Verdenshavene fylles av plast. Åtte til tolv millioner tonn plast ender i havet hvert år.

Mesteparten havner på havbunnen, mens resten flyter rundt i havene eller skylles på land. Det finnes i dag fem øyer med plast, eller «gyrer», i verdenshavene.

Den største finnes i det nordlige delen av Stillehavet (mellom Asia og Nord-Amerika). Denne er på 1.6 millioner kvadratkilometer, tre ganger størrelsen av Frankrike. Om plastforurensningen fortsetter på samme måte som i dag, vil det dannes en øy av plast i Barentshavet rundt 2040.

Stadig flere arter påvirkes

I havet volder plasten store skader. På verdensbasis er det antatt at marin forsøpling dreper mer enn en million sjøfugler per år, hundretusen sjøpattedyr og et ukjent antall fisk og skilpadder.

I vårt havområde ser vi at stadig flere arter påvirkes. Dyr setter seg fast, pines og dør i tau-, trål- og garnrester. Plasten gjør også mindre synlige skader. Mikroplast er synlig og har en størrelse på en til fem mikrometer, mens nanoplast er mindre enn en mikrometer og kun synlig ved bruk av mikroskop.

Plast som havner i havet brytes etter hvert ned fra mikroplast til nanoplast, og tas opp av plankton. De blir i neste runde blir spist av krabber, fisk, sjøfugler og marine pattedyr. Vi vet lite om konsekvensene av mikro- og nanoplasten på dyr og mennesker.

Vi vet derimot at plast inneholder ulike miljøgifter, noen med hormonhermende egenskaper som overføres til blodet og kroppsvevet hos arter og kan forstyrre dyrets fysiologiske funksjoner.

Forveksler plast med mat

I Arktis er havhest blitt en indikator for plast i havet. Havhesten inngår i Oslo-Paris-konvensjonens (OSPAR) overvåking. Data fra denne arten brukes for å vise utviklingen av plastforurensningen i ulike havområder.

Alle havhester som en finner døde på strender i Den engelske kanal og i Nordsjøområdet har plast i magene sine. I en undersøkelse av havhester fra Svalbard i 1984 fant forskere plast i magene hos 30 prosent av fuglene. Nå, over tretti år senere, er det funnet plast i magesekken hos 88 prosent av fuglene i det samme området.

Dette viser klart at økningen av plast på strendene rundt Svalbard er sterkt knyttet til den økningen av plast vi finner i magene til havhestene.

Spørsmålet er da hvorfor havhester og andre marine pattedyr spiser plasten. Svaret er at havhester trolig forveksler mikroplast med vanlig mat. Disse fuglene dykker ikke, og er avhengig av å sanke mat i havoverflaten. Det gjør de ved å snappe opp det som flyter på overflaten. Blekksprut og dyreplankton er favoritter og det ser ut til at fuglene ikke klarer å skille mellom vanlig føde og plastsøppel.

Når plasten flyter i havet dannes en biofilm rundt plastbiten. Her finner vi miljøgifter som brukes i produksjonen av plast samt miljøgifter som er i sjøvannet. Et av stoffene vi finner i denne biofilmen er dimetylsulfid (DMS) som finnes blant annet i dyreplankton. Dette gjør at plastbiten trolig lukter og smaker som plankton.

Effekter av å spise plast

Havhester har en tålegrense for plasten de eksponeres for. I 2008 satte Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) en maksgrense for plastpåvirkning. Der blir det fastslått at havhest ikke bør ha mer enn 0,1 gram plast i magen.

I Nordsjøen og i Den engelske kanal overstiger henholdsvis 86 og 60 prosent av havhestene denne grenseverdien, mens på Svalbard overstiger 23 prosent av havhestene grenseverdien.

Plast kan forårsake falsk metthet, sult, skader på indre organer, blokkering av fordøyelseskanalen og ikke minst påvirke evnen til å fostre unger. Studier viser at sjøfugler som har mye plast i magen gir mindre mat til ungene, og ungene får redusert vekst.

Internasjonalt ansvar – lokalt problem

Norske myndigheter arbeider med å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til kartlegging, overvåking og forskningen på marin forsøpling. Miljødirektoratet har foreslått forbud mot engangsprodukter og emballasje som utgjør en betydelig andel av forsøplingen langs kysten og vassdragene i Norge. Det er også utarbeidet en ny forskrift med krav til idrettsbaner for å redusere utslippene av gummigranulat fra kunstgressbaner.

Fiskeri- og skipsaktiviteten er den største kilden til plasten på strendene nord for Lofoten og på vestsiden av Svalbard. Norske myndigheter vil innføre et produsentansvar for ulike typer utstyr som brukes innen fiskeri og akvakulturnæringen. De utarbeider også veiledningsmateriale og vil utføre tilsyn med fokus på plastforsøpling og avfallhåndtering ved akvakulturanleggene.

Flere land har store utfordringer knyttet til plastavfall i havene. I disse landene er det viktig å etablere systemer for håndtering av plastavfall, samtidig som det må etableres nasjonale- og internasjonale avtaler som reduserer plastforurensning til verdenshavene. Norge er i dag en pådriver for arbeidet med marin forsøpling internasjonalt.

Støtten til årets TV-aksjon vil gjøre at land som Vietnam, Indonesia, Filipinene og Thailand vil få midler til å etablere og forbedre avfallssystemer. Det er også et mål å gjøre befolkningen i disse landene oppmerksom på konsekvensene av plastforurensningen for miljø og helsen til dyr og mennesker.

Vi forbrukere kan bidra med egne handlinger for å redusere plastproblemet i havet. Vi kan fortsette å bruke mindre plast og sortere avfall. Vi kan også stille krav til myndigheter og politikere om god plasthåndtering, samt være pådrivere ovenfor næringslivet slik at de reduserer bruken av unødvendig plast til innpakking.

TV-aksjonen NRK 2020 og WWFs arbeid er et viktig steg i riktig retning for å bekjempe plast i havet. Alle monner drar.