I sommer legger Regjeringen fram en helhetlig plan for Oslofjorden. Målet er å oppnå god tilstand for miljøet i fjorden og gjøre friluftsområdene mer tilgjengelige, noe som vil bidra til aktivt friluftsliv og bedre folkehelse. Verdien av offentlig tilgang til friluftsområder i Oslofjorden beløper seg sannsynligvis til titalls milliarder kroner per år. For å kunne ta være på områdene med høyest verdi, trenger planen et eget naturregnskap.

Vi mangler gode tall på bruk av ulike deler av fjorden, og hvordan endring i miljøkvalitet har endret bruken. Vi har heller ikke gode nok for tall på hvordan nedbygging av strandsonen har påvirket friluftsliv, eller om sikring av strandsonen øker bruk blant de gruppene med lavest inntekt. Fordi vi mangler dette, vet vi lite om hva Oslofjorden har å si for folkehelsen, verdibevaring og -skaping.

For å ha bedre styring behøver planen derfor et naturregnskap som kartlegger bruk av fjorden og naturgodene vi får fra den, og som synliggjør endring i økonomisk verdi over tid.

Et naturregnskap følger utviklingen av naturverdier i ulike deler av fjorden og gir bedre forståelse av hvor friluftsaktiviteter i størst grad foregår, slik at de områdene med høyest verdi kan bevares og sikres for fellesskapet. Det vil på sikt bidra til mer kunnskapsbaserte avgjørelser i forvaltningen av et kystområde hvor mange mennesker lever, og hvor mange ønsker å bruke naturen.

Økt press i strandsonen

Mer enn en femtedel av Norges befolkning bor langs Oslofjorden. For mange er fjorden en viktig trivselsfaktor i hverdagen. En kveldstur langs kyststier, padling, seiling og bading står høyt i kurs, og mange har hatt glede av fritidsfiske og hummerfangst.

De siste årene er imidlertid fjorden preget av økt befolknings- og utbyggingspress i strandsonen. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at en stadig mindre del av strandsonen er tilgjengelig for allmennheten. Algeoppblomstring som følge av økt næringsinnhold, nedslamming av sjøvannsmassene, overfiske og økt sjøtransport er andre trusler mot en frisk fjord og et allment friluftsliv.

Den verdifulle Oslofjorden

Friluftsliv i og langs Oslofjordenkan ha en økonomisk verdi i størrelsesorden 25 milliarder kroner per år, viser en ny rapport ledet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), SSB, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Menon Economics.

I tillegg er fjorden viktig på en lang rekke andre områder som vi mennesker nyter godt av, som for eksempel klimaregulering. Tareskog og ålegress er levemiljø for mange arter og tar opp tonnevis av karbon.

I ytre Oslofjord har vi dessuten to nasjonalparker, Færder og Ytre Hvaler. I sistnevnte finner vi Nordens lengste kaldtvannskorallrev. Nasjonalparkene er også viktige arenaer for friluftsliv.

Viktigere enn noen gang med tilgang til blå og grønne tilfluktsrom

En frisk Oslofjord er viktig både for oss, våre barn og barnebarn. Etter de siste årenes innsats på vann- og avløpsområdet har flere innbyggere blitt tilknyttet kommunale avløpstjenester både i indre og ytre Oslofjord.

Nedslamming er imidlertid fortsatt et problem for livet under vann og gir ringvirkninger for brukere av fjorden. Avrenning fra landbruk og kloakk har for eksempel redusert tareskogens utstrekning, med tap av karbonlagring og leveområder for fisk, som igjen påvirker muligheter for fritidsfiske.

Men god vannkvalitet er ikke nok dersom fjorden er utilgjengelig. En britisk studie viser at folks tilgang til kysten kan ha stor helsegevinst. Dette er kanskje enda viktigere nå som sosial distansering krever større friluftsarealer og grønne og blå tilfluktsrom.

Eiendom i og nær strandsonen har betydelig høyere pris enn eiendom lengre unna, og vi ser at de rikeste av oss har eksklusiv tilgang til kysten og fjorden, på mange steder i konflikt med allemannsretten. For å sikre at folk har tilgang til strandsonen og sjøen, er det viktig at kommunene reduserer omfanget av dispensasjoner for å bygge ut.

Gode råd blir dyrere

Oslofjorden er kanskje Norges best dokumenterte fjord når det gjelder miljøkvalitet og artsrikdom. Mangeårige miljøovervåkningsprogrammer har gitt oss kunnskap om årsaker til tap av levemiljøer, tilstand i fiskebestander og de viktigste stedene for opprydding og restaurering. Vi trenger lignende kartlegging av bruk av strandsonen og sjøen.

Derfor tar vi til orde for å vedta handlingsplanen med informasjonsverktøy til støtte for den. Et «Naturregnskap for Oslofjorden» vil synliggjøre endringer i naturgoder fra fjorden over tid. Det vil hjelpe brukere av fjorden, forvaltningen og politikere til å se at vi bør ta oss råd til Oslofjorden nå, før gode råd blir mye dyrere.