Kan mandagens dystre klimarapport gjøre at vi våkner opp i morgen og tar grep om klimaavtrykk og tilpasning? Norsk havbruksnæring har potensial til å gå foran som et godt eksempel, skriver kronikkforfatterne.
Kan mandagens dystre klimarapport gjøre at vi våkner opp i morgen og tar grep om klimaavtrykk og tilpasning? Norsk havbruksnæring har potensial til å gå foran som et godt eksempel, skriver kronikkforfatterne.

Overveldet av klimakrisen? Vi har ikke tid til motløshet, vi trenger handlekraft skal vi greie det

KRONIKK: FNs siste klimarapport gir svar på hvordan vi skal nå klimamålene. Tiltakene er mildt sagt omfattende. Med havbruk som eksempel, kan vi vise verden handling og gjennomføringsevne og skape en motivasjonsbølge i samfunnet?

Rapporten fra FNs Internasjonale Panel for Klimaforskning (IPCC) på klimaets status gir en brutal oppdatering på klimakrisen, og konklusjonen er alarmerende: Menneskeskapte klimaforandringer har gitt omfattende skader på natur og mennesker langt utover de naturlige klimavariasjonene. Kan vi gjennom havbruk vise hvordan vi kan etterleve rapportene, og vise hvordan vi skal produsere mat på en bærekraftig måte i fremtiden?

Klimaendringer utfordrer havbruk

Når IPCC-rapporten krever global overordnet klimabevissthet og handling, må vi gjennom konkrete eksempler vise at vi vil og kan. Oppdrettsnæringen er en av Norges største satsinger, den er teknologisk langt fremme og har midler å investere i fremtiden. I tillegg er havbruk blant industriene utpekt av Verdens matorganisasjon til å sikre verdens økende behov for mat.

Havbruk i Norge kan være en industri som viser vei i en kaotisk verden.

Klimaforandringene utfordrer oppdrettsnæringen gjennom varmere hav, havforsuring, ekstremvær, lave oksygennivåer og kombinasjoner av disse. Ekstreme værhendelser har allerede skadet karpedammer i Tsjekkia og hetebølger har ødelagt blåskjellproduksjon i Hellas og bidratt til laksedød i Canada. Så langt har norsk oppdrettsnæring blitt skånet fra omfattende klimaforandringer, men med varsellamper blinkende på alle kanter bør vi forberede oss på utfordringene vi har i vente.

Næringen må kutte

For å gjøre det klinkende klart før vi går videre: Utslippene må ned og næringen må kutte der det kuttes kan, ellers vil enhver strategi på tilpasning være et blaff og mislykkes. Men vi vet også at vi er for sent ute til å unngå alle konsekvensene. Selv om vi greier utslippsmålene, vil forandringer true norsk havbruk.

Reduserer vi omfanget av klimaforandringene og forbereder oss godt, har vi en mulighet til å vise hvordan vi skal produsere mat under mer ekstreme forhold.

Mange måter å tilpasse oppdrett på

Takket være høy teknologiutvikling og behov for å sikre optimale forhold i produksjonsmiljøet, har havbruksnæringen allerede flere klimatilpasningsstrategier på plass. For eksempel brukes oksygenpumper i merdene for å tilføre mer oksygen. Når sjøtemperaturen øker, vil oksygennivåene i havet kunne synke.

Det er derimot en rekke tilpasningstiltak som vil kreve lang tid, mye kunnskap og store investeringer. Langsiktige tiltak er avl på individer som tåler klimautfordringene bedre, eller et fleksibelt rammeverk som åpner for flere arter utover laks i norsk havbruk. Et annet er å sikre tilgangen på bærekraftige ingredienser til fôr. Soyaen som brukes i dag hentes fra land rundt ekvator med høy risiko for klimaforandringer. Med rett fôr har sektoren også et stort potensial for å redusere utslipp, da størsteparten av utslippet til lakseproduktene kommer fra fôr.

For å få til klimaomstilling av havbruksnæringen må aktører fra alle ledd involveres, og diskusjonene rundt strategiene må løftes til et nivå der de kan løses klokt.

Noen må koordinere klimaarbeidet

IPCC-rapporten advarer om at klimaforandringene skjer raskere og er mer alvorlige enn tidligere antatt. Langsiktige strategier må derfor legges nå slik at de er klare når vi trenger dem. Så langt er det lite snakk om klimaforandringer i industrien, det er få strategier nevnt i offentlige dokumenter om havbruk og det er minimalt med forskningsmidler til å øke forståelsen av hva næringen har i vente. I tillegg er avstanden mellom industri, forskere og beslutningstagere for stor, og datagrunnlaget som er tilgjengelig for lite. Potensialet for at norsk oppdrettsnæring skal produsere bærekraftig mat i fremtiden er til stede, men det må satses mye mer. Gjøres det riktig vil man ikke bare sikre norsk produksjon, men ha erfaring og kunnskap som kan deles videre med andre land der havbruk er viktig og klimaendringer alvorlige.

Klimakrisen kan virke overveldende. Men vi har ikke tid til motløshet, vi trenger handlekraft og eksempler på at vi kan greie dette. Det er på tide at klima kommer inn i havbruksdebattens ryggrad. Havbruk i Norge kan være en industri som viser vei i en kaotisk verden og setter en standard for hvordan vi skal og kan produsere bærekraftig mat i fremtiden. Klimakrisen er felles for verden og vil kreve enorme ressurser, lokal suksess og nasjonale strategier kan globaliseres og gi fornyet håp i klimakampen.


Forskningen bak artikkelen:

Vitenskapelig artikkel: Insight into real-world complexities is required to enable effective response from the aquaculture sector to climate change, PLOS Climate.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS