Hvert år legges det ut tusenvis av tonn salt på norske veier. Veisalt skal bidra til bedre kjøreforhold på de vinterglatte veiene, men bidrar også til saltskader på biler, planter og på ferskvann. Tidligere studier har vist at det er mikroplast i vanlig bordsalt, og med tanke på hvor mye veisalt som brukes hvert år i Norge så kan dette tenkes å være en potensielt stor kilde. Forskningen vår viser nå at det er mikroplast i veisaltet, men sammenlignet med andre kilder fra vei er det en veldig liten andel.

Hva er veisalt?

I de fleste land brukes natriumklorid som veisalt. Natriumklorid er også kjent som bordsalt eller koksalt. Det kan utvinnes fra sjøvann, som sjøsalt, eller det kan utvinnes som fra saltgruver på land, som steinsalt. Steinsaltet er egentlig gammelt sjøvann fra salte innsjøer og sjøområder som har tørket inn og blitt dekket av sedimenter gjennom millioner av år.

På norske veier brukes det omtrent like store mengder av sjøsalt og steinsalt. I 2018 ble det brukt over 300 000 tonn veisalt på hovedveinettet, det vil si riks- og fylkesveier. Dette tilsvarer omtrent 5 tonn per kilometer vei, og er nok til å fylle 138 svømmebasseng med salt! I tillegg brukes veisalt både på mange kommunale veier og noen private veier. Hvor mye som brukes totalt i hele Norge er det ingen som har tall på. Til sammenligning brukes det årlig rundt 200 000 tonn veisalt på statlig vei i Sverige, altså 2 tonn per kilometer vei. I Danmark brukes det 55 000 tonn, som er i underkant av 1 tonn per kilometer vei.

Veisalt er ikke bare et nordisk fenomen, det brukes også store mengder i andre deler av verden som har røffe vinterforhold. En av storbrukerne er USA, som bruker svimlende 22 millioner tonn veisalt hvert år. Hvis vi ser på hvor mye veisalt som er brukt per kilometer vei, så bruker Norge og USA faktisk like mye salt! Så Norge er definitivt i verdenstoppen i saltforbruk.

Mikroplast i veisalt

I en nylig publisert studie har jeg og mine forskerkollegaer fra NIVA, NMBU (CERAD) og Statens vegvesen i Norge og University of Queensland i Australia undersøkt veisalt som brukes i Norge, Sverige og Danmark. Vi undersøkte tre typer sjøsalt fra Middelhavet, og en type steinsalt fra Tyskland, og alle prøvene inneholdt mikroplast. Vi fant ti ulike plasttyper, inkludert plasttyper som PET og PE, som begge finnes i flasker og matemballasje og er vanlig å finne ute i naturen. Et overraskende funn var at 86 prosent av den totale mengden mikroplast i prøvene kom fra svarte gummipartikler. Blant disse partiklene var det noen som lignet på bildekkpartikler, hvor form og fasong er kjent fra andre studier. Men de fleste av disse svarte partiklene lignet ikke på bildekkpartikler og vi var usikre på hva de kunne være. Felles for alle disse partiklene var at de hadde et høyt innhold av et stoff som kalles carbon black. Dette stoffet kan dannes ved ufullstendig forbrenning av fossilt drivstoff. Men det er også et viktig tilsetningsstoff i gummiprodukter, inkludert bildekk, og er med på å forsterke gummien.

For å finne ut hva disse ukjente svarte partiklene var brukte vi en analysemetode som kalles pyrolyse GC-MS. Dette innebærer at prøvene brennes med høy temperatur og brytes ned i små bestanddeler. Disse små bestanddelene viser da hva prøven inneholder. Ved hjelp av denne metoden kunne vi bekrefte at saltet inneholdt bildekkpartikler. Men de fleste svarte partiklene var laget av en annet materiale (PVC). PVC kommer trolig fra transportbeltene som benyttes på alle produksjonsstedene for å frakte saltet rundt. Slike belter er ofte laget av polyvinylklorid med carbon black forsterkninger. Vi kan ikke vite for sikkert hvor alle de ulike plasttypene kommer fra, men det er sannsynlig at sjøsaltet allerede inneholder mikroplast via forurenset sjøvann og at både sjøsalt og steinsalt tilføres mikroplast under produksjonen og transport.

Er veisalt en stor kilde til mikroplast?

Studiet viste at det var litt mindre mikroplast i steinsaltet sammenlignet med sjøsaltet, men forskjellene var veldig små. Basert på funnene fra dette studiet så er det regnet ut at 150 kilogram mikroplast slippes ut langs norske riks- og fylkesveier hvert år, kun fra veisalt. Noe av dette vil finne veien til ferskvann og sjø, særlig under snøsmeltingen. En del vil også trolig bli liggende igjen langs veiene. Hvilke prosesser som pågår og hvor mikroplasten fra veisalt tar veien, vet vi ennå lite om.

Til tross for sine 150 kilo per år, så er faktisk andelen mikroplast fra veisalt forsvinnende liten når vi sammenligner det med de andre kildene fra vei. Tatt i betraktning at bildekk bidrar med rundt 5000 tonn per år, veimaling med 100-300 tonn og asfalt tilsatt plast (polymer-modifisert asfalt) med 30 tonn per år, så utgjør veisaltet kun 0.003 prosent av det totale veibidraget til mikroplast i Norge. Vi gjorde samme beregning for Sverige og Danmark, hvor mikroplastutslippet fra veisalt utgjør henholdsvis 0.008 prosent og mellom 0.0004 og 0.0008 prosent av det totale veibidraget.

Veisalt, mikroplast – bør vi bry oss?

Dette studiet viser at det fortsatt er mye vi ikke vet om mikroplast. Spredningen av mikroplast komplisert, og det er mange muligheter for at partikler både kommer fra land til sjø og havner tilbake på land. Selv om mengden mikroplast i veisalt ikke er så stor, så er vei samlet sett den den største kilden til mikroplast fra land, hvor bildekk er den aller største bidragsyteren. Hvor mye mikroplast som finnes langs veiene våre og hvor mye som havner i elver og sjø, vet vi ennå ikke. Men forskere både fra NIVA og andre forskningsinstitusjoner i Norge jobber for å få mer data på dette, slik at de nødvendige tiltakene for å hindre spredning kan settes i stand.

Det er også viktig å rette fokus mot veisalt som miljøproblem, og det faktum at Norge er verdenstoppen i saltforbruk langs vei når man ser på mengder per kilometer. Til tross for lite mikroplast, så er fortsatt veisalting et stort miljøproblem og oppmerksomheten rundt veisalting bør økes betraktelig.