Mange pasienter har opplevd de nye digitale løsningene i helsetjenestene som positive, men hva med de som ikke har kapasitet til økt makt og ansvar? Og hva med de pasientene som ikke ønsker et slikt ansvar? spør kronikkforfatteren

Kan vi kreve at alle pasienter skal være sin egen omsorgsperson?

KRONIKK: I dagens helsepolitiske landskap er målet at flest mulig helsetjenester flyttes hjem til pasienten. Det er forskjell på ansvar for egen helse og ansvar for egen sykdom.

Publisert

I pasientens helsetjeneste skal pasienten være en aktiv deltaker, og dette skal gjøres ved hjelp av teknologi og nettbaserte løsninger. Ved bruk av digitale verktøy skal pasienten få økt oversikt over egen helse.

Journal og legemiddelliste skal være digitalt tilgjengelig for pasienten, helsetjenester og konsultasjoner skal foregå hjemme og kronisk syke skal drive selv-overvåkning. Dette skal trygge og styrke pasienten ved at de får økt oversikt og eierskap til egen helse, samtidig som det skal frigjøre arbeidskapasitet.

Mange pasienter har opplevd de nye digitale løsningene som positive, og opplevd økt mestring og kontroll. Pasientens helsetjeneste kan bety økt makt til pasienten, men hva med de som ikke har kapasitet til økt makt og ansvar? Og hva med de pasientene som ikke ønsker et slikt ansvar?

Innsikt i egen helse

Innsyn i egen journal kan gi økt innsikt i egen helse. For mange pasienter kan dette være en ressurs som kan hjelpe dem å ta helsefremmende valg, for eksempel ved å fremme en mer aktiv livsstil eller få oversikt over egen medisinbruk.

Må helsepersonell skrive enklere, eller må pasienten lære mer?

Det kan også være en ressurs i møte med fastlege og annet helsepersonell. Samtidig kan det oppleves forvirrende, og muligens skape unødig bekymring hos mange når en ikke forstår det medisinske språket.

Må helsepersonell skrive enklere, eller må pasienten lære mer? Innenfor psykisk helse har det foregått en diskusjon om hva som bør inngå i pasientjournal, og hva pasienten burde skjermes for. Det har vært problematikk rundt pasienter som har blitt fornærmet over hva de har lest i journalen, som omtalt i Tidsskriftet for den norske legeforening, og som har ønsket at ordlyden endres.

Denne innsikten beskrives som en gavepakke til pasienten. Myndighetene «gir» pasienten økt ansvar. Pasienten «får» økt mestring og mer makt. Det er ikke måte på hvor heldige pasientene er.

I 2013 var ansvar for egen helse et viktig aspekt for å forbedre folkehelsen, og for å forebygge sykdom. Men det er forskjell på å være ansvarlig for egen helse, og være ansvarlig for egen sykdom.

Stillingstittel: Pasient

Når stadig mer ansvar legges over på pasienten er en også avhengig av at dem håndterer dette ansvaret. De må både ha de kognitive evnene til å benytte seg av digitale verktøy og til å tilegne seg helseinformasjon.

Hvis personen ikke er «smart» nok til å utøve dette ansvaret så er det ens egen feil, ettersom de har fått både friheten og digitale verktøy til å håndtere sin egen helse og egen sykdom.

Dette krever mye av folk, og av deres hverdag. Når skal pasienten få muligheten til å være noe annet enn en pasient, når det hverdagslige liv overtas av den medisinske disiplin?

Samtidig blir pasienten sin egen omsorgsperson (eller kanskje partneren eller barna blir det, og hva gjør det med relasjonene?). Pasienten skal selv måle, dokumentere, ha oversikt over medisinene sine, gå inn på pasientjournal og sjekke om det som står der stemmer. Det kan være en fulltidsjobb å være pasient!

Samtidig som en er tappet for energi og kan lide av smerter skal man være sin egen omsorgsperson. I tillegg skal man ha kunnskap om egenbehandling og overvåkning. Stiller vi for mange krav til pasientene, som de ikke kan innfri?

Pasienten er ikke helsepersonell

Det er viktig at pasientens rettigheter blir ivaretatt, at deres stemme blir hørt og at de får medvirke i sin behandling. Pasienten skal ikke undervurderes. Samtidig er ikke pasienter helsepersonell, og har begrenset kunnskap innenfor det medisinske felt. Når pasienten stadig får økt ansvar, innvirkning og oversikt over egen behandling risikerer vi også at de som roper høyest og mest velformulert får behandlingen de har krav på.

På Instagram deles det bilder og historier om hvor flott det er med pasienter som har laget sin egen medisinliste, og som har kontroll over egne medisiner. Og hvor grusomt det er med de pasientene som kun husker om det var en blå eller rosa pille de skulle ta. Den «flinkeste eleven i klassen» belønnes med bedre helsetjenester.

Og hva skjer hvis du ikke er den flinkeste eleven i klassen? Hvis du ikke leste det digitale brevet fra legen? Eller du leste det, men du forsto det ikke?

Det kan skape et økt skille mellom de med høyere helsekompetanse og de med lav helsekompetanse. Samtidig kreves det økt digital kompetanse. Det uttrykkes at neste generasjon pasienter kommer til å håndtere den digitale pasienthverdagen lettere enn dagens generasjoner. Men en kan ikke ta for gitt at dette vil ordne seg av seg selv, bare en gir det tid. Dette er systemer som stadig øker i kompleksitet, og teknologien i framtiden kan se svært annerledes ut enn den gjør i dag.

Også er det store spørsmålet: Hva ønsker egentlig pasientene?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS