Den kalles ofte verdens mest forurensede elv: Citarum på øya Java i Indonesia. Hver dag dumpes tonnevis med avfall og avløpsvann direkte i den en gang så klare og uberørte elven. Langs elvebredden akkumuleres lag på lag med søppel som vaskes ut i elven under flom. Etter store regnskyll kan overflaten være fullstendig dekket av ufattelige mengder avfall. Der man fortsatt kan se vannet, er elven ofte misfarget av giftige kjemikalier.

Til tross for de begredelige forholdene er nærmere 30 millioner mennesker avhengige av Citarum til jordbruk, vann og elektrisitet.

Elvene spiller en nøkkelrolle

Citarum er ekstremtilfellet, men det finnes altfor mange elver og vassdrag som er sterkt preget av forsøpling og forurensning. Mye handler om plast.

Mange folkerike land i Sørøst-Asia har opplevd en sterk økonomisk vekst hånd i hånd med økende levestandard og større materielt forbruk. Utstrakt bruk av engangsemballasje i kombinasjon med manglende søppelhåndtering har ført til gigantisk plastforurensning i regionen. Søppelfyllingen utenfor Indonesias hovedstad Jakarta er for eksempel dimensjonert for å ta imot 2000 tonn avfall per dag, mens byen produserer nærmere 9000 tonn daglig.

Mindre enn 10 prosent av all plast som noen gang er produsert, har blitt resirkulert. Oppmerksomheten rettes ofte mot forsøpling av havene, men fortsatt befinner omtrent 80 prosent av all plasten som er produsert seg på land. Om denne plasten ikke samles inn og håndteres, havner den ofte i nærliggende elver.

Derfra går det bokstavelig talt til havs.

Utslippene må stoppes ved kilden

Strandrydding og andre tiltak for å fjerne søppel, er viktig for å redusere eksisterende plastforurensing. For å løse problemet på lengre sikt, kreves imidlertid en formidabel innsats som i større grad tar problemet ved roten. Søkelyset må rettes mot kildene og årsakene til utslippene.

Det er tross alt bedre å tette hullet i båten enn iherdig å øse den for vann.

Dessverre finnes det ingen raske løsninger. Situasjonen er kompleks. Mange aktører og systemer virker sammen: fra produksjon, via forbruker, til avfall på avveie. Det kreves mange tiltak på mange nivåer i samfunnet. Milliardinvesteringer i infrastruktur for avfallshåndtering, utvikling av alternative typer emballasje, og holdningsendringer hos den enkelte forbruker er bare noen av stikkordene.

Norge bidrar med penger og kunnskap

I 2018 etablerte Norge et bistandsprogram mot marin forsøpling og mikroplast, der hovedmålet sammenfaller med ett av FNs bærekraftsmål: «Innen 2025 skal verden forhindre og redusere alle former for havforurensing». Mellom 2019 og 2022 skal bistandsprogrammet bruke 1,6 milliarder kroner blant annet i Asia på prosjekter som etablerer tiltak for å eliminere plastavfall i verden. Flere prosjekter ledes av Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Det finnes få konkrete målinger av hvor mye plast som fraktes med elvene til ulike årstider, og fra hvilke kilder. Det gjør det vanskelig for lokale myndigheter å vurdere omfang og iverksette tiltak. Sammen med lokale institutter og universiteter, etablerer NIVA standardiserte målemetoder. Disse brukes til å beregne hvor mye plast som faktisk transporteres, hva som skjer med plasten underveis, og til å kartlegge kildene. På denne måten kan de riktige tiltakene identifiseres.

Husholdningsavfall rett i elven

I flere landsbyer langs Citarum har NIVA gjort undersøkelser som viser at bare halvparten av befolkningen er klar over at plastforsøpling har en effekt på miljøet. Kun omtrent en tredjedel av befolkningen er villig til å sortere avfallet. Det betyr ikke nødvendigvis at lokalbefolkningen ikke bryr seg, men kanskje opplever de at iverksatte tiltak ikke virker?

Det sørgelige faktum er at millioner av mennesker i Sørøst-Asia benytter elver for å kvitte seg med avfall. Ofte finnes det ikke gode alternativer – og elven transporterer plasten ut av syne.

Verdenssamfunnet må bidra

I år går NRKs store innsamlingsaksjon til WWF og kampen mot plast i havet. NIVA vil bidra mot det samme målet ved å bygge kapasitet lokalt og styrke kunnskapsgrunnlaget for målrettede, helhetlige løsninger. Denne kunnskapen kommer godt med i Norges høyt uttalte mål om å etablere en global avtale på plastforurensning: håndfaste data fra eget land gir trygghet rundt internasjonale forpliktelser.

Elvene er i sentrum for begivenhetene. Asias «plastelver» fungerer i praksis som plastens bedrøvelige motorvei fra land til hav. Men løpet er ikke kjørt. Verdenssamfunnet forener nå krefter for å løse vårt globale plastproblem. For å lykkes må oppmerksomheten rettes mot elvene og kildene som ligger oppstrøms.