Prøv å huske forrige gang du var alene ute. Kanskje gikk du hjem fra et vennebesøk eller en kjapp tur til butikken. Det var mørkt. Noen skygger her og der. Noen lyder du ikke helt visste hvor kom fra. Ble du redd?

Farene er overalt

Vi trenger heldigvis ikke å være redde så ofte. I hvert fall ikke for dyr vi kan møte i skumringen og på natten. Hadde du vært en liten fisk, derimot, hadde det vært helt annerledes. 

Selv om fisker tilsynelatende ikke drar på vennebesøk eller på butikken så oppholder de seg ute. I bekken, i innsjøen og i havet. Unge fisk må stort sett klare seg selv fra de klekker, og det er en ganske så tøff oppgave uansett om det er lyst eller mørkt. Farene er overalt. Målet er å bli voksen og gyte selv!

For å nå dette målet trenger fisken en strategi, blant annet for hvor raskt den skal vokse.

Utfordringer en liten fisk står overfor

Å være liten er farlig for fisk. Historien om lille Nemo som går på skole og blir passet på av far og venner bare er bare oppdiktet. Det meste i naturen om å overleve og få avkom. 

For å gjøre det må fiskene ha mat. Men mesteparten av små fisk er mat for større fisk eller andre dyr, og bare noen få lever så lenge at de blir voksne.

Det er bare et fåtall av de som klekker som også overlever «barndommen». Jo mindre en fisk er, jo større er sannsynligheten for at den blir spist. Små fisk svømmer sakte og er lette å svelge. Så å bli større lønner seg for alle fisker! De kan rett og slett vokse av seg noen av rovdyrene i havet.

To typer rovfisk

Rovdyr jakter på ulike måter. For enkelthets skyld kan vi se på to forskjellige typer rovfisk som kan være farlige. Den ene typen leter aktivt etter bytte. Den svømmer mye og skanner området for byttedyr. Slike rovfisker vil finne både bytte som beveger seg og bytte som står i ro. Makrellen er et eksempel på en slik aktiv jeger. 

Den andre typen rovfisk ligger skjult og venter på at intetanende bytte nærmer seg. Jo mer aktiv byttet er, jo større sannsynlighet er det for å bli tatt. Flyndre ligger godt kamuflert på havbunnen og jakter på denne måten.

Fisken må spise for å vokse

Vekst krever energi og byggesteiner for større bein, muskler, hud og mer. Denne energien må fiskene (akkurat som deg og meg) ta opp med maten de spiser. Mat går gjennom fordøyelseskanalen og blir brutt ned. Byggesteiner kan så brukes til å vokse. Men å lete etter mat øker risikoen for å bli til mat selv (dette er en stor forskjell på deg, som går på butikken, og fisken).

Hver gang fisken beveger seg rundt for å lete etter mat er den lettere synlig. Kanskje den også lager litt lyd eller reflekterer litt lys. Et lite hint kan være nok for at en rovfisk legger merke til en liten fisk. 

Om fisken finner mat selv og blir oppdaget av en rovfisk etter måltidet er det enda vanskeligere å flykte (litt som om du skulle ha sprunget maraton etter tacomiddagen).

Og her kommer det store spørsmålet: Er det verdt å satse på å vokse raskt, hvis satsingen øker sannsynligheten for å dø?

Hva avgjør om en fisk vokser raskere?

For å forstå hvorfor rask vekst lønner seg for noen fiskegrupper, men ikke alle, må vi løfte blikket fra den ene lille fisken vi har snakket om til nå, til en populasjon. Populasjon er en gruppe fisk av samme art på samme område. 

Hvis det å vokse raskt hjelper flere av fiskene til å overleve til de gyter selv, er det bra for overlevelsen til hele populasjonen. Siden raskt voksende fisk i dette tilfelle vil få flere avkom, vil det også være flere raskt voksende fisk i neste generasjon. Vi kaller dette naturlig seleksjon.

Det er umulig å se inn i framtiden for å vite om rask vekst er en god strategi. Derfor har levende vesen, også fisk, en slags innebygd strategi for vekst. Gener er med på å styre denne strategien. Den kan tenkes som en grunnoppskrift som kan tilpasses etter hvert. 

Vi antar at slike tilpasninger – altså å vokse litt raskere eller litt saktere enn grunnoppskriften – kan reguleres av hormoner. Hormoner vil da fungere som en oversetter mellom miljøet fisken er i (mengden mat, antall og type rovfisker) og organene i kroppen som styrer vekst.

Å finne ut om ulike typer rovfisker fører til at fiskepopulasjoner endrer vekstraten over tid kan ikke testes i laboratoriet. Men vi har mulighet til å lage hypoteser og bygge modeller som hjelper i å komme nærmere svaret.

En modell om små fisk, mat, rovfisker og et ønske om å bli voksen

I vårt arbeid med å finne svar på når det lønner seg å vokse raskere, lagde vi en datamodell. Modellen følger små fisk på veg til å bli voksne. Fiskene må svømme for å lete etter mat og kan bli oppdaget av rovfisker. Det er her modellen åpner for muligheter som laboratoriet ikke kan gi: 

Modellen simulerer ulike fiskepopulasjoner der alle fiskene har samme risiko for å bli spist. Men i en av populasjonene utgjør de aktive rovfiskene trusselen, i andre populasjoner de passive, eller en blanding av begge typene.

Når vi observerer vekstraten til fiskene, ser vi tydelige forskjeller i populasjonene utsatt for ulike typer rovfisker. Når risikoen for å bli oppdaget skyldes aktive rovfisker som selv svømmer og leter etter bytte, er det en fordel å vokse raskere. Når risikoen for å bli oppdaget skyldes passive rovfisker som ligger skjult og venter på bytte, er det en fordel å vokse saktere.

Hvorfor er det viktig å forstå dette? 

Ved naturlig seleksjon endres populasjoners egenskaper over tid. Populasjoner tilpasser seg miljøfaktorer som for eksempel trusselen fra ulike rovdyr. 

Forskningen vår viser at fiskene i modellen har mulighet til å svare på denne trusselen ved å tilpasse tiden de bruker for å bli voksen. På denne måten kan fiskepopulasjoner som er like i utgangspunktet, men opplever ulike rovdyrtyper over tid, bli mer og mer forskjellige når det gjelder vekstraten.

Neste gang du er ute når det er mørkt, kan du tenke på den lille fisken som må spise for å vokse seg fra rovfisker og det dere har til felles – gener og et hormonsystem som helt uten at dere tenker på det sørger for at dere vokser akkurat fort nok.

Les også:

Freyas og Hvaldimirs skjebner skyldes vårt overforbruk

Oppdrettslaksen har det lyst hele døgnet. Det kan ha noen mørke sider