Samtidig som miljøtrusselen er overhengende, er havet også en kilde til økonomisk aktivitet, med et stort potensial som bærekraftig matfat for en økende befolkning. 70 prosent av jordens overflate er hav.

Strengt tatt bor vi på en havklode, ikke en jordklode. Derfor må forskning og politikk rettes inn både for å motvirke miljøskader og for å utvikle nye løsninger slik at vi kan nyttiggjøre oss havets ressurser. Men det haster: Nye rapporter, fra FNs klimapanel og Naturpanelet, er dessverre dyster lesning.

Norge er en stormakt innen havforskning

Behovet for politisk vilje og internasjonale løsninger er stort, men vi har også et behov for mer kunnskap. Lille Norge er en stormakt innen havforskning. Vi er ettertraktede partnere i internasjonalt forskningssamarbeid og mange ønsker å lære av vår kunnskapsbasert havforvaltning.

Norge er også en polarforskningsnasjon. Ti norske forskningsinstitusjoner har gått sammen for å studere komplekse sammenhenger i det nordlige Barentshavet. «Arven etter Nansen» er Norges største marine forskningsprosjekt med et budsjett på 740 millioner kroner.

Havet er en del av klimaløsningen

Havet kan bidra med drøyt 20 prosent av utslippskuttene i et 1,5-graders scenario fordelt på fem hovedområder: fornybar offshore energi, reduserte utslipp i sjøtransport, marinbasert matproduksjon, bevaring av marine økosystemer, havbasert karbonfangst og lagring.

På fire av disse områdene har Norge sterke forskningsmiljøer og et næringsliv som ligger langt framme. Og næringslivet er avgjørende for at satsingen gir suksess.

Karbonlagring, alger, energiproduksjon og nye løsninger i sjøtransport

Listen over presserende forskningsoppgaver er lang. Vi skal jobbe videre med løsninger for lagring av CO2 under havbunnen. Vi ligger langt fremme, og sterke næringslivspartnere står klare med fullskalaprosjekter når finansiering kommer i orden, for eksempel Aker Solutions og Equinor. Nye metoder er også aktuelle over havbunnen. Ved Finnfjord smelteverk ser man nå på løsninger for å bruke mikroalger til å fange CO2 i stor skala.

Vi skal utforske havets potensial for nye produkter. Alger i form av tang og tare kan bli spennende produkter og kanskje bli en vanlig ingrediens i maten vår fortere enn vi aner. Her må vi vite mer om næringsstoffer og dyrking, samtidig som vi må utvikle høstingsmetoder, ikke minst i samarbeid med interesserte bedrifter, for eksempel Kristiansundsbedriften Møre Maritime, som utvikler spesialtegnede skip for innhøsting.

Vi skal utforske nye løsninger for energiproduksjon. Vi har kommet langt når det gjelder havvindmøller og venter nå på et gjennombrudd for implementeringen i stor målestokk.

Som en ledende sjøfartsnasjon har vi et særlig ansvar for å jobbe med utslippsreduksjoner og nye løsninger innenfor sjøtransport. Også her har vi fremragende forskningsmiljøer og en sterk næringssektor.

Havet vi trenger for fremtiden vi ønsker

Vi trenger mye mer kunnskap om havet. 80 prosent av verdenshavene er ikke kartlagt med moderne teknologisk utstyr. Ny teknologi gjør at vi ved hjelp av undervannsdroner kan kartlegge havbunnen kontinuerlig og i en skala vi aldri tidligere har sett. I Norge jobber blant annet forskere ved NTNU i tett samarbeid med bedriften Blueye Robotics for å utvikle teknologien.

I 2018 investerte Forskningsrådet 1,8 milliarder kroner i havrelatert forskning og utvikling. Vi har etablert et havsekretariat som skal ivareta den nasjonale koordineringen av havforskningstiåret. Havforskningstiårets motto er «Havet vi trenger for fremtiden vi ønsker». Norge har lange tradisjoner som maritim nasjon, men kanskje har vi bare så vidt sett begynnelsen på hva havet kan tilby oss ved bærekraftig bruk.