Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Felles standarder for datainnsamling om fiskedød kan legge grunnlag for bedre helsestyring i hele oppdrettsnæringa.

100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Felles register skal gi bedre fiskehelse

– Hvis vi vet hva årsakene er, kan vi jobbe spesifikt for å løse problemene, sier forsker.

Veterinærinstituttets Fiskehelserapport for 2023 ble lansert 12. mars. Den viser at over 100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Det er rekordhøye tall.

Årsakene til den høye dødeligheten er mange. Både sykdom, miljøfaktorer og måten oppdrettsanleggene drives på påvirker fiskehelsen og dødeligheten.

Felles dødsårsaksregister

Et team av forskere har utviklet en kodeliste for taps- og dødsårsaker. Den skal bidra til å systematisere fiskehelsen i norsk oppdrettsnæring. 

Arbeidet er gjort på oppdrag fra AquaCloud og ledet av Veterinærhøgskolen og NMBU ved professor Arnfinn Aunsmo. AquaCloud er et selskap som jobber med deling av data og digitale standarder i akvakulturnæringa. 

Kodelista er en del av deres datasystem. Det henter inn data fra oppdrettere og lagrer det i en felles database – blant annet i et dødsårsaksregister.

Et team av forskere ledet av Arnfinn Aunsmo har utviklet en kodeliste for taps- og dødsårsaker.

– Ideen bak dette registeret er at vi kan bruke produksjonsdata fra oppdrettsanleggene til å kategorisere, kode og systematisere de underliggende årsakene til at fisken dør. Hvis vi vet hva årsakene er, kan vi jobbe spesifikt for å løse problemene, sier Aunsmo.

Kodelista tilsvarer klassifiseringssystemet som har vært brukt i menneskelig medisin siden 1800-tallet. Forskerne har videre hentet mange prinsipper fra den internasjonale standarden for rapportering av sykdommer og helseforhold (who.int).

Felles standard for alle oppdrettere

 Oppdrettsfirmaene registrerer allerede data om fiskens helse og dødelighet. De har gjerne sine egne dødsårsaksregistre, men de gjelder kun for deres egne anlegg.

– Hele poenget med det vi har laget, er at det skal være et felles system, på sikt en nasjonal standard, sier forsker Marit Stormoen.

– På sikt skal et slikt system kunne gi en nasjonal standard, sier forsker Marit Stormoen.

Den felles kodelista gjør at man enkelt kan sammenligne helsedata fra ulike oppdrettere og produksjonsområder.

– Hvis alle oppdrettere bruker det samme systemet, kan vi lære mer om fiskens helse. Det kan legge grunnlaget for bedre helsestyring i hele næringa, sier forsker David Persson. 

De viktigste brukerne av systemet er oppdrettsselskapenes ledere og beslutningstakere.

 – Røktere skal daglig registrere og kode dødsårsaker på anleggene. Beslutningstakere skal kunne bruke systemet til å styrke beslutningsgrunnlaget når de skal forebygge problemer, forklarer Aunsmo.

Halvparten er med allerede

Kodelista ligger i IT-systemene som oppdretterne allerede bruker. Data fra anleggene sendes daglig til AquaClouds database.

– Det at systemet bygger på de dataplattformene oppdretterne allerede bruker, gjør det lett å bruke. Jeg tror det har vært avgjørende for at det har fått såpass fotfeste allerede, sier Persson.

Kodelista ble ført inn i selskapenes systemer i 2021. Halvparten av den norske oppdrettsnæringa rapporterer allerede sine data. 

Målet er å få med alle norske oppdrettsselskap.

– Det har gått fortere enn jeg trodde. AquaCloud jobber kontinuerlig med å få med nye aktører, sier Aunsmo.

Vil tjene på å dele data 

Den jobben handler om å få oppdretterne til å forstå hva de har å tjene på å dele data med sine konkurrenter.

– Svaret er at hvis vi skal bli gode på fiskehelse i Norge, må vi dele data med alle som jobber med dette. Det innebærer oppdretterne, Mattilsynet, forskere, fiskehelsepersonell, lusekoordinatorer og helsekoordinatorer i ulike regioner. Og god fiskehelse er helt avgjørende for økonomien i næringa, sier Aunsmo.

Stormoen forklarer at dersom vi skal forstå hverandres data, må vi snakke samme språk. Og det språket er den felles kodelista.

Standardiseringen gjør at oppdrettere for eksempel kan se om de har lignende problemer som andre anlegg i samme region.

– Systemet kan legge grunnlaget for bedre helsestyring i hele næringa, sier David Persson.

– Det er viktig fordi oppdrett skjer i et delt miljø. Det kan bidra til at man raskt får i gang tiltak på tvers av anlegg og selskap, sier Persson.

Forebygging, ikke brannslokking 

Forskerne mener helsestyring i oppdrettsnæringa fram til nå har vært preget av brannslokking.

– Næringa bruker for lite penger og ressurser på å forebygge problemer med fiskehelse. Det hjelper ikke bare å bøte på problemene når de oppstår, sier Aunsmo.

Han presiserer at ei kodeliste og en database ikke alene kan redusere dødelighet.

– Det må skje gjennom mer kunnskap, mer presise beslutninger og så gjennomføring av tiltak hos oppdretterne. Men ei felles kodeliste, systematisering og bedre forståelse kan forhåpentligvis bidra til bedre beslutninger.

Helhetlig og systematisk arbeid

Forskerne mener felles standarder og tilgang til data fra hele næringa vil være til stor hjelp for forvaltning og forsknings- og utdanningsinstitusjoner som jobber langsiktig med å bedre fiskehelsen.

– Jeg mener hovedutfordringen for fiskehelse i Norge er at vi har jobbet for lite systematisk. Oppdretterne står for produksjon, Mattilsynet kontrollerer dem, og forskerne jobber med sine enkeltstående prosjekter, sier Aunsmo.  

Han forklarer at alle kun ser noen bruddstykker av helheten. 

– Vi håper og tror at det vi har utviklet, vil være et bidrag til mer systematisk og helhetlig arbeid med fiskehelse. 

I dag er registeret delvis åpent, for interesserte forskere. På sikt håper Aunsmo at registeret og alle dataene ville være åpent tilgjengelig for alle interesserte.

– Oppdretterne har konsesjoner for å drive næringa si ute i allmenningen. Jeg mener at med slike rettigheter bør det også følge et krav om åpenhet.

Arbeidet startet opp på 1980-tallet

Ideen om et dødsårsaksregister innen akvakultur i Norge er ikke ny. Allerede på slutten av 1980-tallet begynte Fiskeoppdretternes salgslag (FOS) et lignende arbeid. Det stoppet opp da FOS gikk konkurs i 1991. 

Aunsmo tok tak i det igjen tidlig på 2000-tallet.

– Arbeidet jeg har gjort, bygger på mye av det de gjorde.

Mye jobb som gjenstår

Selv om oppdrettsselskapene har begynt å bruke systemet, og dataene samles hos AquaCloud, har delingen av data på tvers av selskaper bare så vidt kommet i gang.

– Et av de viktigste neste stegene er å gjøre dataene lettere tilgjengelige så oppdretterne kan begynne å bruke dem, sier Aunsmo.

– Det trengs dessuten kompetanse på hvordan man skal benytte seg av dataene. Det gjelder for både oppdrettere, veterinærer og annet fiskehelsepersonell, sier Persson.

– Vi må også jobbe parallelt med å kvalitetssikre dataene som går inn i systemet og jobbe for at systemet blir enda sikrere og enklere å bruke for de som jobber med det hver dag, sier Stormoen.

– Dette registeret kommer til å ha uendelig med forbedringsområder, så dette skal vi holde på med i mange år framover, slår Aunsmo fast.

Prosjektgruppa har i tillegg til NMBU-forskere bestått av erfarne fagfolk innen fiskehelse og digitalisering. Aunsmo legger vekt på tverrfagligheten i prosjektet og samarbeidet med fagfolk som Sturla Romstad, Paul Johan Midtlyng og Olav Jamtøy.

– For å lykkes med dette prosjektet har det vært helt nødvendig å ha et team med bred kompetanse og erfaring. Deres bidrag har vært helt avgjørende.

Han understreker også samarbeidet med IT- og digitaliseringsekseperter i AquaCloud.

– Det er de som har kunnskapen om hvordan vi best kan systematisere informasjonen og gjøre den lett tilgjengelig for alle som trenger den.

Referanse:

Arnfinn Aunsmo mfl.: Real-time monitoring of cause-specific mortality- and losses in industrial salmon farmingAquaculture, 2023 Doi.org/10.1016/j.aquaculture.2022.738969

Powered by Labrador CMS