Norge er et land av fjell. Fjell som nasjonalromantikken forherliget og som gjenspeilet den norske arbeidsviljen. Trassig drev vi fram jordbruket, dyrket et lappeteppe av småjorder og temmet fjellene for å få brensel, mat og klær. Sanket fôr, ystet ost, lot husdyra beite og hugde i fjellskogen. Ja, fjellene står sterkt i norsk tradisjon, men hvordan er det med fjell-landbruket i dag? Og hvor går veien videre?

Offisielle dokumenter gir inntrykk av at fjell-landbruket er et satsingsområde. Ikke mindre enn ni offentlige utredninger og stortingsmeldinger de siste ti årene inkluderer positiv omtale av fjell-landbruket! Selv om vi stiller spørsmål ved viljen til å satse, kan vi i det minste fastslå at legitimiteten til fjell-landbruket lever i beste velgående blant mange folkevalgte.

Men fjell-landbruket er i endring, både i takt og utakt med andre næringer. Mens hyttebygging eskalerer, går antallet gårdsbruk ned. Mens vernearealet i fjellene stadig utvides, gror setergrender igjen, samtidig som skoggrensa når nye høyder.

Det kan bli tett med kratt og skog rundt hyttene i åra som kommer, dersom ikke fjell-landbruket styrkes.

Omkring 40 prosent av Norges landareal ligger over skoggrensa og kalles fjell. I Sør- og Midt-Norge dekker fjellkommunene 42 prosent av landarealet. I disse kommunene finnes 20 prosent av alle landets aktive gårdsbruk, 17 prosent av dyrkamarka i Norge og store verdier i form av skog, utmark og beiteressurser. Bare 5 prosent av landets befolkning er bosatt i fjellkommuner, men fjellgårdene tar hånd om 22 prosent av alle landets melkekyr og en tredjedel av alt storfe og all sau på utmarksbeite. Gras, beite- og husdyrproduksjon med melk, kjøtt og ull, samt skogsdrift dominerer. Mange gårdsbruk driver i tillegg med gårdsturisme, småskala matproduksjon, utleie av jakt- og fiskerettigheter og diverse servicenæringer.

En formidabel utvikling

Landbruket i fjellbygdene har vært gjennom en formidabel utvikling. Dagens drift baseres på nye teknologiske løsninger, og flere næringsveier har åpnet seg. Gardbrukere brøyter nå snø og vedlikeholder flere hytteveier enn tidligere.

Samtidig knyttes landbruk og reiseliv stadig tettere sammen. Lokalproduserte matvarer finner i større grad direkte vei til matbutikker og forbrukere. Flere kombinerer tradisjonelt landbruk med egen foredling og utsalg. Et godt eksempel på lokal verdiskaping er Avdem Gardsysteri og Avdemsbue i Lesja. Det utvikles nye modeller for produksjonskjeder innen landbruket, hvor varer distribueres direkte fra produsent til forbruker uten mellomledd.

Fjell-landbruket er også grunnlaget for norsk ull-produksjon og gjennom prosjektet KRUS samarbeider nå hele produksjonskjeden for å styrke verdiskapningen. I Gudbrandsdalen utvikler Nerøygarden storfedrift basert utelukkende på grasfôr og utmarksbeite. Med en besetning av dølafe tar de vare på gamle husdyrraser og genetisk mangfold, samtidig som de produserer et ettertraktet og artsrikt kulturlandskap. Eksemplene fra norske fjellbygder er mange, men er det nok?

Fjell-landbruket i Norge kan bidra i kampen mot klimaendringer

Selv om landbruket er med på en rivende utvikling, har landbruket i fjellbygdene mer i vente. Klimaet blir varmere og våtere. FNs klimapanel er ikke i tvil, selv de mest optimistiske prognosene tilsier at tilpasning blir viktig. Målsettingen om å redusere utslippene av klimagasser ligger fast. Utslippene må ned, og vi bør forberede oss på andre tider.

For Norges del kan noen av løsningene ligge i videre utvikling og satsing på landbruket i fjellbygdene. Endrede rammebetingelser med fokus på bærekraft kan bidra til nye driftsformer og teknologisk utvikling. Fjell-landbruket i Norge kan bidra til økt karbonfangst og mer bærekraftig produksjon. Men nye og gode løsninger på utfordringene vi står ovenfor krever at vi raskt kommer oss i forkant av utviklingen.

Framtiden er nå, det er nå det skjer! Fjellet er i endring. Rammebetingelser er i bevegelse, enten det er klima eller internasjonale handelsavtaler. Fjell-landbruket må følge med i tiden, og utvikles i tråd med framtidens krav til bærekraft og lønnsomhet. Norges Forskningsråd og forskningsinstitusjonene bør løfte fjell-landbruket høyere på dagsorden. Fjell-landbruket vil, men tar forskningsrådet og forskningsinstitusjonene utfordringen?