For å unngå at det skjer nye katastrofer som raset i Gjerdrum må vi sikre at kunnskapen som allerede finnes tas i bruk, skriver tre forskere.

Kvikkleireskredet i Gjerdrum:
For å unngå nye katastrofer må geologers kompetanse inn i utbyggingsprosjekter

KRONIKK: Geologiske farer tas ikke nok på alvor. Kunnskap fra Arktis kan være livreddende også andre steder i Norge og verden.

Publisert

Kvikkleireskredet i Gjerdrum 30. desember krevde mange menneskeliv. Ni personer er funnet omkommet, og en er fortsatt savnet etter at flere boliger på Ask i Gjerdrum raste ut i det enorme leirskredet. Ifølge NVE er skredet blant de største kvikkleireskredene vi har hatt i Norge. For å unngå at det skjer nye slike katastrofer må vi sikre at kunnskapen som finnes tas i bruk av samfunnet.

Geo-kompetanse må inn i alle deler av systemet

Dessverre er vi mennesker laget slik at vi som regel reagerer i stedet for å agere. Derfor kan naturkatastrofer som den i Gjerdrum få så fatale konsekvenser. Og det er først etter slike hendelser man ser på om planleggingen var god nok, basert på riktig kunnskap.

Som geologer kan vi mye om bergarter og grunnforhold, og den kompetansen vi har opparbeidet oss må inn i alle store planleggingsprosesser, enten det gjelder utbyggingsprosjekter, reguleringsplaner, utforming av regelverk eller sikring av veier. Vi må infiltrere alle deler av systemet for å sikre at mulige farer blir håndtert godt og kommunisert til alle som trenger å vite det.

Geologiske farer tas ikke nok på alvor

I 1978 gikk et stort leirskred i Rissa i Trøndelag, der 19 hus og gårder forsvant på under en time. En person omkom. Det ble starten på en intensivert kartlegging av kvikkleire i Norge. Likevel skjer det, drøye 40 år etter, at nye mennesker blir ofre for kvikkleire. Også en rekke jordras her i Nord-Norge de siste 20 årene har krevd menneskeliv.

Vi mener det handler om at de geologiske farene ikke tas nok på alvor. Områder der det skal bygges nye hus eller nye veier blir ikke alltid undersøkt godt nok. Riktignok tas det stikkprøver, men det kan fortsatt være risikoområder som ikke er identifisert. Nylig skrev NRK at det kan ta 65 år før NVE har fått gjort en grundig gjennomgang av de rundt 1000 områdene i Norge der det kan være behov for sikringstiltak på grunn av kvikkleire.

Kunnskapen finnes allerede

Mye kunnskap finnes allerede, den må bare tas i bruk. Her i Arktis har vi en særegen mulighet til å forutsi hvordan klimatiske endringer kan bli også andre steder – fordi klimaendringer skjer raskere her enn noe annet sted. Vi ser at vi får mer nedbør og at større mengder av denne nedbøren faller som regn, noe som fører til flere jord- og snøskred. En av konsekvensene blir at flere mennesker bor i risikosoner.

Ved UiT – Norges arktiske universitet håndterer vi slike problemstillinger på daglig basis. Geografisk er vi plassert nært områder med kvikkleire, fjellskred og steinsprang, og vi kommer oss raskt til steder vi kan studere. Landsdelen har høyere rater av jordskred enn resten av landet, og også flere ustabile skråninger som kan utløse større fjellskred. Gjennom forskningen vår finner vi ut hvordan og hvorfor skråningene rører på seg, undersøker geologien i området og egenskapene i berggrunnen, og ser funnene i sammenheng med værforhold. Samtidig har vi unike arktiske problemer, som isbreer som trekker seg tilbake og trigger skred.

Ny kunnskap kan redde liv

På grunn av denne spisskompetansen kan vi være vakthunder ikke bare i vår egen region, men for hele landet, gjennom kontinuerlige målinger og ved å tenke nytt. Eksempelvis har droneteknologien, satellittfjernmåling og modellering vært nærmest en revolusjon, som har åpnet for nye muligheter innen forskningen vår. Forskning samfunnet kan og bør dra nytte av.

Det er imidlertid fortsatt et gap mellom det som skjer og det vi forstår, og derfor er det så viktig at vi fortsetter å forske, og tar i bruk ny teknologi. Vi vet ikke alt om hvordan endringer i klima vil påvirke oss. Derfor trenger vi å fortsette arbeidet med å innhente kunnskap om hvorfor og hvordan ulike typer skred oppstår og hvordan vi best skal sikre oss mot dem. På den måten kan vi redde liv.

LES OGSÅ:

Powered by Labrador CMS