Du har garantert lagt merke til det. Mens du sitter plantet i sofaen for å følge favorittlaget ditt. Mens du leser deg opp på skadestatistikken før du skal sette opp rundens Fantasy-lag. Eller mens du scroller deg nedover sportsnyhetene for å lese oppsummeringen av helgens kamper.

Det er ikke til å ta feil av. Spillerne har på seg en vest som ser ut som en sports-bh. Men hvorfor har de det?

Grunnen er ganske enkel. Litt ned i nakken, mellom skulderbladene, har denne vesten en liten lomme. Her er det plass til det vi kaller en mikroelektronisk enhet. Denne kan enkelt beskrives som en avansert skritteller med GPS, og er på størrelse med en flatklemt dorull.

Gir enorme mengder informasjon

Denne enheten fanger opp den miste bevegelse og er avhengig av å sitte så tett på kroppen som mulig for å unngå feilmålinger. Derfor kan den ikke sys inn i en lomme i drakten eller treningstøyet. En vest, som i likhet med en sports-bh skal holde ting på plass, har derfor vist seg å være den mest optimale løsningen og er brukt av en rekke ulike leverandører.

Disse enhetene kan produsere enorme mengder informasjon og kan brukes mange ulike måter. Spør du alle klubbene i Norge om hvordan disse brukes, vil du nok få litt ulike svar.

En måte er å bruke resultatene fra kamper som et referansepunkt og tilrettelegge treningen slik at den blir mest mulig lik den prestasjonen de har i kamp. Informasjonen kan også brukes som en database med referanser til hver enkelt spiller.

Kan kontrollere belastningen på spillerne

Skulle en spiller bli skadet, kan informasjonen brukes for å kontrollere belastningen spilleren skal sikte mot under opptreningen. En annen måte kan være å sørge for at ingen sluntrer unna. GPS gir et objektivt mål og det vil være lett å se om det er noen som ikke løper langt nok eller fort nok.

Til slutt vil det også være klubber som bruker denne typen systemer for å kontrollere belastning. Takler alle spillerne de harde øktene på samme måte? Er noen kamper mer krevende enn andre? Og hva med posisjoner og formasjoner? Kan 4-4-2 oppleves forskjellig fra 4-2-3-1? Kanskje er det slik at en kamp mot vesentlig bedre motstand vil være mer krevende for forsvarspillere, mens en kamp mot et svakere lag kan gi flere sjanser og dermed være mer krevende for angrepsspillere.

Informasjon fra disse enhetene kan gi svar på noen av disse spørsmålene og sørge for at det legges inn tilstrekkelig tid til restitusjon om det er nødvendig.

Kjøper ny teknologi uten systematisk kunnskap

Systemene klubbene bruker kan egentlig sammenlignes med mobiltelefoner. Som med all annen elektronikk finnes det en rekke ulike produsenter og en rekke ulike modeller og hver leverandør har sin flaggskip-modell. Denne representerer det nyeste og råeste som finnes på markedet, stappfull med den beste teknologien! Og i likhet med mobiltelefoner, er også det nyeste det mest kostbare. Prisen på et komplett system kan fort komme opp mot en million kroner, selv om det selvfølgelig også finnes billigere modeller.

En av utfordringene rundt disse systemene er nøyaktigheten og presisjonen til systemene. Ettersom leverandørene stadig kommer med nye modeller og ny programvare, rekker sjeldent uavhengige forskere å undersøke nøyaktigheten og presisjonen til disse systemene innen det har kommet en ny eller oppdatert versjon. I mellomtiden har gjerne klubbene brukt systemet et år eller to.

Tidligere forskning har vist at systemene på generell basis er «gode nok», men det er anbefalt å ikke legge for mye vekt på resultater som omhandler hastigheter som høy intensitetsløping og sprint ettersom nøyaktigheten og presisjonen har vist seg å variere med økende intensitet og fart. Derfor er det interessant å lese at de fleste som bruker disse systemene, gjerne legger hovedvekt på nettopp høy intensitetsløping og sprint.

Målingene stemmer ikke alltid

De siste årene har forskningen også hatt et økende fokus på betydningen av akselerasjon og oppbremsing, ettersom det er vesentlig å kunne komme opp i fart eller endre retning for eksempel i det man skal passere en motspiller. Men også her har systemene vist seg å kunne være upresise når intensiteten blir høy.

Det er også vist at det kan være variasjon i målingene mellom hver enkelt enhet. Trenerne må derfor sørge for at den samme spilleren bruker den samme enheten gjennom en hel sesong for å unngå feilmålinger.

Uavhengig forskning er essensielt for å avgjøre hvor presist et nytt system er og hvilke svakheter det potensielt kan ha. Denne informasjonen er kritisk for klubbene som benytter seg av systemene i det daglige. Selv om det nyeste ofte er det mest presise, er det viktig å la forskningen avgjøre på hvilke områder det er godt nok og hvilken informasjon som eventuelt kan være upresis og feilaktig. I dag tar ofte klubbene i bruk nye systemer, uten at det har blitt forsket på hvor presise og nøyaktige de er.

De rike får best målinger

Det mest presise er ofte også det dyreste. Dette kan medføre et klasseskille, hvor det kun er de rike klubbene som har råd til det beste utstyret. Klubber med trangere budsjett, kan være nødt til å kjøpe et system med lavere kvalitet. De vil ofte få opp mye av den samme informasjonen som med dyrere systemer, men feilmarginene kan være vesentlig høyere.

I tillegg til selve utstyret, kommer også jobben med å analysere og tolke informasjonen de produserer. Europeiske toppklubber har gjerne et helt «vitenskapsteam» som jobber med å analysere, tolke og formidle denne informasjonen videre til trenerne. Her hjemme er det ofte den fysiske treneren, om laget har en slik, som får oppgaven med å analysere informasjonen fra trening og kamp.

Også i analysearbeidet vil lag med større resurser ha en fordel i forhold til de mindre klubbene. De har kanskje flere fulltidsansatte som jobber sammen om å få best mulig utbytte av informasjonen fra systemene. Uansett størrelse på klubb og uavhengig av hvor mange som jobber med å håndtere disse enhetene, så er det viktigste å være bevisst på kvaliteten og de sterke og svake sidene i forhold til det systemet man har.

Gode med riktig bruk

Spesielt viktig er det kanskje i årets sesong. For å rekke å spille ferdig serien før julaften, starter Eliteserien med et kampprogram hvor lagene skal spille opp mot tre kamper i uken (søndag-onsdag-søndag). Lagene må derfor styre belastningen slik at spillerne får en optimal balanse mellom trening og restitusjon.

Dette er avgjørende for spillernes evne til å prestere på topp og ikke minst for å unngå belastningsskader. Og disse avanserte «skrittellerne » er et ypperlig hjelpemiddel, om de brukes riktig.

Hva som er riktig bruk, vil være avhengig av systemet og ressursene som er tilgjengelig. Dette vil derfor variere fra klubb til klubb. Selv forskere er uenige om hva som er den optimale måten å bruke disse enhetene på, men kanskje vil vi bli klokere ved å følge lagene i årets Eliteserie. Kanskje har noen kommet frem til den optimale løsningen.

Og hvem vet, kanskje kommer det noen overraskelser når vi kommer til tredje søndag i advent og poengene skal summeres opp?