Er den eksentriske Emmett «Doc» Brown i filmen Tilbake til fremtiden en typisk forsker? Forskertypene er kartlagt, og Bjørn Hofmann foreslår noen egne arketyper, som blodiglen som suger kreative ideer ut fra sine omgivelser.
Er den eksentriske Emmett «Doc» Brown i filmen Tilbake til fremtiden en typisk forsker? Forskertypene er kartlagt, og Bjørn Hofmann foreslår noen egne arketyper, som blodiglen som suger kreative ideer ut fra sine omgivelser.

I filmer er forskere enten orakler, frelsere eller gale. Hvordan er forskere i virkeligheten?

Forskning tiltrekker seg mange typer mennesker, men forskningen fremmer og former også mennesker på bestemte måter. Hva er forskernes arketyper?

Når vi tenker på en typisk fugl, så tenker de fleste på en spurv og ikke en pingvin. Men når vi tenker på en typisk forsker, hva tenker vi på da? På Albert Einstein? På doktor Frankenstein i Mary Wollstonecrafts novelle med samme navn, eller på den eksentriske Emmett “Doc” Brown i filmen Tilbake til fremtiden? Hva er en typisk forsker? Finnes det arketyper forskere?

Gustav Jung beskrev menneskelige arketyper og det er utviklet metoder for analyser av slike ubevisste forestillinger eller «urbilder» av mennesketyper, såkalte arketypeanalyser. Hva skjer når man anvender slike verktøy på forskere? Hvilke typer forskere får vi da? Hva slags forsker er du?

Lederforskere er mer produktive

I en studie av medforfatterskap i 347.136 vitenskapelige artikler fant en internasjonal gruppe forskere tre «arketyper»: lederforskeren, den spesialiserte forskeren og den støttende forskeren.

Studien viser at lederforskere er mer produktive enn støttende forskere, mens spesialiserte forskere er de minst produktive målt i antall publikasjoner. Forskerne fant også klare kjønnsforskjeller i alle typene: Det var flest mannlige forskere i lederarketypen, mens den større andelen kvinner tilhørte den spesialiserte arketypen, særlig gjaldt det forskere tidlig og midt i karrieren.

Andre har studert og klassifisert forskere etter hvor opptatt de er av forståelse versus anvendelse. Ifølge Donald Stokes’ Pasteur Quadrant Model er mange som driver med basalforskning primært opptatt av forståelse og blir betegnet som «Bohr-type forskere», etter den danske fysikeren Niels Bohr (1885-1962), mens forskere som driver med anvendt forskning naturlig nok er opptatt av anvendelse, og blir betegnet som «Edison-type-forskere», oppkalt etter den amerikanske oppfinneren Thomas Edison (1847-1931).

Figur 1 Pasteurs Kvadrant-modell for forskere hentet <a target="_blank" href="https://doi.org/10.1016/j.respol.2018.05.010" aria-label="">herfra</a>.
Figur 1 Pasteurs Kvadrant-modell for forskere hentet herfra.

Mange har påpekt at en slik inndeling av forskere er altfor grov. Den nederlandske forskeren Robert J.W. Tijssen har derfor laget en tre-dimensjonal modell, som klassifiserer forskere etter hvor kunnskapsproduserende, hvor teknologiorienterte og hvor entreprenøraktige de er.

Figur 2 Pasteurs kube-modell for forskere hentet <a target="_blank" href="https://doi.org/10.1016/j.respol.2018.05.010" aria-label="">herfra</a>.
Figur 2 Pasteurs kube-modell for forskere hentet herfra.

Orakler, frelsere eller gale

Med økte krav om at forskning skal komme til anvendelse, gjennom patenter og kommersialisering, og at forskningen skal få gjennomslag, har det også kommet nye klassifiseringer av forskere. Eksempelvis har den britiske forskeren Alice Lam delt forskere inn i «rene tradisjonalister», som unngår entreprenørskap og kommersialisering, «pragmatiske tradisjonalister» som kan være imøtekommende for kommersielt engasjement, «gründerforskere» som retter seg mot industrisamarbeid og kommersiell utnyttelse, samt «hybrider» som opprettholder engasjement for tradisjonalistenes vitenskapelige verdier, men som samtidig arbeider for anvendelse og kommersialisering.

Hvis vi skal dømme ut fra slik forskere fremstilles i filmer, så er forskere enten orakler, frelsere eller gale. Oraklene kommer med svar som heltene bruker til å løse verdensproblemer. Frelserforskerne gir ikke bare svarene, men kommer også med løsninger og de gale forskerne kan både true og redde verden.

Her er noen eksempler på gale forskere i filmer: Emma Russell (The Saint), Sidney Stratton (The Man in the White Suit), Dr. Janos Rukh (The Invisible Ray), Tony Stark (Marvel Cinematic Universe), Dr. Finklestein (The Nightmare Before Christmas), Herbert West (Re-Animator), Dr. Wells (Doctor X), Jack Griffin (The Invisible Man), Paul Carruthers (The Devil Bat). Legg merke til at det fortsatt er flest menn.

Forslag til flere arketyper

Mens forskere tradisjonelt har blitt oppfattet som nøytrale og saklige premissleverandører for samfunnsmessige beslutninger har både SARS-COV-2-pandemien og rapporter om forskeres politiske oppfatninger rokket ved slike forestillinger.

Blodiglen er forskeren som er smart, men som selv mangler kreative ideer og som nærmest umerkelig suger disse fra sine omgivelser.

Blant forskere selv, finnes det også noen forestillinger om typiske forskere. Her følger noen forslag til forskertyper, som du kanskje har møtt:

Den vise er den vitebegjærlige forskeren som er nysgjerrig på alt og begeistres av innsikt i mangt og meget. Dette er ikke forskeren som har flest publiseringspoeng eller får tilslag på flest søknader om forskningsmidler, men det er vedkommende som andre forskere spør om råd.

Den suksessdrevne er den fremadstormende forskeren som forelsker seg i sin egen suksess og i forelskelsens blindhet overser og overskrider forskningens normer. Paulo Macchiarini og Jon Sudbø vil for mange stå som eksempler på denne forskertypen.

Brønnboreren er spesialisten som graver et smalt og dypt hull i kunnskapens mark og som sjelden kommer opp i lyset. Brønnboreren kjenner brønnens bunn som sitt eget jeg og leskes av kunnskapens kilde i mørkets dyp.

Velgjøreren er forskeren som vil frelse verden med sin kunnskap. Velgjøreren forsker ofte på praktiske tema og vil finne løsninger eller endre verden. Hen styres av en sterk rettferdighetssans og en ofte en sterk tro på at hen kan forme kunnskap i sitt eget bilde. Velgjøreren er i slekt med Aktivisten og Den troende, to andre forskertyper.

Entreprenøren er forskeren som orienterer seg bredt og har et vell av gode ideer og som får tilslag på en rekke forskningssøknader. Vedkommende holder liv i en rekke yngre forskere, men rekker selv ikke å forske mye.

Herskeren styrer sine omgivelser med hård hånd. Hen dirigerer ansettelser og medforfatterskap strategisk til sin egen fordel. De som ikke følger, får ikke forfremmelse, finansiering eller fryses ut. Flere herskere er forhenværende entreprenører.

Blodiglen er forskeren som er smart, men som selv mangler kreative ideer og som nærmest umerkelig suger disse fra sine omgivelser. Som en snylter, vokser blodiglen seg stor, men tapper sine omgivelser for energi. Med kraften og saften fra sine ofre tiltrekker hen seg oppmerksomheten til nye talentfulle ofre.

Byråkraten er en minutiøs petimeter som bidrar med små kunnskapsbiter eller som detaljstyrer andres forskning gjennom underfundige forordninger. Byråkraten er arbeidsstyringens og delegeringens mester og kan forestå betydelige mengder forskning, men som selv forsker lite. Byråkratens spesialitet er «å gjøre seg tung».

Flakkeren er forskeren som virrer rundt etter alt som ser spennende ut, men aldri slår seg til ro med noe. Flakkeren har utallige påbegynte prosjekter, men får bare et fåtall i havn.

Nødvendige og farlige klassifikasjoner

Forskningen er mangslungen, som tilværelsen selv. Ulike miljøer tiltrekker seg og former bestemte typer forskere, noe som gjør det vanskelig å utvikle noen fullstendig og gjensidig ekskluderende taksonomi. Arketype-tenkingen kan likevel hjelpe oss å tenke over vårt eget forskningsmiljø.

Klassifikasjoner er både livsnødvendige og farlige. De hjelper oss å ordne verden, men de låser også våre forståelser – og er grobunn for fordommer. Vi skal derfor være forsiktig med å (arke)typifisere forskere. Men type-tenkingen kan også hjelpe oss å se strukturer og mekanismer som er uheldige – og å reflektere over vår egen profesjon – og ikke minst – over oss selv.


Referanser:

Arketypeanalyse: Eugster, Manuel JA, and Friedrich Leisch. "Weighted and robust archetypal analysis." Computational Statistics & Data Analysis 55.3 (2011): 1215-1225.

Gulbrandsen, Magnus, and Svein Kyvik. "Are the concepts basic research, applied research and experimental development still useful? An empirical investigation among Norwegian academics." Science and public policy 37.5 (2010): 343-353.

Stokes, Donald E. Pasteur's quadrant: Basic science and technological innovation. Brookings Institution Press, 2011.

Mallon, M., Duberley, J. and Cohen, L. (2005), Careers in public sector science: orientations and implications. R&D Management, 35: 395-407. https://doi.org/10.1111/j.1467-9310.2005.00397.x

Lam, Alice. "University-industry collaboration: careers and knowledge governance in hybrid organisational space." International Journal of Strategic Business Alliances 2.1-2 (2011): 135-145.

Forskning.no: Nytt lys over Jung

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS