Forskere fra Sør:

– Landene i Vest-Afrika må umiddelbart innføre tiltak mot avskoging. i de siste to tiårene har store skogsområder blitt ødelagt, skriver Phili Antwi-Agyei. Bildet er fra Golaregnskogen i Sierra Leon i Vest-Afrika. (Foto: Mary Evans Picture)

Slik vil global oppvarming på 1,5 grader påvirke landene i Vest-Afrika

KRONIKK: Klimaendringene vil forsterke problemer knyttet til fattigdom og naturkatastrofer.

Klimaendringene truer FNs bærekraftmål for mange vestafrikanske land der flertallet av befolkningen er avhengig av klimasensitive sektorer, særlig jordbruk og skogbruk.

Landene i Vest-Afrika slipper ut små mengder klimagasser, men de er utsatt for konsekvensene av klimaendringene fordi de har liten kapasitet til å tilpasse seg. Dessuten er store deler av befolkningen fattige, uten tilgang til grunnleggende tjenester som helse og transport, noe som ofte tas for gitt i mange industriland.

Flere klimamodeller tyder dessverre på at temperaturen vil fortsette å stige, noe som blant annet vil føre til ustabile nedbørsmønstre. Det kan komme til å ødelegge for den utviklingen som er oppnådd de siste tiårene. Mange husstander i regionen har brukt tradisjonell kunnskap (basert på vindretning og blomstringen til visse trær) for å håndtere utfordringer knyttet til fattigdom og skiftende værforhold, men klimaendringene vil bli en ekstra byrde.

Derfor vil klimaendringer forsterke problemer knyttet til fattigdom og naturkatastrofer.

Om forfatteren

Dr. Philip Antwi-Agyei er seniorforsker ved Kwame Nkrumah University of Science and Technology i Ghana.

Han var en av FNs klimapanelets hovedforfattere for spesialrapporten om virkningene av global oppvarming på 1,5 grader.

I denne artikkelen forteller han om konsekvensene for Vest-Afrika.

Utvalgt forskning:

Philip Antwi-Agyei et al, «Alignment between nationally determined contributions and the sustainable development goals for West Africa». Climate Policy, 2018. DOI: 10.1080/14693062.2018.1431199

Internasjonal avtale med betydning for klimaendringene

2015 var en suksess for internasjonalt diplomati knyttet til klimaendringer. Paris-avtalen ble inngått, og mange land publiserte sine mål for å motvirke trusselen om global oppvarming. Paris-avtalen er basert på en bottom-up-tilnærming, og landene bestemmer selv sine mål, som i stor grad er basert på nasjonale sosioøkonomiske forhold. FN vedtok samme år sine 17 bærekraftmål som skal forme utviklingsagendaen frem til 2030. Disse to rammeverkene danner et grunnlag for å økonomisk utvikling som er miljøvennlig og favner alle.

Noen nøkkelpunkter fra Klimapanelets spesialrapport

Et av hovedbudskapene fra den nye rapporten fra FNs klimapanel om global oppvarming på 1,5 grader er at menneskeheten må gjøre gjennomgripende endringer for å unngå hetebølger, flom og fattigdom. Dette er spesielt viktig for mange utviklingsland, som ikke har like stor kapasitet for å tilpasse seg.

I rapporten heter det at «å begrense global oppvarming til 1,5 grader i stedet for 2 grader vil gjøre det markant lettere å oppnå en bærekraftig utvikling, med større potensial for å utrydde fattigdom og redusere ulikhet».

Men for å få til dette må vi ifølge rapporten kutte utslippene av klimagasser med 45 prosent innen 2030.

Forskere fra sør

I denne serien kan du lese artikler og kronikker skrevet av forskere fra land i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Dette er stemmer som ofte ikke kommer til orde i norske medier.

Vi hører lite om forskningen som skjer utenfor USA og Europa. Derfor har vi invitert forskere til å skrive selv.

Se flere bidrag i serien her.

Harde realiteter

Dette er de harde realitetene for hundretusenvis av husstander i Vest-Afrika, der miljø- og klimaproblemer kommer på toppen av ekstrem fattigdom, i land som også har betydelige indre konflikter. Rapporten fremhever at Vest-Afrika trolig vil få flere varme netter og flere hetebølger ved en temperaturøkning på 1,5 grader, og enda flere ved 2 grader.

