Da deltagerne i forsøket lyttet til fortellinger, forandret hjerterytmen seg på samme måte hos de fleste, ifølge ny forskning.

Hjertene våre banker i takt til samme fortelling

Når du hører et eventyr, forandrer hjerterytmen seg i takt med fortellingen. Akkurat det samme skjer med andre som hører eventyret, selv om det skjer på et annet sted og til en annen tid.

PI de siste årene har forskere funnet ut noe besynderlig:

Når vi mennesker ser på samme film eller er på teater eller konsert, begynner hjertene våre å banke i samme frekvens.

En annen studie viste at det samme skjer når mennesker som stoler på hverandre samarbeider.

Men hva er det som gir denne synkroniseringa? Mange forskere har ment at det fysiske samværet og sosiale relasjoner må være viktige faktorer.

Nå kommer imidlertid er team av forskere med en annen ide: De tror i stedet fenomenet er knyttet til vår bevisste oppfattelse av det vi opplever.

Vi tenger verken å være sammen eller oppleve noe til samme tid for at hjerterytmen skal synkroniseres, skriver de i siste nummer av Cell Reports.

Ikke avhengig av samvær

Pauline Pérez fra Paris Brain Institute og kollegaeer fra flere land har gjort en rekke eksperimenter for å teste denne hypotesen.

I en av testene fikk de forsøkspersoner til å høre på et utdrag av en opplesning av romanen En verdensomseiling under havet av Jules Verne. Samtidig ble hjerteraten målt.

Det viste seg at pulsen steg og sank i takt med handlingen i historien. Og de fleste deltagerne i forsøket hadde lignende variasjoner igjennom handlingen, selv om de ikke hadde lyttet til historien i samme rom eller til samme tid.

Dette tyder altså på at synkroniseringen av hjerteraten skyldtes at deltagerne hadde lignende bevisste opplevelser av handlingen, mener forskerne.

Handlet det om at forsøkspersonene fikk de samme følelsene? Det er jo en kjent sak at følelser som skrekk kan øke pulsen?

Instruksjonsvideo ga samme effekt

Dette undersøkte forskerne i det neste forsøket. Her fikk deltagerne se en kort instruksjonsvideo, som var lite egnet til å vekke følelser. Likevel ble resultatet det samme:

Deltagernes puls varierte med innholdet i videoen, og de fleste hadde et lignende mønster i pulsen igjennom filmen.

Er det rett og slett oppfattelsen av innholdet i filmen eller historien som fører til synkroniseringa? I så fall burde deltagernes oppmerksomhet ha noe å si. Dette gjorde forskerne også en test for å finne ut av.

Forstyrrelser ga mindre synkronisering

Denne gangen fikk deltagerne se instruksjonsvideoen om igjen. Men nå skulle de telle baklengs mens filmen gikk.

Resultatet var at forsøkspersonene ble mindre oppmerksomme på innholdet i videoen. Og dette gjenspeilet seg i målingene av hjerterytme. Deltagernes puls var nå mindre synkronisert enn i det første eksperimentet.

Også et annet forsøk bekreftet at pulsen var mer synkronisert hos deltagerne som fulgte med og fikk med seg historien, sammenlignet med deltagere som ble distrahert.

Kan kanskje brukes til å undersøke pasienter i koma

Til slutt gjorde forskerne til og med et forsøk der de sammenlignet friske mennesker og mennesker med redusert bevissthet, for eksempel pasienter i koma. Ikke overraskende hadde de syke menneskene mindre grad av synkronisering av hjerterytmen enn de friske.

Men de som viste størst grad av synkronisering, hadde også høyere sannsynlighet for å ha fått igjen noe av bevisstheten, da de ble undersøkt seks måneder senere.

Dersom vi får bedre kunnskap om synkronisering av hjerterate kan det faktisk bli mulig å bruke nettopp dette fenomenet til å undersøke hvor bevisste mennesker er, mener forskerne.

Det kan være vanskelig å avgjøre om personer som ikke klarer å kommunisere med omverdenen er bevisste eller ikke. Men synkronisering av pulsen ved opplesning av eventyr eller andre tekster kan kanskje gi en pekepinn.

Mye er usikkert

Det trengs imidlertid mer forskning før vi forstår dette fenomenet.

Nye studier må for eksempel til for å avgjøre ut om det virkelig var den bevisste oppfattelsen av historiene som påvirket hjerterytmen.

En annen sak er så klart hvilke mekanismer i kroppen som kontrollerer synkroniseringa.

Flere studier har vist at pusten er en viktig faktor. Dette er for eksempel med på å forklare hvorfor mennesker som synger i kor opplever synkronisert hjerterytme.

Men mye gjenstår å finne ut av.

Referanse:

P. Pérez m. fl., Conscious processing of narrative stimuli synchronizes heart rate between individuals, Cell Reports. Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS