Nordøstarktisk torsk eller skrei er Norges viktigste kommersielle fiskeart. På 1970-tallet inntok en slektning av skreien, kysttorsken, den politiske arenaen. Dette skjedde i den norsk-russiske fiskerikommisjonen hvor Norge og Russland har et felles ansvar for å forvalte den nordøstarktiske torskebestanden. Kysttorsk har inngått i den norsk-russiske kvoteavtalen siden 1977.

Bakgrunnen for dette var at Norge ba om en ekstra kvote med torsk i tillegg til halve skreikvoten. Russerne godtok det norske kravet om en kysttorsk-kvote på 40.000 tonn forutsatt at Russland fikk tildelt en like stor kvote av det som de omtalte som «murmansktorsk».

Torskekrisen

I de påfølgende årene ble skrei-kvoten justert etter årlige bestandsvurderinger mens årskvoten for kysttorsk og murmansktorsk forble på 40.000 tonn for hvert av landene.

Med torskekrisen og landligge for yrkesflåten på slutten av 1980-tallet, kom kysttorsken igjen opp på den politiske agendaen. Krisen resulterte i en radikal nedgang i totalkvoten for nordøstarktisk torsk. På starten av 90-tallet mistet kystfiskerne 75 prosent av sitt inntektsgrunnlag som følge av torskekrisen, og de lanserte ideen om en økt kysttorsk-kvote for å avhjelpe situasjonen.

Det som imidlertid skjedde, var at forskerne fant kysttorskbestanden var i dårlig forfatning. Situasjonen forverret seg over tid og i 2004 anbefalte det internasjonale havforskningsrådet (ICES) total stopp i fisket etter kysttorsk. Norske fiskerimyndigheter stod igjen overfor et problem: Det er utfordrende å skille mellom skrei og kysttorsk i torskefangster. En stopp i fisket etter kysttorsk ville derfor i realiteten innebære en total stopp i kystflåtens skreifiske. Siden man jo ikke ville stoppe hele kystfisket, så ble kvoten for 2004 satt til 20 000 tonn i stedet for totalt fiske-stopp som var anbefalt fra ICES.

En papir-torsk

Kysttorsken har historisk vært en politisk torsk, med en kvote som har kommet til som følge av politiske forhandlinger mer enn forskning, bestandsestimering og kunnskap om størrelsen på kysttorsk-fangster. Kysttorsk-kvoten har på grunn av dette blitt omtalt som en «papir-kvote». Dette har ført til store utfordringer for fiskeriforvaltningen, som har måtte fastsette en kvote for fiske uten å ha god kunnskap om faktiske fangster; dvs. fiskedødelighet.

I dag står vi overfor en meget alvorlig situasjon der Norge kan risikere å miste miljømerket Marine Stewardship Council (MSC) for skreien 26. april i år som følge av nedgangen i kysttorsk-bestanden. Årsaken til dette er at det er innblanding av kysttorsk i det tradisjonelle skreifisket og at det ikke finnes noe sporingssystem for å identifisere om torsken som fanges er skrei eller kysttorsk.

På 70-tallet var «vitenskapelige indikasjoner» på eksistensen av en kysttorsk tilstrekkelig for at Norge fikk tildelt en ekstra-kvote på torsk i de norsk-russiske fiskeriforhandlingene. Det manglet bestandsestimeringer og man kan derfor si at den var en politisk konstruksjon. Men også konstruksjoner har materielle og økonomiske konsekvenser. Den nåværende vitenskapelige kunnskapen om at kysttorsk-bestander er i nedgang, har resultert i regulering av både yrkesfiske, fritidsfiske og turistfiske.

Dramatisk for fiskerinæringen

Nå er det også fare for at vi mister miljømerket også for skreien, som er en godt forvaltet bestand. Dette er dramatisk for norsk fiskerinæring. Det vil ha alvorlige konsekvenser for både markedsadgang og pris for Norges viktigste kommersielle fiskebestand. Spesielt i Europa stiller mange oppkjøpere krav til at fisken skal være MSC-sertifisert før de tar den inn i sine supermarkeder.

Havforskningsinstituttet leverte sin statusrapport for kysttorsk i mai i fjor. Her ble det blant annet foreslått å revidere metodene til det internasjonale havforskningsrådet ICES, med en inndeling i flere bestandskomponenter. ICES er nå i gang med denne metoderevisjonen og kanskje kan dette arbeidet bidra til at vi berger miljømerket for skreien.

Det er å håpe på for en fiskerinæring som for tiden også står overfor utfordringer i kjølvannet av korona og en økt konkurranse fra andre torskemarkeder.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap