De fleste er enige om at problematisk bruk av rusmidler er uheldig for både misbrukeren selv og omgivelsene, men det er ikke like lett å finne gode løsninger. Fredrikstads Fotballklubb startet som første klubb i Norge et eget lag for mennesker med rusproblemer i 2011, og spillerne valgte den gangen selv å kalle seg for «Gatelaget». Jeg har fulgt dette siden før oppstarten i 2011, og er den første til å erkjenne hvor vanskelig det kan være å ha sikre svar på hva som «virker» i rusbehandling. Likevel mener jeg nå å ha noen relevante betraktninger om hvordan det å bli del av et fotballag kan påvirke mennesker som sliter med rusproblemer.
I 2017 skrev jeg i en kronikk her på Forskersonen at gatelagets mål ikke var å skape rusfrie liv, men liv å være rusfri i, og dette inntrykket er forsterket. Fotball i seg selv gjør ikke spillerne rusfrie, men den tiden som fylles med fotball kan ikke samtidig fylles med rus. Tanker om rus må konkurrerer med tanker om trening. Vennskap og samhold kan danne grunnlag for nye opplevelser av hvordan mennesker kan være mot hverandre.
Ny rolle åpner for endret identitet
Jeg har den siste tiden forsøkt å oppsummere erfaringene fra dette tiåret med drift av gatelag i Norge, og intervjuet Morten Nyborg, gründer bak Fotballstiftelsen, paraplyorganisasjonen for gatelagene.
Ingen skal oppleve det som et nederlag å ikke bli helt rusfri.
Målet med gatelagene er å endre menneskenes identitet gjennom idrett og samtidig endre hvordan samfunnet omtaler og oppfatter rusproblemer. Grunntanken er at mennesker utvikler og endrer selvbildet sitt gjennom hvordan de omtales og behandles, ikke minst hvordan de omtaler seg selv. Svaret på hvem du er henger ofte sammen med hva du gjør. En ny rolle åpner for et nytt svar på hvem du er, og kan endre hvordan du identifiserer og respekterer deg selv.
Gjenvinning av menneskelige ressurser
Nyborg har lang erfaring med å svare på hva han «egentlig driver med», og før var svaret at han «driver med gatelag». De fleste synes det er helt fint, kanskje litt hyggelig og nærmest en søt hobby. Men drift av gatelag er på ingen måte bare en hyggelig hobby. Det er hardt arbeid og ofte døgnet rundt både for trenerne, Nyborg og andre involverte. Svaret når noen spør hva han jobber med er derfor ikke lenger «gatelag», men «gjenvinning av menneskelige ressurser».
I vår tid snakkes det mye om gjenvinning, sirkulær økonomi og målsetninger om minst mulig avfall. Det kan misforstås å sammenligne spillerne med søppel, samtidig er ikke illustrasjonen så langt unna hvordan de har følt seg. Dette er kanskje den aller viktigste faktoren å gripe tak i når noen har det vanskelig, å endre synet de har på seg selv fra noe ubrukelig og verdiløst til verdifull, nyttig og viktig. Det å bli satset på, det å kjenne at noen virkelig har tro på at du klarer noe, er helt grunnleggende for all positiv menneskelig vekst. Der skiller det å jobbe med mennesker seg helt grunnleggende fra andre bransjer.
Kostnader og ressursutnyttelse
Gjenvinning av menneskelige ressurser koster penger, tid og innsats. To faktorer indikerer verdifullt utbytte av denne investeringen: mange har oppnådd langvarig gode liv uten rusavhengighet, og enda flere opplever bedre hverdager målt i selvrespekt og positive sosiale relasjoner. Antall spillere vi vet er ute av rusmisbruk bare gjennom FFKs gatelag er mellom 25 og 30 personer. Det spesielle med dette er ikke først og fremst at tallet er så høyt, men at de holder seg rusfrie over så lang tid.
Mange av spillerne på gatelaget rakk ikke å bli voksne før rus var en del av hverdagen.
Like viktig som å telle hvor mange som blir rusfri er det derfor å se på det andre utbyttet; de som ikke blir rusfri, men som likevel får en bedre hverdag, økt selvrespekt, bedre sosiale relasjoner og tryggere tilhørighet i samfunnet. Gjenvinning må foregå på en måte som ikke oppleves som ytterligere skade på et allerede ødelagt selvbilde. Ingen skal oppleve det som et nederlag å ikke bli helt rusfri.
Endret identitet er beinhard jobbing
De fleste som har levd et liv med mye rus må jobbe hardt for å gjenvinne seg selv, men trenger også sosial støtte og praktisk hjelp fra mennesker som står støtt når stormene blåser. Gjenvinning innebærer ikke alltid å komme tilbake til noe man var; oftere er målet å bli noe nytt og litt annerledes. Mange av spillerne på gatelaget rakk ikke å bli voksne før rus var en del av hverdagen. Tilliten til omgivelsene er tynnslitt eller totalt borte, og selvrespekt er et fremmedord.
Det tar tid å bygge en opplevelse av verdi, men det kan gjøres selv på vanskelige dager. Et eksempel på dette er når treneren til Gatelaget kjører til Oslo for å hente gratis mat som levers ut under pandemien, eller henter en spiller fra glattcella etter en veldig fuktig kveld. Det står ikke noe om dette i arbeidsbeskrivelsen, så han må ikke gjøre det, men han gjør det fordi det er sånn man behandler mennesker man bryr seg om. Den opplevelsen av at treneren bryr seg mer enn han må, og selv når man har tabbet seg ut, er kanskje like viktig for selvfølelsen som å score mål.
Idretten kan ha betydning i form av bedre fysisk form, noe å bruke tiden til, mål å strekke seg etter og konkrete ferdigheter. Det å mestre noe nytt er godt for selvfølelsen, og det vi mestrer gir tilgang på nye arenaer. Idretten blir en inngangsbillett for å kunne mestre andre ferdigheter som pålitelighet, tidsstyring, samarbeid og sosial omgang i former som kan være uvant hvis miljøet man er vant med i hovedsak dreier seg om rus.
Resirkulering av problemer
Tilbakefall, eller «resirkulering av problemer» som Nyborg sier, er vanlig innenfor rusbehandling. Tidsperspektivet både i tiltak og resultatmåling påvirker kost/nytte-beregninger, så regnestykkene man setter opp over hva ulike tiltak koster samfunnet er ikke helt enkle. Idrett er ikke gratis, men billig sammenlignet med institusjonsbehandling, der kostnadene løper per døgn. Intensiv institusjonsbehandling over kortere tid kan være nødvendig, men mange trenger lang tid. Da er lavere intensitet og hverdagslige endringer sannsynligvis bedre egnet.
Å gjenvinne selvrespekt, hverdagsglede, samhold og gode opplevelser er tilgjengelig også for de som ikke ønsker eller klarer å bli helt rusfri.
Idrettens styrke er at den integreres i hverdagslivet og bidrar til endring av rutiner, roller og identitet i de omgivelsene spillerne skal leve livet sitt videre. Det å finne et hverdagsliv man kan være mer eller mindre rusfri i kan ta lang tid, det kan gå litt oppover og nedover i perioder. Fraværet av tidspress kan i seg selv være en positiv faktor for spillerne. Idrett kan beskrives som et ekstensivt opplegg, det innvirker på alle livets sider fra kosthold til dagsplanlegging, sosiale relasjoner, samarbeid, nye miljøer og nye forbilder, men alt dette tar ikke timebetalt. Gatelaget kan du i prinsippet delta på så lenge du vil, du kan komme og gå, du kan tabbe deg ut og komme tilbake og denne fleksibiliteten gjør det mulig å tilpasse tempoet på gjenvinningsprosessen helt individuelt. Det å gjenvinne selvrespekt, hverdagsglede, samhold og gode opplevelser er tilgjengelig også for de som ikke ønsker eller klarer å bli helt rusfri.
Krav om respekt, ikke rusfrihet
Det stilles ikke krav om rusfrihet for å delta, men det stilles krav. Gatelaget har klare regler for hvordan spillerne behandler hverandre, trenere og andre de møter.
Rus er ikke en unnskyldning for dårlig oppførsel, og dette er kanskje et av de vanskeligste områdene å diskutere både internt og eksternt. En vanlig oppfatning er at rus hindrer mennesker i å kunne opptre anstendig, men denne oppfatningen bør diskuteres. Jeg har enda ikke analysert ferdig dette punktet, men det ser ut til like mye å handle om at rus brukes som en unnskyldning for å ikke følge normer og regler som at det er umulig å gjøre det. Noen tilstander kan være ekstra vanskelige, som der det foreligger alvorlig psykisk sykdom kombinert med rus. Jeg vil derfor ikke konkludere for bastant, men det ser ut til at det å snakke mer åpent om normer og regler, stille tydelige krav og innse at spillerne kan ha med seg erfaringer som har gitt dem et normsett som ikke fungerer like godt utenfor rusmiljøene er vesentlig.
Alle miljøer har sine egne mer eller mindre tydelige normer og regler. Noen er nedskrevet mens andre er uskrevne eller utydelige så alle bommer vi innimellom. Nye roller betyr alltid å tilpasse nye forventninger, men dette er ikke bestandig noe man snakker om, det forventes bare å forstås intuitivt. Åpenhet om forventninger og et rom for å diskutere, feile og rette opp er del av prosessen med å finne en ny identitet.
Sosiale entreprenørers plass i velferdssamfunnet
Opprettelsen av gatelag erstatter ikke behovet for sykehus, NAV og offentlige instanser som skal sikre grunnleggende fysiske behov. Derimot kan ikke disse instansene alene sikre sosiale og psykologiske behov. Fotball er ikke løsningen for alle, men flest mulig åpne arenaer kan gi mennesker som har litt større utfordringer i livet bedre mulighet til å ivareta sine fysiske, psykiske og sosiale behov på en verdig måte.
