstrening så vel som utvikling av fagdidaktisk og interkulturell kompetanse. Dessverre får slett ikke alle mulighet til å delta. I en undersøkelse gjennomført av Lektorlaget i 2019, svarte 70 prosent av lektorene (uavhengig av fag) at deres søknad om etter- og videreutdanning ikke ble prioritert av skoleeier. Lektorlaget har tidligere pekt på at det er et særlig behov for kompetanseutvikling blant fremmedspråklærere, nettopp fordi de må holde språkferdighetene ved like for å kunne gi god undervisning. Erfaringer tilsier imidlertid at det ofte er de store skolefagene som blir prioritert.

Vi trenger en satsing på fremmedspråk i skolen

Man kan ikke fornye læreplanen uten å gi faglærerne reelle muligheter for faglig oppdatering. Man kan heller ikke forvente en økning i antall studenter som tar deler av utdanningen i utlandet når færre og færre skaffer seg det nødvendige språklige grunnlaget i skolen. Det må derfor satses på språklærerne og den jobben de gjør. God undervisning, sammen med økt bevissthet i samfunnet om verdien av flerspråklighet og språkkompetanse, vil gi mer motiverte elever. En satsing på språk i skolen vil bidra til at Norge står bedre rustet for fremtidens utfordringer og kan styrke sin posisjon på den internasjonale scenen.