Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Stortingsmelding 47 (2008-2009), også kalt «Samhandlingsreformen», hadde som mål å sikre pasienter rett behandling-på rett sted-til rett tid ved akutt sykdom. Et av initiativene var opprettelsen av kommunale akuttavdelinger (KAD) som alternativ til sykehusinnleggelse, for å sikre akutt syke pasienter dette.

Over ti år senere ble «Tillitsreformen» lansert. Fokus var her på å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne- til rett tid- gjennom å øke tilliten innad i offentlig sektor.

Men hvilken betydning kan tillitt ha i det kunnskapsbaserte arbeidet med å sikre befolkningen gode tjenester -på rett sted- til rett tid?

Politikerinitierte tiltak

«Kunnskapsbasert» innebærer at en utfordring løses med utgangspunkt i forskning, erfaring og bruker/pasientperspektiv. Forskere, klinikere og pasienter er dessverre ikke alltid inkludert i arbeidet med nye reformer.

En kunnskapsoppsummering fra Senter for omsorgsforskning viser at forskerne ofte gjør en tradisjonell evaluering mot slutten av prosjektet eller etter at prosjektet er avsluttet. Også samhandlingsreformen ble gjenstand for en slik forskningsbasert evaluering i 2016.

En av hovedkonklusjonene når det gjaldt KAD var at innføringen har hatt effekter, men at effektene varierer med hvordan tilbudet er organisert. KAD med god tilgang til legetjenester, og for pasientgruppen over 80 år viste størst effekt.

Evalueringen pekte på at tilbudet var relativt tidlig i etableringsfasen, og at det også har vært innkjøringsproblemer.

Konsekvenser av mistillit

Allerede i 2014-15 fant forskere at fastleger manglet tillit til KAD som alternativ til sykehusinnleggelse. Dette handlet om en usikkerhet knyttet til kompetanse, diagnose og om KAD var rett behandlingsnivå. Dette bekreftes i en ny studie blant legevaktsleger fra 2020. 

Det indikerer at seks års erfaring ikke har evnet å skape tillit; «demonstrere pålitelighet, integritet og ærlighet».

Konsekvensene av dette har vært at pasienter med behov for intravenøs behandling eller oksygen har blitt overført til sykehus. Dette er behandlingstiltak som man i dag vil tenke at fint kan gjennomføres i kommunehelsetjenesten.

Manglende tillit hos innleggende leger kan altså fungere som en barriere til nye måter å organisere helsetjenestene på. 

Pasientperspektivet

Dette står i sterk kontrast til pasientperspektivet. Intervjuer med pasienter innlagt på KAD, gjennomført i 2014-15, viste at pasientene opplevde KAD «som et sykehus», at helsepersonellet og behandlingen var det samme som på sykehus. 

Ikke minst opplevde pasientene at de ble møtt som «personer», ikke som «et nummer i rekken»- sammenlignet med tidligere erfaringer fra sykehus. Tilsvarende resultater er også vist fra sykestuene i Finnmark, fra intermediæravdelinger i Trondheim tiår senere, og fra sjukestugu i Hallingdal.

I et forskningsprosjekt har vi undersøkt hvorvidt KAD-tilbudet har like god tjenestekvalitet som sykehus. Resultatene fra de 164 inkluderte pasientene viser at alle utfall, inkludert pasienterfaringer, er like uavhengig behandlingssted.

Hvordan skape tillit til forskning?

Det er over 10 år siden myndighetene besluttet å opprette KAD. For at tilbudet skal benyttes som et reelt alternativ til sykehusinnleggelse er man avhengig av legenes tillit til tilbudet. Pasientene har vist tillit allerede. 

Resultater fra en undersøkelse med rundt 17 000 pasienter innlagt ved KAD over en syv års periode, kan også brukes for å vise at KAD er pålitelig, og at henvisende lege kan ha tillit til dette tilbudet. 

Det avhenger selvsagt av tillit til forskningsresultatene. Samtidig ser vi behovet for en nasjonal utredning med hensyn til hva tilbudet skal være, og hvordan det kan rigges for å være et reelt alternativ til sykehusinnleggelse og ikke et tillegg.

Les også:

Jeg er friskmeldt, men jeg er ikke frisk

Vi trenger en etikk­revolusjon i hjemme­sykepleien