Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Et økende behov for helsepersonell har vært varslet lenge, og henger sammen med at befolkningen blir eldre. De store årskullene født etter krigen begynner nå å få behov for helse- og omsorgstjenester. 

Det at sykehus og kommuner i dag mangler helsepersonell, er bare starten på det som vil komme. I dag mangler vi 7000 sykepleiere, i 2040 vil det mangle 30 000.

Stadig flere norske kommuner og helseforetak benytter vikarbyrå for å opprettholde tilstrekkelig bemanning. I 2021 ble det brukt hele 3,4 milliarder kroner til innleie av helsepersonell fra vikarbyrå. Dette er en dobling siden 2012. De fleste som leies ut er sykepleiere, hele 60 prosent. 25 prosent av dem som leies ut er helsefagarbeidere, 7 prosent er ufaglærte og 5 prosent er leger. Alle regionale helseforetak og 75 prosent av kommunene benytter i dag vikarbyrå.

Har sin pris

Innleie fra vikarbyrå koster 2,5 ganger mer enn faste ansatte. Det betyr at for hver vakt det blir leid inn fra vikarbyrå, kunne vært mer enn dobbelt så mange ansatte i faste stillinger. Innleie fra vikarbyrå har sin pris i kroner og øre. Men det har også sin pris for arbeidsmiljø, kontinuitet og fagmiljø. 

Ansatte fra vikarbyrå har lite kjennskap til rutiner, brukere og kolleger. De kommer, gjør en jobb, så drar de. De er motsetningen til kontinuitetsbærerne som jobber heltid eller i store stillinger, og som bidrar til fagutvikling og stabilitet. Det er også kontinuitetsbærerne som må bruke tid på opplæring av vikarer.

Noen bruker ikke vikarbyrå

En av fire norske kommuner bruker ikke vikarbyrå i det hele tatt. Er det slik at de har mer kompetanse, flere hender og hoder? Eller henger bruken av vikarbyrå også sammen med kultur, tradisjon og organisering av tjenester? 

Noen lykkes med å tenke og gjøre ting annerledes. Et eksempel er Idrettsveien bofellesskap i Melhus kommune, som er et bofellesskap for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. 

I Idrettsveien bofellesskap har alle ansatte bortsett fra nattevaktene 100 prosent stilling. Sykefraværet har ikke vært over tre prosent siden 2008, ansatte arbeider dobbelt så mange helgetimer som helsepersonell i tradisjonell turnus og de har lav turnover. Sist de lyste ut en stilling var det over 40 kvalifiserte søkere, og når studenter har vært der i praksis, står de i kø og vil jobbe der. 

Idrettsveien bofellesskap framstår som en drømmesituasjon for mange ledere som i dag bruker mye av sin tid til å skaffe ekstravakter, håndtere høy turnover, rekruttere og lære opp nye vikarer og ansatte på bekostning av tid brukt på ledelse og fagutvikling.

Hva gjør at Idrettsveien bofellesskap lykkes? 

Det de ikke gjør er i alle fall å konkurrere om å tilby ansatte færrest mulig helgetimer, tvert imot. Der jobber ansatte 14,5 timer lørdag og søndag hver tredje helg, noe som er dobbelt så mye som helsepersonell i tradisjonell turnus.

Idrettsveien konkurrerer med godt fag- og arbeidsmiljø, kontinuitet, faste team og sammenhengende friperioder. Før og etter hver arbeidsperiode på 3-5 dager, har ansatte en uke fri. Når de er på jobb går de sammen med kjente kollegaer i store stillinger. Ferievikarer ønsker å jobbe fulltid hele sommeren, for de opplever at de har ferie med en uke fri før og etter hver arbeidsperiode. 

Idrettsveien bofellesskap har aldri brukt vikarbyrå.

Mangler folk – ikke penger

I Norge er det ikke penger vi mangler. Vi mangler hender og hoder. Økonomisk vil det kanskje være mulig å basere tjenestene på økt bruk av vikarbyrå. Men skal våre offentlige helsetjenester tilbys av kontinuitetsbærere i store og faste stillinger, må de vinne kampen om arbeidskraften, og da må de konkurrere på de områdene de kan vinne. 

Helsetjenestene kan aldri konkurrere mot den såkalte normalarbeidstiden. Pasienter har behov for tjenester 24 timer i døgnet 7 dager i uken. Dette gir noen utfordringer, men viktigst, det gir masse muligheter for å tenke nytt og kreativt om turnus. 

Dersom partene i arbeidslivet ikke får fortgang i arbeidet med å utvikle bedre turnuser basert på faste ansatte i hele stillinger, vil vilkårene for vikarbyrå bli enda bedre i årene som kommer. Dersom vikarbyråer kan tilby mer fleksible arbeidstidsordninger, bedre fagutvikling og høyere lønn, vil det bli mer attraktivt for både nyutdannede og mer erfarne helsepersonell å jobbe i vikarbyrå.

Innleie fra vikarbyrå utgjør i dag litt i underkant av to prosent av lønnskostnadene i kommunenes helse- og omsorgstjenester, og tilsvarende andel i helseforetakene. Bruk av vikarbyrå er enda ikke en sterk del av kulturen, men er i ferd med å bli det.

Etisk dimensjon

Bruken av vikarbyrå har også en etisk dimensjon. Mangelen på helsepersonell er verdensomspennende, og Norge er det landet i verden med mest helsepersonell. Halvparten av ansatte i vikarbyrå ser ifølge en ny rapport ut til å være fra utlandet. Norge importerer arbeidskraft fra land som har mindre helsepersonell enn oss.

les også

Når verden raser sammen – om å være pårørende til en med demens