Jeg kan ikke bare ta tiden til hjelp, da har jeg ingen butikk lenger, sa en av informantene til forsker og kronikkforfatter Steffen Torp. Sammenliknet med lønnsmottakere sliter selvstendig næringsdrivende mer når de skal tilbake i jobb etter kreftbehandling. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Jeg kan ikke bare ta tiden til hjelp, da har jeg ingen butikk lenger, sa en av informantene til forsker og kronikkforfatter Steffen Torp. Sammenliknet med lønnsmottakere sliter selvstendig næringsdrivende mer når de skal tilbake i jobb etter kreftbehandling. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Selvstendig næringsdrivende trenger hjelp når de blir kreftsyke

KRONIKK: Sammenliknet med lønnsmottakere opplever selvstendig næringsdrivende i større grad svekket arbeidsevne, lavere livskvalitet og dårligere generell helse når de skal tilbake til jobb etter kreftbehandling. Helsepersonell og NAV kan gjøre mer for denne gruppa.

Publisert

Selvstendig næringsdrivende er viktig for verdiskaping, entreprenørskap og sysselsetting i norsk arbeidsliv. Denne gruppen utgjør 7-10 prosent av den norske arbeidsstokken, og de aller fleste har et enkeltpersonsforetak eller leder en liten bedrift med få ansatte.

I gjennomsnitt er utdannings- og inntektsnivået litt under gjennomsnittet av den norske befolkningen, og de jobber oftere i yrker utsatt for skader og ulykker. Arbeidsmiljøloven gjelder ikke på samme måte for denne gruppen sysselsatte som for lønnstakere, og støtteordningene i velferdssystemet (NAV) er dårligere.

Mer økonomiske utfordringer

Ved Universitetet i Sørøst-Norge har vi undersøkt hvordan selvstendig næringsdrivende opplever arbeidssituasjonen sin når de får kreft. I et langtidsperspektiv viser resultatene at de klarer seg relativt godt når det gjelder å komme tilbake i arbeid etter ferdig kreftbehandling. Problemene oppstår likevel ganske fort.

Langvarig kreftbehandling gir påfølgende alvorlige bi- og seineffekter. Utmattelse er blant eksemplene som gjør at arbeidshverdagen fort blir svært vanskelig.

Sammenliknet med lønnsmottakere, rapporterer selvstendig næringsdrivende i større grad svekket arbeidsevne, dårligere livskvalitet og dårligere generell helse. Forklaringen på dette er at de har mer økonomiske utfordringer enn lønnsmottakere, og at de har dårligere støtte på jobb. Dette kan skyldes enten at de ikke har kolleger, eller fordi det er vanskelig å ta imot støtte og hjelp fra ansatte.

Må få vite om effekter etter behandling

I kvalitative intervju rapporterte de næringsdrivende at behandlingen på sykehuset var god, mens de var svært misfornøyd med at helsepersonell ikke informerte dem om at de kom til å bli dårligere etter behandlingen enn da behandlingen pågikk.

For selvstendig næringsdrivende er dette særs viktig fordi de har ansvar for å opprettholde drift og planlegge denne i et langtidsperspektiv. Lykkes de ikke med dette risikerer de å miste kunder og hele livsgrunnlaget sitt.

Mer eller mindre alle de selvstendig næringsdrivende arbeidet (mye) mens kreftbehandlingen pågikk. Helsepersonell sa gjerne til de kreftsyke at de måtte ta tiden til hjelp, men som en butikkeier så treffende sa det: Jeg kan ikke bare «ta tiden til hjelp» . Da har jeg ingen butikk lenger. Da er det for seint!

NAV-veiledere vi har intervjuet rapporterte også at næringsdrivende jobber mye under behandling, og de var usikre på om dette egentlig var sunt.

NAV-omsorg oppleves som ignorering

De næringsdrivende mente de fikk ingen eller svært lite hjelp og oppmerksomhet fra NAV, og den lille hjelpen de ble tilbudt var mer eller mindre unyttig. I tråd med dette forteller NAV-ansatte at de ofte lar kreftrammede «i fred» fordi kreft er så alvorlig og belastende.

Så det de næringsdrivende opplever som ignorering og forsømmelse fra NAVs side opplever NAV som å være omsorgsfull. Både de selvstendig næringsdrivende med kreft og NAV-veiledere mener at NAV rår over for få virkemidler til å kunne hjelpe de selvstendig næringsdrivende med driften av virksomheten slik at man unngår konkurs eller oppsigelser av ansatte.

En tredjedel av inntekten, som ofte er lav

Etter lovgivningen får næringsdrivende omtrent en tredjedel av inntekten fra foregående år i sykepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP). Med dette skal de klare å dekke livsopphold, samt lån og andre løpende driftsutgifter.

I tillegg understreker NAV-veilederne at de næringsdrivende ofte får lite økonomisk støtte fordi de rett og slett har hatt lav inntekt foregående år, eller at de har skrevet av så mye på skatten at de tilsynelatende nesten ikke har hatt inntekt. De mener at de næringsdrivende har god innsikt i regler og retningslinjer for drift av virksomheten, men at de har liten greie på hva som skjer dersom de blir syke. Fra annen forskning vet vi at det er få næringsdrivende som tegner en forsikring som gir samme økonomiske betingelser som hva lønnsmottakere får.

Truede livsvilkår

Vi kan konkludere med at helsepersonell og NAV må ha mer fokus på selvstendig næringsdrivendes behov når de får kreft eller rammes av annen alvorlig og langvarig sykdom. Dette handler i første rekke om praktisk og økonomisk støtte til personer som har et enkeltpersonsforetak eller en liten bedrift som sliter økonomisk.

Å sikre at disse kommer tilbake i arbeid på en god måte er viktig av livskvalitetsgrunner, men også for å forebygge at virksomheten går konkurs. Dette vil sikre livsvilkåra for næringsdrivende og deres familier, men ikke minst også for ansatte i virksomheten.

I tillegg må selvstendig næringsdrivende bli (gjort) mer oppmerksomme på hvilke konsekvenser en sykdom kan ha for driften av virksomheten, og at de må ta grep for å sikre seg hvis uhellet er ute – blant annet gjennom å oppgi korrekt inntekt og å skaffe seg en god sykelønnsforsikring.