I januar tidligere i år kunne NTNU og SINTEF melde om at det var funnet legemidler som antidepressiva og smertestillende i krepsdyr på Svalbard. Dette er en kraftig vekker om en utfordring vi står ovenfor: legemidlene våre havner i naturen og skader den.

Legemidler på tur i natur

Året er 2021. Korona finnes. «Mutant-virus» er ikke lenger science fiction, og mannen i gata vet hva et R-tall er. Dagene blir lenger og innholdet mindre. For mange er «lykkepiller» nødvendig for å klare hverdagen. Disse «lykkepillene» eller antidepressiva, er en gruppe legemidler som i likhet med mange andre legemidler blir forskrevet til pasienter i økende grad, basert på tall fra Folkehelseinstituttet. Selv om antidepressiva kan være redningen for mange, er det likevel ingenting her i livet som kommer uten konsekvenser. Jo mer vi bruker, jo mer kan ende opp i naturen.

Ved produksjonen av legemidlene støter vi på den første potensielle utslippskilden: gjennom fabrikkens avløpsvann. Fabrikkene ligger ofte i land som ikke har like strenge reguleringer som vi har i Norge. Utslippene kan derfor være svært store. Fra avløpsvannet går reisen (kanskje) gjennom et renseanlegg og videre ut i naturen. Oppbygningen til både renseanleggene og de kjemiske stoffene kan variere, hvilket betyr at noen legemidler kan seile rett gjennom anleggene.

Slipper igjennom kloakkrenseanlegg

Den vanligste utslippskilden her i Norge er likevel ved normalt bruk av legemidler. Hvis korona- året har vært ekstra tøft tar du deg kanskje en tur til fastlegen for å få hjelp. Fastlegen forskriver antidepressiva til deg slik at du skal få det bedre. Du tar medisinen og den gjør det den skal i kroppen din. Deretter skilles rester av legemidlene ut via urin og avføring, og havner slik i kloakken. Kloakken renner gjennom renseanlegg, og vi sitter igjen med samme problemet som tidligere; noen stoffer fanges ikke opp i renseanlegg, og ikke alle renseanlegg er like avanserte. Dermed er stoffene på ny sluppet fri.

Men brått kommer sommeren, den norske befolkningen blir i økende grad vaksinert mot korona og tiltakene lettes forhåpentligvis på. Mørket forsvinner, og du blir enig med legen din om at du ikke lenger trenger antidepressiva. Du samler fornøyd sammen alle de ubrukte lykkepillene og hiver dem i søppelkassa. Problemene dine er borte, og det er lykkepillene dine og. Bortsett fra at pillene ikke er helt borte. Avfallsdeponiet der søppelet leveres er dessverre ikke siste stopp for lykkepillene dine. Fra disse deponiene kan stoffene lekke ut i naturen rundt, og med ett er legemidlene igjen på ville veier.

Tas opp i fisk

Legemidler som er på ville veier er problematisk. Tenk på det som vill-smitte av korona. Stoffene kan reise langt og lenger enn langt, og vi aner ikke hvor de er. Da kan de potensielt «smitte» (merk: påvirke) organismer som lever milevis unna der stoffene slapp ut i naturen i utgangspunktet. Noen av disse stoffene har svært lang halveringstid, hvilket betyr at de forblir i naturen lenge. Jo lenger et stoff er i naturen, jo lenger tid har stoffet på seg til å påvirke sine omgivelser.

Når stoffene «smitter» livet i naturen kan de lage problemer for organismene. Flere studier har vist hvordan antidepressiva kan påvirke liv i havet. Sykdomsforandringer i hjernen, hjertet og nyrer. Forsinket utvikling, misdannelser, økt dødelighet. Dette er noen av de observerte konsekvensene. Fisk fikk endret både oppførsel og kamuflasje-evne som konsekvens av eksponering, og kan slik bli et lettere bytte for rovfisk. Slike endringer kan gjøre at dyrene i verste fall dør.

I Europa havner dessuten mange legemidler i drikkevannet. I tillegg kan legemidler konsentreres i fisk og annet liv i havet. Dette gjør at legemidler potensielt kan havne på middagsbordet vårt. Heldigvis viser noe forsking at konsentrasjonene av legemidler som mennesker kan eksponeres for er så lave at de ikke utgjør en helserisiko. Mye er likevel uvisst om potensielle konsekvenser av indirekte legemiddeleksponering på mennesker.

Kort oppsummert: giftige stoffer som overlever lenge er kjipe, persistensen i naturen kan sette oss i knipe.

Hva gjør vi nå?

Vi er alle enige om at medisiner er et gode. De er nyttige, og vi trenger dem. Heldigvis finnes det grep vi kan ta som lar oss bruke nødvendige medisiner, samtidig som det beskytter naturen og oss.

Kjære myndigheter, invester i bedre og flere renseanlegg slik at stoffer blir fanget opp før de havner i naturen. Støtt opp under gode initiativ fra legemiddelindustrien om å utvikle «grønnere» legemidler.

Kjære leger, vær bevisst ansvaret deres, gjør kloke valg; skriv ut legemidlene som er nødvendige, men ikke mer enn det.

Kjære forbruker, hvis du har legemidler du ikke har bruk for: ikke kast dem i do eller i søppeldunken. Lever dem inn til apoteket slik at de blir behandlet på korrekt måte. Da hindrer vi at legemidlene havner i naturen. Villsmitte-tilstander med medisiner vil vi gjerne unngå.

Slik kan vi sammen hindre at forurensing er en bivirkning av vårt medikament-forbruk.

Referanser:

Egge, H. (2021, 29.01.2021). Fant antidepressiva og smertestillende i krepsdyr på Svalbard. Gemini.no. Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF.

Grung, M., & Thomas, K. V. (2021). Legemidler og miljø. Miljøpåvirkning av legemidler. Felleskatalogen.no.

Houtman, C. J., Kroesbergen, J., Lekkerkerker-Teunissen, K., & van der Hoek, J. P. (2014). Human health risk assessment of the mixture of pharmaceuticals in Dutch drinking water and its sources based on frequent monitoring data. Science of the Total Environment, 496, 54-62.

Sehonova, P., Svobodova, Z., Dolezelova, P., Vosmerova, P., & Faggio, C. (2018). Effects of waterborne antidepressants on non-target animals living in the aquatic environment: a review. Science of the Total Environment, 631, 789-794.

Thode Sommerschild, H., Lie Berg, C., Salvesen Blix, H., Litleskare, I., Olsen, K., Nouri Sharikabad, M., Amberger, M., Torheim, S., & Granum, S. (2020). Legemiddelstatistikk 2020. Legemiddelforbruket i Norge 2015-2019 - Data fra Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret.

WHO. Information sheet: Pharmaceuticals in drinking-water.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap