Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Pasienter har rett til fri tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten dersom de mottar hjemmesykepleie av medisinsk art minst en gang i uken i over 3 måneder.

Dette gjelder hjemmepleie som medisinutdeling, sårstell eller annen lett medisinsk hjelp. Det gjelder også psykiatrisk hjemmepleie eller samtaleterapi, som det kalles i dag. Men det er et unntak, om du kun er psykisk syk og ikke trenger hjelp til for eksempel å ta på medisinske støttestrømper, kan du miste rettigheten din til gratis tannbehandling.

Grunnlaget for forskjellsbehandlingen, ble lagt i 2009, da Stortinget innførte en behandlingsmodell for å hjelpe pasienter med alvorlige psykiske lidelser og omfattende tilleggsproblemer som faller utenfor det vanlige hjelpeapparatet. Disse pasientene er så syke at de ikke klarer å benytte seg av det vanlige helsetjenestetilbudet. De er vanskelig å komme i kontakt med, de har økonomiske og sosiale utfordringer og strever med å møte opp til avtalte timer på et behandlingskontor – også hos tannlegen.

Behandlingsmodellen het (Flexible) Assertive Community Treatment, ofte forkortet til FACT eller ACT, og gir helhetlig behandling til pasienter med langvarige og ustabile sykdomsforløp, psykotiske sykdommer, alvorlige bipolare lidelser og høy forekomst av somatiske sykdommer. Noen av dem har også en rusmiddelavhengighet.

I en verden der antall liggedøgn på psykiatriske institusjoner stadig reduseres, tilbyr FACT og ACT en oppsøkende og helhetlig tjeneste der om lag 80 prosent av kontakten skjer hjemme. Dette er en suksesshistorie og trolig veien å gå fremover.

Men hva har tenner med psykisk helse å gjøre?

Mange med alvorlig psykisk lidelse sliter med å ta vare på den generelle helsa si, også munnhelsa. Tannsykdommer forverres uten riktig omsorg. Forebygging og behandling er avgjørende for å unngå betennelser, infeksjoner, smerter og i verste fall tanntap.

I denne pasientgruppa finner vi derfor mange med ekstra store behov for tannhelsetjenester, men som av helsemessige og økonomiske årsaker kan ha problemer med å få denne hjelpen. Da er det veldig bra at flere av disse pasientene får helsetjenester i hjemmet og etter tannhelsetjenesteloven skal ha rett til gratis og oppsøkende tannbehandling.

Problemet er bare at Helsedirektoratet har dratt en tvibit opp av hatten. Med et pennestrøk ekskluderes pasienter som får tjenester via ACT og FACT fra pasientgruppen med rettigheter til fri tannbehandling.

For i sin veileder, som skal hjelpe oss å navigere i loven, skriver Helsedirektoratet:

«Helsetjenester som tilbys utenfor pasientens hjem, eller som pasienten oppsøker selv, omfattes ikke. Dette innebærer at tjenester som ytes ved hjelp av ACT/FACT-team og lignende ambulerende tjeneste alene ikke gir rettigheter til tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten.»

Det virker som en logisk brist, siden ACT og FACT er en oppsøkende tjeneste med utgangspunkt i hjemmet. Det er tjenestens form og ikke hvem som utfører tjenesten som skal være avgjørende. Psykiatrisk hjemmesykepleie eller samtaleterapi skal ifølge loven gi rettigheter til fri tannbehandling på samme måte som medisinsk hjelp til somatisk ivaretakelse.

Kan det hende at Helsedirektoratet har glemt noen av de opprinnelige prinsippene i sin tolkning av loven? 

I forarbeidene til tannhelsetjenesteloven ble det understreket viktigheten av tilgang til organisert og oppsøkende tannhelsetjenester for sårbare grupper som eldre, langtidssyke og uføre. 

Det er også anerkjent at tannhelseproblemer er ulikt fordelt i samfunnet, både sosialt og geografisk og at man derfor må være åpen for å tilpasse tjenesten for å sikre likhet i tilbud og tannhelse for disse prioriterte gruppene.

Så for de som ikke roper høyest, som stadig havner på siden om, som er blant de største bærerne av stigma i samfunnet; de trenger vel strengt tatt ikke enda en kubbe motbør i sekken?

Kort sagt: Trenger du hjelp til å kle på deg medisinske støttestrømper, da er du den heldige vinneren av det gullkantede tannlotteriet. Har du derimot et tilbud via ACT og FACT, må du dessverre bare vende Helsedirektoratet det andre kinnet til.

LES OGSÅ

Pasienter fortjener god kommuni­kasjon om psykologisk behandling

Folk flest får faktisk feber og fobier