Vanlig uer (bildet) og blålange er to eksempler på rødlistede arter i norske farvann.(Foto: Vidar Ruud / NTB)
Ser du en rødlistet art i fiskedisken, så spis den!
KRONIKK: Når fiskere får uunngåelig bifangst om bord, er det bedre at den blir spist enn at den bare blir kastet på sjøen igjen.
Kjell Nedreaas, forsker ved Havforskningsinstituttet Otte Bjelland, forsker ved Havforskningsinstituttet Arne Duinker, forsker ved Havforskningsinstituttet Jon Helge Vølstad, forsker vedHavforskningsinstituttet
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Bifangst er fisk som det egentlig ikke fiskes målrettet
etter, men som likevel ender opp i garnet eller trålen. For rødlistede arter er
dette selvsagt ikke ønskelig, men det er ikke til å unngå at det innimellom
kommer bifangst om bord på norske fiskefartøyer
når de fisker etter andre arter. Inkludert rødlistede arter.
Vil unngå matsvinn
Hva skal vi så gjøre med bifangst-fisken, når den først er
blitt fisket? Da bør vi bruke den, mener vi.
Vi er uenige med matinfluenser og kokebokforfatter Julie
Ilona Balas, som i en kronikk på NRK Ytring advarer mot å kjøpe og spise bifangst av utrydningstruede fiskearter.
Når fisken først er død, bør vi utnytte den. Det er rett og
slett snakk om å unngå matsvinn. I Norge har vi et utkastforbud i fiskeriene for
de fleste arter, og da skal ikke-levedyktig bifangst, med enkelte unntak, tas
på land og selges som mat. Men dersom du ikke kjøper denne fisken, blir den til
slutt kastet.
Det er et paradoks at noen av bifangstartene som norske fiskere av ulike grunner ikke får levert til en skapelig pris, samtidig blir høyt verdsatt av andre (...)
Fiskeridirektoratet følger nøye med på at det ikke blir for
mye utilsiktet bifangst i de ulike fiskeriene, og vi på
Havforskningsinstituttet forsker kontinuerlig på bedre metoder for både å
beregne omfanget av bifangst for de mange artene dette gjelder, og for å
forbedre fiskeredskapene.
I tillegg gjennomfører Kystvakten regelmessige fiskeriinspeksjoner
ute på havet. Så her kan forbrukerne stole på at forvaltningen følger med på at
det som omsettes er forsvarlig.
Fullt spiselig fisk
Annonse
En ny masteroppgave av Miranda Huitfeldt Aspelund, Universitetet i Bergen, så
nærmere på bifangst av de fire artene knurr, gapeflyndre, glassvar og lusuer –
ingen av disse er rødlistet (Aspelund 2023). Her viste beregninger at 99
prosent av fisken som ble fanget gikk døde og uutnyttet tilbake i havet.
I
andre europeiske land blir det omsatt flere tonn av disse artene. I perioden fra
2012 til 2018 utgjorde denne uutnyttede bifangsten i de norske fiskeriene årlig
minst 130 tonn knurr, 2800 tonn gapeflyndre, 134 tonn glassvar og 20 tonn lusuer.
Til sammen blir det, bare av disse artene, fisket 3084 tonn fullt spiselig fisk
hvert eneste år.
I norske farvann regner vi for tiden med at det er 286 ulike
marine fiskearter (Wienerroither et al. 2021). Cirka 100 av disse artene blir
omsatt og registrert i offisiell fangststatistikk i større eller mindre grad. For å sikre dette biologiske mangfoldet må vi følge med på utviklingen av alle
disse artene. Til det trenger vi korrekte fiskeridata i tillegg til Havforskningsinstituttets
egne toktdata.
Når vi forsker på bifangst i norske farvann, bruker vi blant
annet data fra referanseflaten vår (Hatlebrekke et al. 2023; Clegg and Williams
2020). Dette er et betalt og kontraktfestet samarbeid med mer enn 40 norske
kyst- og havfiskebåter som rapporterer «rubbel og bit» fra sine egne fangster.
Disse dataene viser at fiskeflåten fanger flere arter enn de som blir landet og
solgt.
Det er et paradoks at noen av bifangstartene
som norske fiskere av ulike grunner ikke får levert til en skapelig pris,
samtidig blir høyt verdsatt av andre og derfor blir importert til Norge for
120-250 kroner per kilo (bl.a. Statistisk Sentralbyrå - Utenrikshandel med
varer; Norsk importør).
Viktig at fisken er godt merket
Men hva med de rødlistede artene?
I Norge skal det ikke fiskes direkte på rødlistede arter, med
noen få særskilte unntak, og reguleringene i fiskeriene er formet for å unngå
så mye som mulig bifangst av disse artene.
Annonse
Mange fiskere er også opptatt av å
sette ut igjen levedyktige rødlistearter i stedet for å tjene penger på dem.
Men likevel vil det skje at disse artene noen ganger landes som bifangst.
Det er viktig at fiskekjøpere og kunder kjenner til hvilke
arter som er rødlistet (Artsdatabanken 2021). Vi har for eksempel tre-fire
uerarter i norske farvann, men bare én av disse er rødlistet. Det samme gjelder
for samlebetegnelsen skater og haier, her er det også flere arter som ikke er
rødlistet. Men hvis du som kunde ser en rødlistet art i fiskedisken på din
lokale dagligvarebutikk, kan du likevel kjøpe den med god samvittighet.
Vi
mener at du kan føle deg trygg på at det dreier seg om en særs dyrebar, men
uunngåelig ikke-levedyktig bifangst som ikke må gjemmes eller kastes. Derfor er
det også viktig at fiskehandleren merker fisken godt slik at du som forbruker
kan føle deg trygg på at det er snakk om en korrekt rapportert bifangst.
Du hjelper både forskere og artene
For hvis du kjøper en rar bifangst-fisk i fiskedisken, så
hjelper du også oss forskere og til syvende og sist arten. Da blir arten nemlig
mer verdifull og interessant for fiskeren å gjenoppbygge. Da øker også sjansen
for at fiskerne rapporterer bifangsten korrekt, som igjen gir oss enda bedre
data på disse artene – hvorav noen av dem er rødlistede.
Hvis all bifangst
kommer med i landingsstatistikken (Fiskeridirektoratet), sitter vi på mye
bedre data og kunnskap om disse artene. Og det gjør oss i stand til å beskytte dem
enda bedre, og hindre fiskere fra å «satse» på bifangst av rødlistede arter som
kan gi høy avkastning.
Ved
riktig rapportering kan vi finne ut om det er spesielle områder, tider eller
redskaper der ulike livsstadier av arten forekommer hyppig, og vurdere effekter
av sterkere vern gjennom ulike typer fiskerireguleringer som blant annet
stenging av fiskefelt og strengere bifangstreguleringer.
Vanlig uer og blålange er to eksempler på rødlistede arter i norske
farvann (Artsdatabanken 2021). Norske fiskere fisker mellom 5000-6000 tonn
vanlig uer (ICES 2023a) og mellom 200-300 tonn blålange hvert år (ICES 2023b).
Dette er mer enn anbefalt, men siden reguleringene ikke har blitt endret de
siste årene, så kan økte bifangster også være et tegn på større forekomster og
en bedre bestandssituasjon.
Annonse
Dersom slike store bifangster ikke blir korrekt
rapportert vil vi forskere ikke være i stand til å vurdere bestandsutviklingen når
vi mangler gode toktdata. Og de som taper på det, er til syvende og sist mange
fiskebestander langs norskekysten. Også de rødlistede artene.
Aspelund, MH (2023). The
Biological Potential for Sustainable Utilisation of Bycatch Species in
Norwegian Fisheries. Master of Science in Biology - Fisheries Biology and
Management. University of Bergen, June 2023. 74 pp.
Clegg T and Williams T (2020)
Monitoring bycatches in Norwegian fisheries—species registered by the Norwegian
Reference Fleet 2015–2018. Report 2020-8. Institute of Marine Research, Bergen,
Norway.
Hatlebrekke HH, Gundersen S, Nedreaas
K, Vølstad JH and Kolding J (2021). The Coastal Reference Fleet 2007-2019. Fleet
composition, fishing effort and contributions to science. Rapport fra
havforskningen 2021-52 ISSN: 1893-4536.
ICES. 2023b. Working Group on
the Biology and Assessment of Deep-sea Fisheries Resources (WGDEEP). ICES
Scientific Reports 5:43. 1362pp. https://doi.org/10.17895/ices.pub.22691596
Wienerroither R, Hesthagen T, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske
P, Lynghammar A, Nedreaas K, Straube N (2021). Artsgruppeomtale fisker (Myxini,
Petromyzontiformes, Chondrichthyes, Osteichthyes).
Norsk rødliste for arter
2021. Artsdatabanken.
https://www.artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/Artsgruppene/Fisker
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?