Er det én ting vi har lært av oljeeventyret, er det at vi raskt evnet å starte kunnskapsbedrifter, være konkurransedyktige og bli verdensledende – de samme egenskapene vi trenger for å drive et legemiddelfirma, skriver kronikkforfatteren.
Er det én ting vi har lært av oljeeventyret, er det at vi raskt evnet å starte kunnskapsbedrifter, være konkurransedyktige og bli verdensledende – de samme egenskapene vi trenger for å drive et legemiddelfirma, skriver kronikkforfatteren.

Norge bør etablere et statseid legemiddelfirma:
StatMed kan bli den nye oljen

KRONIKK: Vi spør oss hva Norge skal leve av etter oljen. En mulighet er å bli eier av et globalt, etisk og rettferdig drevet legemiddelfirma.

Legemiddelmangel beskrives som et krisescenario med høy sannsynlighet for å inntreffe. Vi må regne med 2500 dødsfall og  8000 mennesker med forverret sykdomstilstand samt et estimert tap på 2,4 milliarder kroner i løpet av de neste hundre årene på grunn av akutt mangel på medisiner som insulin og antibiotika.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap foreslår å stille krav til større legemiddellagre. Nylig har regjeringen foreslått at Norge skal lagre råstoffer og produsere tabletter selv.

Dette er vel og bra, men Norge har en unik mulighet til å tenke større og modigere. Akkurat som vi gjorde med oljen bør vi etablere et statseid legemiddelfirma.

Ved å få eierskap og kunnskap om produksjonen og forsyningskjeden kan vi sørge for nok legemidler. Norge som samfunn har en unik mulighet til å skape et mer rettferdig system for utvikling og salg av legemidler, nasjonalt og globalt.

Arbeidsplasser, kompetanse og kunnskap

I 2017 brukte vi 20 milliarder kroner på legemidler. 1,5 prosent av hele statsbudsjettet går til legemidler. Det tilsvarer 50 prosent av beløpet vi bruker til utdanning og skoler. Salgstallene for legemidler er doblet de siste 15 årene. Pfizer, legemiddelfirmaet som har størst omsetning i det norske markedet, hadde i 2017 en totalomsetning på 446 milliarder norske kroner, noe som tilsvarer 38 prosent av Norges statsbudsjett samme år.

Vi spør oss hva Norge skal leve av etter oljen. En mulighet er å bli eier av et globalt, etisk og rettferdig drevet legemiddelfirma.

Er det én ting vi har lært av oljeeventyret, er det at vi raskt evnet å starte kunnskapsbedrifter, være konkurransedyktige og bli verdensledende – de samme egenskapene vi trenger for å drive et legemiddelfirma. På det meste var over 300 000 mennesker sysselsatt i oljevirksomheten i Norge. Til sammenlikning er 92 000 ansatt i Pfizer.

Vi kan etablere StatMed, med staten som eier, og kjøpe opp legemiddelfirmaer med kompetanse og patenter. StatMed kan bruke kompetansen og verdiene til å bygge opp og videreutvikle norsk kunnskap på området, slik at vi kan bli verdensledende. Dette kan sikre arbeidsplasser, øke vår kompetanse og kunnskap, sørge for egen utvikling og være med på å heve nivået på norsk medisinsk forskning.

Medikamenter styrt av behov, ikke gevinst

StatMed vil kunne bidra til en rettferdig legemiddelpolitikk der priser fastsettes etter behov og samfunnsnytte, og ikke bare for gevinstmaksimering. StatMed vil kunne levere legemidler til Norges befolkning direkte – den som selger, vil også være den som kjøper.

StatMed kan også brukes til å øke vårt globale ansvar og bidrag. StatMed kan levere vaksiner, antibiotika og andre legemidler som bistand til fattige land.

StatMed bør ikke bare produsere kopi-medisin (generika), men også utvikle nye medikamenter. StatMed kan for eksempel bruke av sitt overskudd til å være med på å utvikle antibiotika mot multiresistente bakterier. Ifølge en rapport fra FN vil multiresistente bakterier i løpet av de neste 30 årene, føre til at 2,4 millioner mennesker dør i Europa, Nord-Amerika og Australia, og til at rutineinngrep som kneproteseoperasjoner og keisersnitt blir mer risikofylte. Nye antibiotika utvikles ikke i dag, fordi det ikke er lønnsomt for profittdrevne firmaer. Her kan StatMed gjøre en forskjell.

Norge har infrastruktur, erfaring og penger på bok

Stortingsmelding om helsenæringen identifiserer flere forhold der StatMed kan være en mulig løsning: Tettere samarbeid mellom næring og helsevesen, flere kliniske studier i Norge, og flere patenter som utvikles i det offentlige helsevesenet som kan kommersialiseres med StatMed. Norge har høyt utdannet arbeidskraft med i internasjonal sammenheng lave lønninger. Dette kan være ett av mange konkurransefortrinn i StatMed.

Som Statoil vil StatMed kreve investeringer. Staten må tilføre midler i en oppstartsfase. Men legemiddelbransjen har store overskudd til tross for at det er en krevende bransje med strenge krav til produksjon. De 25 største selskapene hadde en profittmargin på rundt 20 prosent, dobbelt så mye som Statoil. På sikt burde det være mer enn nok penger i StatMed.

Vi har infrastrukturen, vi har erfaringen med å bygge ledende miljøer på kort tid, vi kan håndtere store virksomheter, vi er fremst i verden på å ha sikre digitale løsninger, vi har lang tradisjon for å ha profittfirmaer eid av det offentlige, og vi har penger på bok.

De fremsynte menn på 1970 tallet, lot seg ikke stoppe av hva som var vanlig. Akkurat på samme måte bør vi nå tenke langsomme tanker. Vi må tenke nytt – men ikke helt nytt. Vi vet allerede hvordan vi kan opprette og drifte et statseid selskap i en krevende bransje – der det stilles strenge krav til produksjon, innovasjon og nytenkning.

Alt ligger til rette for StatMed – den nye oljen.

Dette innlegget er basert på en lederartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Powered by Labrador CMS