Mange med alvorlig psykisk lidelse sliter med å ta vare på den generelle helsa si, også munnhelsa.
(Foto: Shutterstock / NTB)
Retten til fri tannbehandling for voksne med psykiske lidelser framstår nærmest som et lotteri
KRONIKK: I forbindelse med verdensdagen for psykisk helse; visste du at: Bor du hjemme og trenger hjelp til å få på sokker, får du gratis tannbehandling. Trenger du ikke hjelp med sokkene, mister du tannbehandlingen. Sånn kan vi ikke ha det!
Pasienter har rett til fri tannbehandling i den offentlige
tannhelsetjenesten dersom de mottar hjemmesykepleie av medisinsk art minst en
gang i uken i over 3 måneder.
Dette gjelder hjemmepleie som medisinutdeling, sårstell
eller annen lett medisinsk hjelp. Det gjelder også psykiatrisk hjemmepleie
eller samtaleterapi, som det kalles i dag. Men det er et unntak, om du kun er
psykisk syk og ikke trenger hjelp til for eksempel å ta på medisinske
støttestrømper, kan du miste rettigheten din til gratis tannbehandling.
Grunnlaget for
forskjellsbehandlingen, ble lagt i 2009, da Stortinget innførte
en behandlingsmodell for å hjelpe pasienter med alvorlige psykiske lidelser og
omfattende tilleggsproblemer som faller utenfor det vanlige hjelpeapparatet.
Disse pasientene er så syke at de ikke klarer å benytte seg av det vanlige
helsetjenestetilbudet. De er vanskelig å komme i kontakt med, de har økonomiske
og sosiale utfordringer og strever med å møte opp til avtalte timer på et
behandlingskontor – også hos tannlegen.
Mange med alvorlig psykisk lidelse sliter med å ta vare på den generelle helsa si, også munnhelsa.
Behandlingsmodellen het (Flexible) Assertive Community
Treatment, ofte forkortet til FACT eller ACT, og gir helhetlig behandling til
pasienter med langvarige og ustabile sykdomsforløp, psykotiske sykdommer,
alvorlige bipolare lidelser og høy forekomst av somatiske sykdommer. Noen av
dem har også en rusmiddelavhengighet.
I en verden der antall liggedøgn på psykiatriske
institusjoner stadig reduseres, tilbyr FACT og ACT en oppsøkende og helhetlig
tjeneste der om lag 80 prosent av kontakten skjer hjemme. Dette er en
suksesshistorie og trolig veien å gå fremover.
Men hva har tenner med psykisk helse å gjøre?
Mange med alvorlig psykisk lidelse sliter med å ta vare på
den generelle helsa si, også munnhelsa. Tannsykdommer forverres uten riktig omsorg.
Forebygging og behandling er avgjørende for å unngå betennelser, infeksjoner,
smerter og i verste fall tanntap.
I denne pasientgruppa finner vi derfor mange med ekstra
store behov for tannhelsetjenester, men som av helsemessige og økonomiske
årsaker kan ha problemer med å få denne hjelpen. Da er det veldig bra at flere
av disse pasientene får helsetjenester i hjemmet og etter tannhelsetjenesteloven
skal ha rett til gratis og oppsøkende tannbehandling.
Problemet er bare at
Helsedirektoratet har dratt en tvibit opp av hatten. Med et pennestrøk
ekskluderes pasienter som får tjenester via ACT og FACT fra pasientgruppen med
rettigheter til fri tannbehandling.
For i sin veileder, som skal hjelpe oss å navigere i loven,
skriver Helsedirektoratet:
«Helsetjenester som
tilbys utenfor pasientens hjem, eller som pasienten oppsøker selv, omfattes
ikke. Dette innebærer at tjenester som ytes ved hjelp av ACT/FACT-team og
lignende ambulerende tjeneste alene ikke gir rettigheter til tannbehandling i
den offentlige tannhelsetjenesten.»
Det virker som en logisk brist,
siden ACT og FACT er en oppsøkende tjeneste med utgangspunkt i hjemmet. Det er
tjenestens form og ikke hvem som utfører tjenesten som skal være avgjørende.
Psykiatrisk hjemmesykepleie eller samtaleterapi skal ifølge loven gi
rettigheter til fri tannbehandling på samme måte som medisinsk hjelp til
somatisk ivaretakelse.
Kan det hende at
Helsedirektoratet har glemt noen av de opprinnelige prinsippene i sin
tolkning av loven?
I forarbeidene til tannhelsetjenesteloven ble det
understreket viktigheten av tilgang til organisert og oppsøkende
tannhelsetjenester for sårbare grupper som eldre, langtidssyke og uføre.
Det er
også anerkjent at tannhelseproblemer er ulikt fordelt i samfunnet, både sosialt
og geografisk og at man derfor må være åpen for å tilpasse tjenesten for å
sikre likhet i tilbud og tannhelse for disse prioriterte gruppene.
Så for de som ikke roper høyest, som stadig havner på
siden om, som er blant de største bærerne av stigma i samfunnet; de trenger vel
strengt tatt ikke enda en kubbe motbør i sekken?
Kort sagt: Trenger du
hjelp til å kle på deg medisinske støttestrømper, da er du den heldige vinneren
av det gullkantede tannlotteriet. Har du derimot et tilbud via ACT og FACT, må
du dessverre bare vende Helsedirektoratet det andre kinnet til.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?