Forskjellen på en halv grad har store utslag når det gjelder både matproduksjon, ekstremvær og fattigdom. Antall personer som vil ha utilstrekkelig tilgang på ferskvann vil øke med opptil 50 prosent. Klimaendringene vil føre til flere tilfeller av malaria og hjernehinnebetennelse i regionen.

Klimaendringene vil trolig føre til en dramatisk reduksjon i arealet som er egnet for matproduksjon (spesielt mais og durra), og dette kan føre til underernæring. Millioner av husholdninger kan bli rammet av mangel på mat og vann, noe vi allerede er vitne til i mange land. En rapport utgitt av FNs organisasjon for ernæring og landbruk i 2017, tyder på at antall underernærte personer i Afrika sør for Sahara har økt, hovedsakelig på grunn av klimaendringer og konflikter.

Det vil trolig bli flere og mer alvorlige tilfeller av flom på grunn av klimaendringene. I Accra har det for eksempel vært flere tilfeller av flom, noe som har ført til dødsfall. Mange har flyktet, og det har vært store skader på eiendom.

Konsekvenser for bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon

I de siste tiårene har landbruket blitt modernisert mange steder i Vest-Afrika, noe som har ført til økonomisk vekst og mindre ekstrem fattigdom. I Vest-Afrika er 85 prosent av befolkningen på landsbygda avhengig av landbruk uten kunstig vanning.

Det er viktig at myndighetene i land i Vest-Afrika forbereder seg på utfordringene klimaendringene vil føre til. Det er behov for en politikk som lar småbønder øke produktiviteten samtidig som utslippene fra landbruket reduseres. Matvaresikkerhet er fortsatt en stor utfordring, og klimaendringer kan gjøre situasjon enda vanskeligere. Mange husholdninger har ikke tilgang nok mat, spesielt ikke nok næringsrik mat.

Det bør utvikles planer og programmer tilpasset ulike sektorer for å sikre de mest sårbare – barn, kvinner og de eldre – beskyttes mot konsekvensene av klimaendringene. Disse gruppene har tilgang til færre ressurser, noe som gjør dem mer utsatt for effektene av klimaendringer. De har bare blitt mer utsatt i og med at familienettverkene har blitt svekket, samtidig som det er en mangel fra støtte fra myndighetene. Dette kan undergrave både bærekraftmålene og forpliktelser innenfor Paris-avtalen.

Må innføre tiltak mot avskoging

Landene i Vest-Afrika må umiddelbart innføre tiltak mot avskoging. i de siste to tiårene har store skogsområder blitt ødelagt. I Ghana er avskoging en alvorlig miljøtrussel, og det skaper også problemer for næringslivet. Mange småbønder sliter med å leve av landbruk, blant annet på grunn av ustabil nedbør på grunn av klimaendringer. Det gjør at flere har slått inn på ulovlig utvinningsvirksomhet for å få endene til å møtes. Men det er skadelige for miljøet og fører til større utslipp av klimagasser.

Vi kan møte trusselen om tilpasning på to måter: tilpasning eller utslippskutt. Men det er dyrt å redusere utslippene. Dermed er ideen om tilpasning ganske fristende, også for myndighetene i Vest-Afrika. Og det er mye bøndene i regionen kan gjøre, blant annet teknikker som gjødsling og lagring av regnvann. Det kan øke produktiviteten, bidra til en mer robust økonomi og mindre sult.

Statene i Vest-Afrika har skrevet under Paris-avtalen. Dette er prisverdig, men de vil trenge støtte fra det internasjonale samfunnet for å nå sine mål. Men det er mulig: Og en fersk studie konkluderte med at klimamålene kunne bidra positivt til å oppnå flere av bærekraftmålene: fattigdomsreduksjon, matvaresikkerhet, tilgang på vann og energieffektivitet.

Alle kan bidra ved å legge om livsstilen vår, blant annet med enkle ting som å spise mindre kjøtt. Husdyr, spesielt drøvtyggere, skaper store klimagassutslipp. Vi bør heller spise planter – for å redde planeten.

Powered by Labrador CMS