La oss ta for oss en tenkt person, Olsen. Han er 180 cm høy. La oss nå anta at han et år måler høyden sin ved bruk av en målestav som stadig krymper. I løpet av året krymper den to prosent. Da vil Olsens målinger vise 3,6 centimeter mer ved årets slutt enn dets begynnelse. Han vet samtidig at han har sluttet å vokse for lenge siden.

Vil noen da påstå at Olsen har vokst 3,6 cm i løpet av året? Svaret er definitivt nei. Ingen vil være i nærheten av å påstå noe slikt. Alle vil si at man da må korrigere måleverdiene ut fra inflasjonen. Årsaken til at dette er så selvfølgelig for alle er at vi nå diskuterer noe som ligger innenfor fysikken. Og fysikken er en eksakt vitenskap.

Men i økonomien er forholdet et annet. Der er en av måleenhetene en krone. Verdien av en krone er ikke konstant. Den reduseres vanligvis, og oppfører seg da helt tilsvarende en målestav som krymper.

Et skremmende eksempel: Beregning av skatt på kapitalinntekt

La oss betrakte 100 kroner av Olsens sparepenger, som han har i banken. La oss først ta en situasjon med et mer normalt rentenivå enn i dag, der renten er 3 prosent og inflasjonen 2,5 prosent. Da er den renteinntekten som blir registrert av skattemyndighetene 3 kroner. Men dette er ikke hans reelle inntekt, fordi den er et resultat av måling med en målestav som krymper. Hans reelle inntekt er ikke mer enn 0,5 kroner. Den registrerte inntekten er altså 6 ganger større enn den reelle inntekten. Den offisielle skatteprosenten for renteinntekt er 22 prosent. Men den reelle skatteprosenten er 6 ganger dette, nemlig 132 prosent.

Ved å regne på hva den reelle skatteprosenten blir for andre bankrenter, finner vi noe bemerkelsesverdig, nemlig at den øker med synkende rente. Ved en rente lik inflasjonen vil den reelle skatteprosenten være uendelig stor.

Ved enda lavere renter enn dette, som er det vanlige i dag, blir den reelle skatteprosenten negativ: Man har et tap før skatt, men må likevel betale skatt.

Tapere og vinnere

Det som nå er beskrevet, dokumenterer en stor urettferdighet. Taperne er de som har nedbetalt boliggjelden og har sparepenger. Jo lavere rente, jo mer taper man. Hvis man har formuesskatt, kommer dette i tillegg. Det blir et stort tapsprosjekt å spare til sin alderdom.

Vinnerne er folk med boliglån. For dem virker ordningen motsatt av hva den gjør for sparere, idet boliglånsrenter kan trekkes fra på skatten. De tjener like mye på dette som sparere taper.

Samtidig er det klart at det finnes en enkel løsning på problemet, nemlig å inflasjonsjustere kapitalinntekten.

Hvorfor er det ikke noen debatt om dette?

Jeg har i løpet av mitt liv ennå ikke sett noen debatt i presse eller media om det som nå er omtalt. Det er høyst merkelig, tatt i betraktning at det er så mange som taper grovt på ordningen. Hva kan grunnen være?

Jeg har diskutert saken med mange, inkludert representanter for Finansdepartementet. Mitt klare inntrykk er at folk flest er blitt vant til å bruke en krone på samme måte som målenheter som er konstante (for eksempel meter, gram, time, etc.). De er ikke bevisst at de da gjør en feil.

Riktignok er det i befolkningen en viss forståelse for at inflasjonen må tas i betraktning i mange sammenhenger. For eksempel snakker man i lønnsforhandlinger ofte om reallønnsvekst (lønnsvekst korrigert for inflasjon). Og i boligmarkedet snakker man noen ganger om realprisvekst (prisvekst korrigert for inflasjon). Men når det kommer til konkrete regnestykker, ser det ut til at en krone konsekvent behandles som en konstant størrelse.

Hva med å innføre en ny måleenhet, som er konstant?

Det grunnleggende problemet er at vi har å gjøre med en måleenhet som forandrer seg, mens den behandles som om den skulle vært konstant. Jeg tviler på at det vil være særlig fruktbart å prøve å endre dette forholdet, fordi tankemønsteret er så inngrodd. Mitt forslag er isteden at det innføres en ny måleenhet som er konstant. Da vil man kunne bruke innarbeidete tankemønstre, men samtidig få riktige resultater.

Den nye målenheten kan navngis og utformes på ulike måter. Her er en av mange muligheter:

Måleenheten kan angis som: INK (dato). Her står INK for INflasjonsjustert Kroneverdi, og dato er den datoen da den inflasjonsjusterte verdien skal gjelde.

La oss som eksempel ta et produkt som ved slutten av 2019 ble solgt for 100 kroner. Inflasjonen i 2020 var 1,3 prosent. Da vil salgsverdien, omregnet til kroneverdien ved slutten av 2020, være: 101,3 INK (31.12.2020).

Når den nye måleenheten brukes, må det skje en beregning av verdien. Men dette vil ikke være noe praktisk problem, idet datamaskiner brukes i de fleste sammenhenger.

Det tiltaket som er foreslått må initieres av politikere. Det faglige grunnlaget må legges av forskningsmiljøene innenfor økonomi. Jeg spiller herved ballen over til de miljøene.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap