Kortsiktige redningspakker til næringslivet bidrar bare til midlertidig lindring, og det økonomiske systemet slik vi har kjent det til nå, vil trolig ligge nede i mange år.

Det internasjonale vitenskapelige organet Naturpanelet, som fremskaffer kunnskap om biodiversitet og økosystemtjenester, sier at globale systemer for finans og økonomi må endres i en mer bærekraftig retning. Koronakrisen kan gi oss en unik mulighet til å skape mer gjennomgripende endringer i økonomien med en grønn profil som er både miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig.

Bærekraft i stedet for vekst

Brutto nasjonalprodukt (BNP) måler økonomisk vekst, men ignorerer miljøskader og er derfor ikke egnet til å vurdere om økonomisk utvikling er bærekraftig. Livskvalitet og bærekraft må stå i fokus i stedet for vekst.

I en grønn økonomi må pris på varer og tjenester i større grad gjenspeile miljøpåvirkningen. For å få til dette, trengs det en grønn skattereform som pålegger skatt og avgifter på miljøskadelige produksjonsmetoder og transport – i tråd med forurenser betaler-prinsippet. Inntekt fra grønne skatter bør øremerkes for investeringer i det grønne skiftet. Det er behov for en grønn subsidiereform som støtter bærekraftige tiltak for blant annet fornybar energi eller ordninger for miljøsertifisering. Støtte til energi fra fossile kilder må fases ut. Miljøfotavtrykk fra internasjonal handel må også reduseres, for eksempel ved bruk av toll på miljøskadelige produkter.

Finansnæringen må ta hensyn til klima

En grønn økonomi er sirkulær. Avfall må reduseres. Gjenbruk og reparasjon må lønne seg framfor å kjøpe nytt. Skattelettelser på reparasjoner kan bidra til dette. Produkters faktiske levetid må forlenges, og det bør være forbud mot å fremstille produkter med kortere varighet enn hva som er teknisk mulig. Kortsiktig lønnsomhet kan ikke prege produktdesign. Sirkulær økonomi skaper også arbeidsplasser.

Miljøproblemer og tap av natur er blant de største truslene for verdens økonomi, sier en rapport som ble lagt fram på møtet i verdens økonomiske forum i januar. En grønn økonomi innebærer at finansnæringen må ta mer hensyn til klima- og naturrisiko ved investeringer. Det er behov for en betydelig reform der det må iverksettes incentiver som hindrer finanssektoren i å skape klima- og naturskader. Hensynet til klima og natur må legges til grunn for alle investeringsbeslutninger.

Rike land og foretak bør betale mer for det grønne skiftet

For å skape en bærekraftig økonomi, må verdens land ha naturregnskap. Da trengs det rammebetingelser som setter tydelige forventninger om bærekraft til eiere av næringsvirksomhet og finans. Det må tas hensyn til sosial rettferdighet, og rike land og foretak bør betale en større del av regningen for det grønne skiftet. På globalt nivå kreves gode internasjonale avtaler, med konkrete mål og muligheter til å sanksjonere hvis avtaler brytes. Et godt kunnskapsgrunnlag om hvilke skader ulike typer virksomheter påfører miljøet, er nødvendig for å lykkes.

For å velge en ny vei for global økonomi, må vi også se på organiseringen av arbeidslivet, ikke minst siden stadig mer automatiseres og mange tradisjonelle jobber forsvinner. Forskere foreslår redusert arbeidstid for å motvirke arbeidsløshet, redusere miljøtrykket og lindre tidsklemmen. Gevinsten av økt produktivitet kan brukes til å utvide fritid i stedet for mer forbruk.

Avkastning ut at naturen lider?

Den nåværende vekstøkonomien er drevet av uholdbar gjeld. Verdens samlede offentlige og private gjeld var i 2011 allerede 208 tusen milliarder dollar. Til sammenligning var verdens samlede BNP på 73 tusen milliarder dollar, mens verdien fra fiske, skog- og jordbruk (den såkalte bioøkonomien) bare var 2,6 tusen milliarder dollar. I 2011 var verdens gjeld 2,8 ganger så stor som verdens BNP og 74 ganger inntekten fra fornybare ressurser. Det finnes imidlertid intet Finanstilsyn som setter en grense for verdens gjeld. I 2020 anslås det at verdens gjeld er på hele 281 tusen milliarder dollar.

I 2021 bør vi derfor stille oss følgende spørsmål: Hvordan belastes naturen når gjeldstyngede land og opplånte bedrifter skal betale ned gjeld og gi utbytte til aksjonærer de neste tiårene? Samlede kontraktsverdier i finansmarkedet i 2011 var 647 tusen milliarder dollar (nesten 9 ganger verdens BNP). Kan verdens finanskapital finne avkastningsmuligheter uavhengig av en naturkapital som er i stadig dårligere forfatning?

I en stadig mer usikker verden må samfunnet finne løsninger for verdens økonomi til vårt felles beste, men som er forberedt på det verste. Vi må planlegge for at finanskriser kan utløse naturkriser ­­– og motsatt.

Dersom koronaviruset kan bidra til dette, vil det komme noe godt ut av denne krisen.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap