Forskere ved NTNU har undersøkt antall jentebarn og guttebarn i europeiske land i en periode på 250 år. De fant ut at antallet guttebarn var høyere i flere av landene i perioder med fattigdom og dårlige levekår.

Både i land sør og øst i Europa fant de denne tendensen. Aller tydeligst var den i Hellas. Også i Norge ser vi spor av dette.

– Vi fant like mønstre i alle disse landene, men omfanget var ulikt fra land til land. I resten av de europeiske landene var problemet minimalt, sier Francisco Beltrán Tapia. 

Han er professor i historie ved NTNU og leder forskningsprosjektet Missing Girls in Historical Europe. 

Spanske forhold

Francisco Beltrán Tapia kom på sporet av fenomenet da han forsket på kjønnsfordelingen blant barn i skolealder i Spania gjennom historien. 

Han oppdaget at i enkelte regioner og i enkelte perioder levde det flere gutter enn jenter. Dette vekket nysgjerrigheten, og forskere har nå altså tatt for seg hele Europa.

Forskerne studerer om diskriminerende praksis økte dødeligheten hos jenter i løpet av spedbarnsperioden og barndom i Europa i perioden 1700–1950.

Jenter har en biologisk fordel

Jenter har en naturlig biologisk fordel for overlevelse helt fra fosterstadiet og framover i livet. Guttebabyer utgjør størst andel av dødfødsler. Ved spontanaborter er det også flest guttefostre. Guttebabyer er mer sårbare for stress enn jentebabyer. De er dessuten mer utsatt for sykdommer.

Kvinner er også i utgangspunktet bedre rustet til å overleve hungersnød og epidemier. Det fant et internasjonalt forskerteam ut gjennom studier av historiske data fra sju ulike kriser de siste 250 årene.

Til tross for dette viser kildematerialet nå at flere jentebarn enn guttebarn døde i enkelte perioder i enkelte land og regioner i Europa.

Hvorfor skjedde dette?

Gutter ble prioritert og fikk mer mat

Årsaken er at gutter fikk bedre levekår og ble prioritert av foreldrene i vanskelige perioder med fattigdom og sult. Guttebarna fikk mer mat enn jentebarna, mødrene ammet gjerne guttebabyene lenger, og guttene fikk bedre omsorg og levekår. 

I miljøer med høy dødelighet kunne måten jenter ble behandlet på når de ble syke, og mengden arbeid de ble pålagt, ha ført til at flere jenter døde av den kombinerte effekten av underernæring og sykdom.

Slik var det naturligvis ikke i alle familier. Tallenes tale er likevel klar. Tallmaterialet har forskerne funnet ved å undersøke folketellinger, befolkningsstatistikker, fødselsregistre og dødsregistre.

De har også sett på antall hittebarn. Det er barn som ble forlatt og levert til barnehjem. Her er jentene i overvekt i vanskelige perioder. Spesielt i enkelte regioner i Europa.

Utbredt fenomen i Asia

Fenomenet er kjent fra en del asiatiske land.

– Kjønnsdiskriminering finner vi i utviklingsland spesielt i Sør- og Øst-Asia. Den Skjer i form av kjønnsselektiv abort, barnedrap på jentebabyer og dødelig omsorgssvikt mot unge jenter, sier Francisco Beltrán Tapia.

Det var den indiske økonomen, filosofen og nobelprisvinneren Amartya Sen som bidro til å sette søkelys på dette for 30 år siden.

– Økonomiske og kulturelle faktorer har lenge påvirket oppfattelsen av kvinners verdi i disse regionene. Det har resultert i millioner av såkalt «savnede jenter». Vi har nå funnet at det samme fenomenet også har vært langt mer utbredt enn antatt i Europa, da spesielt i Sør- og Øst-Europa, sier Tapia.

Jenter var en økonomisk byrde

Gutter ble rett og slett ansett som mer verdifulle enn jenter. I Europas nyere historie kommer dette aller tydeligst til uttrykk i Hellas.

Guttene ville kunne skaffe seg arbeid og bidra til familiens økonomi. Jenters og kvinners arbeid i hjemmet ble ikke verdsatt. Det ble ikke ansett som økonomisk innbringende.

– At jentene hadde mindre verdi, finner vi beskrivelser av blant annet i fortellinger og sanger fra gresk folklore. Jenter ble ofte ansett som en byrde, sier Tapia.

Et viktig aspekt var at jenter skulle giftes bort. Det innebar at jentas familie måtte betale medgift. Jenter førte dermed til utgifter for familien.

– En sterk preferanse for sønner økte klart kvinnedødeligheten rundt fødsel og gjennom spedbarnsalderen og barndommen i Hellas. I alle fall fram til 1920-tallet. Våre anslag tilsier at mer enn fem prosent av jentene «forsvant» mellom 1861 og 1920, sier Tapia.

Et strengt patriarkalsk system

Forsker Eftychia Kalaitzidou har tatt for seg Hellas. Hun har blant annet gått gjennom intervjuer som er gjort med eldre mennesker på 1970- og 1980-tallet. De har fortalt historier om at fødselen av en jente ikke utløste begeistring. Snarere tvert imot.

– I Hellas fant vi at familiesystemet var en tydelig årsak til kjønnsdiskriminerende praksis, sier Tapia.

Det kommer fram gjennom ulike studier.

– Dette synet støttes av en stor mengde bevis. Det er samtidige beretninger, folklore-tradisjoner og antropologiske studier. Disse understreker at jenter ble neglisjert på grunn av deres underordnede status i samfunnet, sier Francisco Beltrán Tapia.

– De greske funnene gjenspeiler noen av forholdene som har blitt assosiert med kvinnelig omsorgssvikt i Sør- og Øst-Asia, nemlig et sterkt patriarkalsk system basert på strenge systemer for slektskap og medgift, utdyper han.

På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet emigrerte mange greske menn fra Hellas. Dette bidro til å svekke kvinners posisjon i ekteskapsmarkedet ytterligere. Grunnen var mangelen på potensielle ektemenn.

– Kvinnelig status ble sannsynligvis også svekket av frykten for konflikter og blodfeider. Det var et trekk som ble forsterket av æresbegrepet. Det var karakteristisk for gresk kultur og også andre kulturer rundt Middelhavet, sier Tapia.

Tydelig også i Spania

Dette er også tydelig i Spania på 1800-tallet, selv om de her er mindre ekstreme.

– Fyldige menighetsregistre gir faktisk et mer detaljert bilde. De bekrefter ikke bare at noen familier forsømte sine kvinnelige spedbarn. De bekrefter også at kjønnsdiskriminerende praksis fortsatte videre utover i barndommen, sier Tapia.

Denne oppførselen var imidlertid mindre synlig i løpet av det første leveåret. Det henger sammen med at når spedbarn ble akseptert i familien, ble de beskyttet av amming. Kjønnsforskjeller i dødelighetsrater dukket tydelig opp igjen når barna ble avvent.

– Diskriminerende praksis ser ut til å ha vært en del av et generalisert kulturelt system som privilegerte gutter for tilgang til mat og omsorg. Funnene ser imidlertid ut til å være mest utbredt blant fattige, landløse familier som var utsatt for harde økonomiske kår, forteller Tapia.

Den spanske borgerkrigen

I Spania er fenomenet tydelig til langt ut på 1940-tallet. Dette skyldes den spanske borgerkrigen fra 1936 til 1939. Den førte landet ut i stor fattigdom.

Befolkningen opplevde omfattende rasjonering det første tiåret etter borgerkrigens slutt. Jordbruket var rasert, og det var stor matmangel. Mangel på drivstoff gjorde det vanskelig å bringe og fordele basisprodukter ut til befolkningen.

Barnedrap og lav kvinnealder ved ekteskap

I det historiske Europa hadde kjønnsforskjeller mellom barn en tendens til å være høyere på steder hvor kvinnen hadde lav alder ved ekteskapsinngåelse og hvor ekteparet bodde nær eller i samme hus som mannens foreldre.

Det viser informasjon om mer enn 300 grupper fra Mosaic-prosjektet.

– Intensiteten til patriarkalske verdier kan langt på vei forklare regionale forskjeller, sier Francisco Beltrán Tapia.

Det skjedde også at jentebarn ble drept av foreldrene.

– Det er gjerne dette som slås opp og får oppmerksomhet, men dette er bare en liten del av hele bildet. Det er de andre mekanismene som har mest betydning: Det at jentene får mindre mat, ofte kortere ammeperiode, dårligere omsorg og generelt dårligere levevilkår enn guttene, sier Tapia.

Hva skjedde i Norge?

Forsker Marko Kovacevic har undersøkt befolkningsstatistikk for Norge. Her til lands har ikke fenomenet vært utbredt. Men i perioder med stor matmangel på 1700-tallet ser forskerne den samme tendensen til at gutter ble prioritert. De fikk trolig mer mat enn jentebarn.

1741 var et forferdelig uår i Norge. Kornavlinger og andre avlinger slo feil. Dette ble starten på en hungersnød som tok mange med seg inn i sultedøden. Mange av de underernærte døde også av dysenteri.

I årene 1741 til 1743 var det 50 prosent flere dødsfall enn fødsler. Befolkningstallet gikk ned med 3,5 prosent. Og det var flere jenter enn gutter som døde i denne perioden – selv om jenter altså i utgangspunktet har et biologisk fortrinn for overlevelse.

Kartleggingen som Kovacevic har gjort av norske forhold, vil munne ut i en bok etter hvert.

Jenter og utdanning

Diskriminerende mønstre som påvirket dødelighet for kvinner tidlig i livet, forsvant i løpet av de første tiårene av 1900-tallet i Europa. Når økonomiske, sosiale og kulturelle endringer forbedret levestandarden, ble den generelle dødeligheten redusert og undergravde preferansen av sønner. 

Forbedret levestandard og langvarig arbeid med likestilling ga også jenter og kvinner bedre tilgang på utdanning. Og med det muligheter for økonomisk uavhengighet, kunnskap, økt status og også bedre helse.

I dag er det i flere europeiske land flest kvinner som tar høyere utdanning. I Norge har 62 prosent av unge kvinner i alderen 25–30 år fullført høyere utdanning. Under 40 prosent av unge menn har utdanning fra høyskole eller universitet. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå 2023.

Referanser:

Virginia Zarulli mfl.: Women live longer than men even during severe famines and epidemics. PNAS, 2018. Doi.org/10.1073/pnas.170153511

Beltran Tapia, Francisco Javier og Gabriele Cappelli: Missing girls in Liberal Italy, 1861–1921. The Economic History Review, 2023.

Rebeca Echavarri og Francisco Javier Beltran Tapia: Economic development, female wages and missing female births in Spain, 1900–1930. Cliometrica, 2023. 

Francisco Javier Beltrán Tapia og Mikolaj Szoltysek: ‘Missing girls’ in historical Europe: reopening the debate. The History of the Family, 2022.

Francisco Javier Beltrán Tapia: Sex ratios and missing girls in historical Europe. Long-run Health Matters, 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  De mest aktive barn og unge på sosiale medier, er også mest aktive offline

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

• 

  – Det er ikke lek om vi må leke

• 

  Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap

• 

  Det nytter lite med skremselsbudskap om klima

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER